Du er her:


Foto: Kristian S. Aas

- Vanskelige forhold i forhandlingene

- Prosessen i og etter København er den verste FN-prosessen jeg har sett. Den mangler kreativitet, fleksibilitet og tillit, sier Mexicos klimaambassadør Luis Alfonso de Alba. Nå skal han få skuta på rett kjøl, som ansvarlig for å forberede forhandlingene i Cancun i Mexico i desember.

Den meksikanske toppdiplomaten har over 30 år bak seg i FN-systemet, og er håndplukket av vertskapet, den meksikanske regjeringen, til å finne forslag og løsninger som landene kan enes om på klimaforhandlingene i desember. Derfor reiser han nå verden rundt og konsulterer.
- Det er veldig vanskelige forhold, hvis vi tar utgangspunkt i situasjonen etter København. Vi holdt et formøte i Mexico, der de deltakende landene ble enige om et mandat for å utarbeide en ny forhandlingstekst. Denne teksten er nylig lagt frem, og vil forhåpentligvis bli anerkjent som basis for forhandlingene i juni, sier De Alba.

Tett med Danmark
De Alba er ingen miljøaktivist. Han har sin bakgrunn i FN-systemet, og har vært president for FNs menneskerettighetsråd. Han har også arbeidet med spørsmål om våpenhandel, vold, internasjonal kriminalitet og mange andre felter. Nå er det klimaarbeidet som står i fokus.
- Formelt sett er det fortsatt Danmark som har presidentskapet i FNs klimakonvensjon. Derfor samarbeider vi tett med danskene, og de har bedt oss om å utvise lederskap i forkant av forhandlingene som vi skal huse, forteller De Alba.

Reform-nese
De Alba er kjent i FN-systemet som en mann med nese for omstillinger og reformer. Da han ledet menneskerettighetsrådet, ble hele FNs organisasjon på området reformert. Han mener at det også trengs reform innen klimaarbeidet til organisasjonen.
- Klima er ikke lenger bare et miljøspørsmål. Det angår finans, energi, landbruk, utenrikspolitikk og nær sagt alle politiske aspekter. Derfor ønsker vi en videre tilnærming i forhandlingene i Cancun. Før har det alltid vært miljøvernministeren som har ledet forhandlingene. I Mexico blir det utenriksministeren, forteller De Alba.

- De Boer har feilet
Han ønsker å støtte både den formelle forhandlingsprosessen i FNs arbeidsgrupper, samt initiativ som kommer fra andre, og mener det absolutt er mulig å komme frem til håndfaste resultater i år. FNs avtroppende klimasjef Yvo de Boer sa på en pressekonferanse i mai at han så det som svært lite sannsynlig at en avtale kom på plass i Cancun.
- Jeg er ikke glad for hans uttalelser. Yvo de Boer er alt for nær tidspunktet da han skal forlate sin jobb. Og han har feilet, sier De Alba.

Likt, men forskjellig
De Alba tror ikke det viktigste spørsmålet er om det blir en bindende avtale i Cancun eller ikke. Han mener hovedpoenget er å få klarhet i hvilke instrumenter man faktisk trenger.
- Å få til en verdensomspennende avtale som skal erstatte Kyoto er ikke realistisk. Vi trenger en ny avtale der alle behandles ”likt, men forskjellig”, der alle får ansvar, men industriland og utviklingsland behandles noe forskjellig, på grunn av ulike utgangspunkt. I tillegg til dette trenger vi sannsynligvis en særavtale for USA, som er det eneste store industrilandet som står utenfor Kyoto, sier De Alba.
I tillegg mener han det trengs et system for å overvåke utslippene i alle land, samt en felles mal for hvordan disse skal rapporteres. Videre må det kompetanseheving og utvikling av ekspertise til i mange land.
- Prosessen må gi resultater, og ha legitimitet, kapasitet og innsyn. Det er ikke lett, men en konsensusløsning er mulig. Vi har ingen andre valg enn å prøve, sier Mexicos engasjerte klimaambassadør til Natur & miljø.

Mexico i midten
Klimaforhandlingene går nå videre. Etter møtet i Bonn i juni vil det bli holdt to forhandlingsrunder i høst før toppmøtet i Cancun i Mexico i desember. Luis Alfonso de Alba er ansvarlig for at det finnes et grunnlag for forhandlinger når delegatene ankommer Cancun.
- Mexico er midt imellom u- og i-land, vi er ikke bundet opp av medlemskap i overnasjonale organisasjoner, og er en stor og viktig FN-spiller. Det gir oss bedre kort på hånden for å lykkes enn hva Danmark hadde i forkant av København-toppmøtet. Dette er ikke ment som kritikk av det danskene gjorde, det er ikke snakk om å være bedre eller verre enn Danmark, bare annerledes. Så får vi se om det blir en bedre prosess av det, sier De Alba.

Nyheter

IStock-1132370423 Foto Istockphoto

Ulovlig fiske ute av kontroll

16.12.2020

Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.

Hav redusert foto alekseystemmer Istockphoto

En annen historie om havet

09.12.2020

Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.

DSC_6483

Historisk klimastrid i Høyesterett

30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020

Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.

Klokke på Aker brygge red foto AleksandarGeorgiev istockphoto

Klokken tikker for Oslofjorden

17.11.2020

For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Viser fra 25 til 36 av totalt 397 artikler

Relaterte tema