Du er her:


Foto: Kristian S. Aas

- Vanskelige forhold i forhandlingene

- Prosessen i og etter København er den verste FN-prosessen jeg har sett. Den mangler kreativitet, fleksibilitet og tillit, sier Mexicos klimaambassadør Luis Alfonso de Alba. Nå skal han få skuta på rett kjøl, som ansvarlig for å forberede forhandlingene i Cancun i Mexico i desember.

Den meksikanske toppdiplomaten har over 30 år bak seg i FN-systemet, og er håndplukket av vertskapet, den meksikanske regjeringen, til å finne forslag og løsninger som landene kan enes om på klimaforhandlingene i desember. Derfor reiser han nå verden rundt og konsulterer.
- Det er veldig vanskelige forhold, hvis vi tar utgangspunkt i situasjonen etter København. Vi holdt et formøte i Mexico, der de deltakende landene ble enige om et mandat for å utarbeide en ny forhandlingstekst. Denne teksten er nylig lagt frem, og vil forhåpentligvis bli anerkjent som basis for forhandlingene i juni, sier De Alba.

Tett med Danmark
De Alba er ingen miljøaktivist. Han har sin bakgrunn i FN-systemet, og har vært president for FNs menneskerettighetsråd. Han har også arbeidet med spørsmål om våpenhandel, vold, internasjonal kriminalitet og mange andre felter. Nå er det klimaarbeidet som står i fokus.
- Formelt sett er det fortsatt Danmark som har presidentskapet i FNs klimakonvensjon. Derfor samarbeider vi tett med danskene, og de har bedt oss om å utvise lederskap i forkant av forhandlingene som vi skal huse, forteller De Alba.

Reform-nese
De Alba er kjent i FN-systemet som en mann med nese for omstillinger og reformer. Da han ledet menneskerettighetsrådet, ble hele FNs organisasjon på området reformert. Han mener at det også trengs reform innen klimaarbeidet til organisasjonen.
- Klima er ikke lenger bare et miljøspørsmål. Det angår finans, energi, landbruk, utenrikspolitikk og nær sagt alle politiske aspekter. Derfor ønsker vi en videre tilnærming i forhandlingene i Cancun. Før har det alltid vært miljøvernministeren som har ledet forhandlingene. I Mexico blir det utenriksministeren, forteller De Alba.

- De Boer har feilet
Han ønsker å støtte både den formelle forhandlingsprosessen i FNs arbeidsgrupper, samt initiativ som kommer fra andre, og mener det absolutt er mulig å komme frem til håndfaste resultater i år. FNs avtroppende klimasjef Yvo de Boer sa på en pressekonferanse i mai at han så det som svært lite sannsynlig at en avtale kom på plass i Cancun.
- Jeg er ikke glad for hans uttalelser. Yvo de Boer er alt for nær tidspunktet da han skal forlate sin jobb. Og han har feilet, sier De Alba.

Likt, men forskjellig
De Alba tror ikke det viktigste spørsmålet er om det blir en bindende avtale i Cancun eller ikke. Han mener hovedpoenget er å få klarhet i hvilke instrumenter man faktisk trenger.
- Å få til en verdensomspennende avtale som skal erstatte Kyoto er ikke realistisk. Vi trenger en ny avtale der alle behandles ”likt, men forskjellig”, der alle får ansvar, men industriland og utviklingsland behandles noe forskjellig, på grunn av ulike utgangspunkt. I tillegg til dette trenger vi sannsynligvis en særavtale for USA, som er det eneste store industrilandet som står utenfor Kyoto, sier De Alba.
I tillegg mener han det trengs et system for å overvåke utslippene i alle land, samt en felles mal for hvordan disse skal rapporteres. Videre må det kompetanseheving og utvikling av ekspertise til i mange land.
- Prosessen må gi resultater, og ha legitimitet, kapasitet og innsyn. Det er ikke lett, men en konsensusløsning er mulig. Vi har ingen andre valg enn å prøve, sier Mexicos engasjerte klimaambassadør til Natur & miljø.

Mexico i midten
Klimaforhandlingene går nå videre. Etter møtet i Bonn i juni vil det bli holdt to forhandlingsrunder i høst før toppmøtet i Cancun i Mexico i desember. Luis Alfonso de Alba er ansvarlig for at det finnes et grunnlag for forhandlinger når delegatene ankommer Cancun.
- Mexico er midt imellom u- og i-land, vi er ikke bundet opp av medlemskap i overnasjonale organisasjoner, og er en stor og viktig FN-spiller. Det gir oss bedre kort på hånden for å lykkes enn hva Danmark hadde i forkant av København-toppmøtet. Dette er ikke ment som kritikk av det danskene gjorde, det er ikke snakk om å være bedre eller verre enn Danmark, bare annerledes. Så får vi se om det blir en bedre prosess av det, sier De Alba.

Nyheter

Dyrkeprosjektet på Vaterland ble etablert av Helene Gallis i Nabolagshager, på oppdrag fra Bymiljøetaten Foto Monica Løvdahl
BRUK MATVETT

Gallis i eventyrland

27.07.2017

Helene (39) var oppgitt og frustrert over hvor lite som ble gjort for miljøet. Men så oppdaget hun en skjult inngang som viste henne veien til et grønt byliv.

Terje_AsahidakeJapan_Moran_1004953
BRUK MATVETT

— Vi må spise mindre kjøtt

27.07.2017

Snøbrettlegenden Terje Håkonsen er opptatt av hva han putter i kroppen. Han er en av mange som mener det er lurt å spise mindre kjøtt generelt, men også mer bærekraftig kjøtt når man først velger det.

Stortinget,_Oslo,_Norway_(cropped) Foto Stortinget

Hvem skal få din stemme?

27.07.2017

Lofoten med oljeplattformer, vernede elver lagt i rør, tidenes ulveslakt og økte klimagassutslipp? Eller skal vi endelig komme i gang med det grønne skiftet? Hva som skjer de fire neste årene avgjøres av hva du stemmer ved høstens valg.

DSC_2148

Hva er det med Silje Ask Lundberg?

24.05.2017

Hva er det med havet? Hva er det med Lofoten, Vesterålen og Senja? Hva er det med Silje Ask Lundberg, som får Norges eldste miljøorganisasjon til å reise seg i stående applaus?

DSC_2540

Havets Røst

10.05.2017

Du kan ikke forstå det uten å ha vært der. Uten å ha sett fiskerne, som rolig går langs kaiene i røde og blå kjeledresser, uten å ha hørt skrikene fra tusenvis av krykkjer, kjent lukten av torsk som tørker. Og du forstår det nok ikke helt, da heller. Men det du forstår, er at for folk på Røst er havet alt.

IStock_76607555_XLARGE Foto Jezperklauzen Istockphoto

Se tosken, se torsken

24.04.2017 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Har du hørt historien om de tre små fisk … Ja, du har kanskje hørt at de endte sine liv i en fiskehandlers disk. Men visste du at kysttorsken er kjempeviktig for livet langs norskekysten

DSC_2672

Strender fulle av plast

14.04.2017

Plastforsøpling er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Det har Kystlotteriet og elevene på Glemmen videregående skole tenkt å gjøre noe med.

Kjøttmeis 8 foto Jean-Daniel Echenard CC

Spiser kilovis av insekter

24.02.2017 | Sist oppdatert: 16.05.2020

Gjett hvordan hagen, parken eller skogen din ville sett ut uten kjøttmeis og andre småfugler! De ville blitt invadert av insekter.

Eibe_2009

Den gir oss alt vi har

19.01.2017

Alt vi har, stammer fra naturen. Den gir oss ressursene vi trenger for å leve, utvikle oss, bygge og bo. Den gir oss livsnødvendigheter som ren luft, rent vann og mat. Den gir oss grunnlaget for vår industri, vår produksjon og vårt forbruk. Så hvorfor tenker vi ikke mer på hva naturen faktisk gir oss? Og hvorfor tar vi ikke bedre vare på den?

DSC_1571

Smir så det holder

05.01.2017

Det er nesten magisk. En smed kjenner stålets hemmelighet og kan fikse det meste som er laget av metall. Men nå er hemmeligheten deres «stjålet» – og misbrukt på det groveste.

E6T43R Foto Nature Photographers Ltd  Alamy Stock Photo

Nattens effektive myggjeger

24.11.2016 | Sist oppdatert: 24.04.2017

Hver flaggermus fanger mellom tusenvis av mygg og andre insekter hvert døgn. Når du går og legger deg, flyr de skrikende ut i natten på jakt. Men du kan ikke høre dem.

Viser fra 109 til 120 av totalt 397 artikler

Relaterte tema