Du er her:

Statoils Troll A-plattform som utvinner naturgass fra Trollfeltet i Nordsjøen.

Statoils Troll A-plattform som utvinner naturgass fra Trollfeltet i Nordsjøen. Foto: Harald Pettersen/Statoil

Vår olje og vår makt

Olje står for drøye 40 prosent av verdens energiforbruk. Kull står for like mye. Dette er ressurser som det har tatt millioner av år for jorda å skape. Nå svir vi dem av i løpet av en hundreårsperiode.

Verdens politikere har tatt på seg et mål om å holde temperaturstigningen på jorda under 2 grader. Ifølge forskere tilknyttet FNs klimapanel kan vi slippe ut 565 gigatonn med karbondioksid i lufta, og fortsatt ha et håp om å klare det målet. Med dagens utslipp, og gjeldende utslippsvekst, vil det ta 16 år.

- Oljen er under bakken, men likevel tatt opp
Den kjente journalisten og miljøforkjemperen Bill McKibben leder organisasjonen 350.org, som kjemper for å redusere karbondioksidnivået i lufta til 350 milliondeler, den konsentrasjonen som forskere mener representerer en trygghet for at klimaendringene ikke skal komme ut av kontroll. I dag er det på 396. McKibben skrev i 2012 en artikkel i magasinet Rolling Stone, der han presenterte det "mest skremmende tallet om klima", som han selv sa det: 2795 gigatonn. Det er den mengden karbondioksid som vil slippe ut hvis vi brenner all olje, gass og kull som allerede er oppdaget. Vi har altså allerede funnet fem ganger mer olje, gass og kull enn det vi kan bruke hvis klimaet ikke skal løpe løpsk.

- Ja, dette kullet og denne oljen er fortsatt teknisk sett under bakken. Journalist og miljøforkjemper Bill Mckibben
Journalist og miljøforkjemper Bill Mckibben. Fotograf: Evan Derickson/Wikimedia Commons
Men økonomisk sett er det tatt opp. Det er reflektert i aksjekurser, selskaper låner penger med disse ressursene som sikkerhet, nasjoner baserer sine budsjetter på forventet avkastning av denne oljen, gassen og kullet. Det forklarer hvorfor store oljeselskaper kjemper så hardt for å unngå reguleringer av karbondioksid. Disse reservene er deres egenkapital, de verdiene som gir selskapene deres sin verdi, skrev McKibben.

- Helt unikt
Fire femdeler av olje, gass og kull som allerede er oppdaget, må altså enten bli i jorda, eller utnyttes på en måte som ikke gir utslipp. Hvorfor skal vi da starte oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, i de områdene som Havforskningsinstituttet beskriver slik:

"Lofotområdet er et helt unikt område på grunn av kombinasjonen av stabile og næringsrike hav- og kyststrømmer som kommer opp fra dypet og blandes på grunt vann mellom mange øyer. Her skapes grunnlag for en stor biologisk produksjon fra ørsmå planteplankton til store fiskebestander, sjøfugl, hval og mennesker. Alt satt inn i en storslått ramme av bratte fjell, smale sund og idylliske fiskevær."

Ifølge Havforskningsinstituttet passerer 70 prosent av fiskeressursene i Norskehavet og Barentshavet områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i de mest kritiske, tidlige livsfasene når fiskeegg, fiskelarve og yngel er konsentrert i de øvre lag av sjøen.

Mot oljeboring på grunn av økonomi
Da er det naturlig at miljøvernere og fiskere er mot oljeboring. Men politisk redaktør Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv, som ofte har vært positiv til oljenæringen, vil heller ikke åpne områdene nå.

"Veksten i aktiviteten i oljesektoren er så sterk at den skaper problemer for både oljeindustrien og leverandørene. (...) Hverken norsk økonomi eller oljeindustrien trenger høyere aktivitetsnivå. Hvorfor skal vi da krangle om Lofoten nå?" skrev hun i mars. Eivind Reiten, tidligere olje- og energiminister, styreleder i StatoilHydro og konsernsjef i Hydro, mener også at oljen bør bli liggende av økonomiske hensyn.

Men olje- og energiminister Ola Borten Moe mener argumentene om klima, fiskeressurser, miljø og høy aktivitet i oljesektoren ikke holder. Til tross for at både Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet går mot åpning, sier statsråden:

– Etter min mening bekrefter de studiene som er gjort at det ikke er særlige miljømessige forhold som tilsier at vi ikke kan ha petroleumsvirksomhet i området.

Hans eget fagdirektorat, Oljedirektoratet, anbefaler også åpning.

Kan gi oljestopp
Norge skal redusere sine utslipp av klimagasser med 30 prosent innen 2020, ifølge klimamålene vi har meldt inn til FN. To tredeler av kuttene i utslippene skal tas i Norge, ifølge klimaforliket på Stortinget. Olje- og gassvirksomheten er den største utslippskilden i Norge, og da regnes bare utslippene fra produksjonen av oljen og gassen. Utslippene ved bruken, som er langt høyere, tilskrives det landet der energiressursen brukes. EU har nå skissert et mål om 40 prosents kutt i utslippene innen 2030, og FNs klimapanel mener de globale utslippene må reduseres med 85 prosent innen 2050 for at vi skal unngå en global oppvarming på mer enn to grader. Hvis disse utslippsmålene blir fulgt opp, vil det kunne bli dårlig business å sette fornybare fiskeressurser på spill for å utvinne olje som ingen bør bruke.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler