Du er her:


Foto: Kristian S. Aas

- Vanskelige forhold i forhandlingene

- Prosessen i og etter København er den verste FN-prosessen jeg har sett. Den mangler kreativitet, fleksibilitet og tillit, sier Mexicos klimaambassadør Luis Alfonso de Alba. Nå skal han få skuta på rett kjøl, som ansvarlig for å forberede forhandlingene i Cancun i Mexico i desember.

Den meksikanske toppdiplomaten har over 30 år bak seg i FN-systemet, og er håndplukket av vertskapet, den meksikanske regjeringen, til å finne forslag og løsninger som landene kan enes om på klimaforhandlingene i desember. Derfor reiser han nå verden rundt og konsulterer.
- Det er veldig vanskelige forhold, hvis vi tar utgangspunkt i situasjonen etter København. Vi holdt et formøte i Mexico, der de deltakende landene ble enige om et mandat for å utarbeide en ny forhandlingstekst. Denne teksten er nylig lagt frem, og vil forhåpentligvis bli anerkjent som basis for forhandlingene i juni, sier De Alba.

Tett med Danmark
De Alba er ingen miljøaktivist. Han har sin bakgrunn i FN-systemet, og har vært president for FNs menneskerettighetsråd. Han har også arbeidet med spørsmål om våpenhandel, vold, internasjonal kriminalitet og mange andre felter. Nå er det klimaarbeidet som står i fokus.
- Formelt sett er det fortsatt Danmark som har presidentskapet i FNs klimakonvensjon. Derfor samarbeider vi tett med danskene, og de har bedt oss om å utvise lederskap i forkant av forhandlingene som vi skal huse, forteller De Alba.

Reform-nese
De Alba er kjent i FN-systemet som en mann med nese for omstillinger og reformer. Da han ledet menneskerettighetsrådet, ble hele FNs organisasjon på området reformert. Han mener at det også trengs reform innen klimaarbeidet til organisasjonen.
- Klima er ikke lenger bare et miljøspørsmål. Det angår finans, energi, landbruk, utenrikspolitikk og nær sagt alle politiske aspekter. Derfor ønsker vi en videre tilnærming i forhandlingene i Cancun. Før har det alltid vært miljøvernministeren som har ledet forhandlingene. I Mexico blir det utenriksministeren, forteller De Alba.

- De Boer har feilet
Han ønsker å støtte både den formelle forhandlingsprosessen i FNs arbeidsgrupper, samt initiativ som kommer fra andre, og mener det absolutt er mulig å komme frem til håndfaste resultater i år. FNs avtroppende klimasjef Yvo de Boer sa på en pressekonferanse i mai at han så det som svært lite sannsynlig at en avtale kom på plass i Cancun.
- Jeg er ikke glad for hans uttalelser. Yvo de Boer er alt for nær tidspunktet da han skal forlate sin jobb. Og han har feilet, sier De Alba.

Likt, men forskjellig
De Alba tror ikke det viktigste spørsmålet er om det blir en bindende avtale i Cancun eller ikke. Han mener hovedpoenget er å få klarhet i hvilke instrumenter man faktisk trenger.
- Å få til en verdensomspennende avtale som skal erstatte Kyoto er ikke realistisk. Vi trenger en ny avtale der alle behandles ”likt, men forskjellig”, der alle får ansvar, men industriland og utviklingsland behandles noe forskjellig, på grunn av ulike utgangspunkt. I tillegg til dette trenger vi sannsynligvis en særavtale for USA, som er det eneste store industrilandet som står utenfor Kyoto, sier De Alba.
I tillegg mener han det trengs et system for å overvåke utslippene i alle land, samt en felles mal for hvordan disse skal rapporteres. Videre må det kompetanseheving og utvikling av ekspertise til i mange land.
- Prosessen må gi resultater, og ha legitimitet, kapasitet og innsyn. Det er ikke lett, men en konsensusløsning er mulig. Vi har ingen andre valg enn å prøve, sier Mexicos engasjerte klimaambassadør til Natur & miljø.

Mexico i midten
Klimaforhandlingene går nå videre. Etter møtet i Bonn i juni vil det bli holdt to forhandlingsrunder i høst før toppmøtet i Cancun i Mexico i desember. Luis Alfonso de Alba er ansvarlig for at det finnes et grunnlag for forhandlinger når delegatene ankommer Cancun.
- Mexico er midt imellom u- og i-land, vi er ikke bundet opp av medlemskap i overnasjonale organisasjoner, og er en stor og viktig FN-spiller. Det gir oss bedre kort på hånden for å lykkes enn hva Danmark hadde i forkant av København-toppmøtet. Dette er ikke ment som kritikk av det danskene gjorde, det er ikke snakk om å være bedre eller verre enn Danmark, bare annerledes. Så får vi se om det blir en bedre prosess av det, sier De Alba.

Nyheter

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019 | Sist oppdatert: 05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Vindkraftverk, Sirdal
Tonstad vindkraftverk, Agder

Sprenger seg vei i ville heier

28.08.2019

Til tross for sterke protester fra lokalbefolkningen pågår nå byggingen av 51 vindturbiner i villmarka, mellom fjell, furuskoger og små vann, ved Tonstad i Agder.

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Viser fra 49 til 60 av totalt 397 artikler

Relaterte tema