Du er her:

Statoils Troll A-plattform som utvinner naturgass fra Trollfeltet i Nordsjøen.

Statoils Troll A-plattform som utvinner naturgass fra Trollfeltet i Nordsjøen. Foto: Harald Pettersen/Statoil

Vår olje og vår makt

Olje står for drøye 40 prosent av verdens energiforbruk. Kull står for like mye. Dette er ressurser som det har tatt millioner av år for jorda å skape. Nå svir vi dem av i løpet av en hundreårsperiode.

Verdens politikere har tatt på seg et mål om å holde temperaturstigningen på jorda under 2 grader. Ifølge forskere tilknyttet FNs klimapanel kan vi slippe ut 565 gigatonn med karbondioksid i lufta, og fortsatt ha et håp om å klare det målet. Med dagens utslipp, og gjeldende utslippsvekst, vil det ta 16 år.

- Oljen er under bakken, men likevel tatt opp
Den kjente journalisten og miljøforkjemperen Bill McKibben leder organisasjonen 350.org, som kjemper for å redusere karbondioksidnivået i lufta til 350 milliondeler, den konsentrasjonen som forskere mener representerer en trygghet for at klimaendringene ikke skal komme ut av kontroll. I dag er det på 396. McKibben skrev i 2012 en artikkel i magasinet Rolling Stone, der han presenterte det "mest skremmende tallet om klima", som han selv sa det: 2795 gigatonn. Det er den mengden karbondioksid som vil slippe ut hvis vi brenner all olje, gass og kull som allerede er oppdaget. Vi har altså allerede funnet fem ganger mer olje, gass og kull enn det vi kan bruke hvis klimaet ikke skal løpe løpsk.

- Ja, dette kullet og denne oljen er fortsatt teknisk sett under bakken. Journalist og miljøforkjemper Bill Mckibben
Journalist og miljøforkjemper Bill Mckibben. Fotograf: Evan Derickson/Wikimedia Commons
Men økonomisk sett er det tatt opp. Det er reflektert i aksjekurser, selskaper låner penger med disse ressursene som sikkerhet, nasjoner baserer sine budsjetter på forventet avkastning av denne oljen, gassen og kullet. Det forklarer hvorfor store oljeselskaper kjemper så hardt for å unngå reguleringer av karbondioksid. Disse reservene er deres egenkapital, de verdiene som gir selskapene deres sin verdi, skrev McKibben.

- Helt unikt
Fire femdeler av olje, gass og kull som allerede er oppdaget, må altså enten bli i jorda, eller utnyttes på en måte som ikke gir utslipp. Hvorfor skal vi da starte oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, i de områdene som Havforskningsinstituttet beskriver slik:

"Lofotområdet er et helt unikt område på grunn av kombinasjonen av stabile og næringsrike hav- og kyststrømmer som kommer opp fra dypet og blandes på grunt vann mellom mange øyer. Her skapes grunnlag for en stor biologisk produksjon fra ørsmå planteplankton til store fiskebestander, sjøfugl, hval og mennesker. Alt satt inn i en storslått ramme av bratte fjell, smale sund og idylliske fiskevær."

Ifølge Havforskningsinstituttet passerer 70 prosent av fiskeressursene i Norskehavet og Barentshavet områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i de mest kritiske, tidlige livsfasene når fiskeegg, fiskelarve og yngel er konsentrert i de øvre lag av sjøen.

Mot oljeboring på grunn av økonomi
Da er det naturlig at miljøvernere og fiskere er mot oljeboring. Men politisk redaktør Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv, som ofte har vært positiv til oljenæringen, vil heller ikke åpne områdene nå.

"Veksten i aktiviteten i oljesektoren er så sterk at den skaper problemer for både oljeindustrien og leverandørene. (...) Hverken norsk økonomi eller oljeindustrien trenger høyere aktivitetsnivå. Hvorfor skal vi da krangle om Lofoten nå?" skrev hun i mars. Eivind Reiten, tidligere olje- og energiminister, styreleder i StatoilHydro og konsernsjef i Hydro, mener også at oljen bør bli liggende av økonomiske hensyn.

Men olje- og energiminister Ola Borten Moe mener argumentene om klima, fiskeressurser, miljø og høy aktivitet i oljesektoren ikke holder. Til tross for at både Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet går mot åpning, sier statsråden:

– Etter min mening bekrefter de studiene som er gjort at det ikke er særlige miljømessige forhold som tilsier at vi ikke kan ha petroleumsvirksomhet i området.

Hans eget fagdirektorat, Oljedirektoratet, anbefaler også åpning.

Kan gi oljestopp
Norge skal redusere sine utslipp av klimagasser med 30 prosent innen 2020, ifølge klimamålene vi har meldt inn til FN. To tredeler av kuttene i utslippene skal tas i Norge, ifølge klimaforliket på Stortinget. Olje- og gassvirksomheten er den største utslippskilden i Norge, og da regnes bare utslippene fra produksjonen av oljen og gassen. Utslippene ved bruken, som er langt høyere, tilskrives det landet der energiressursen brukes. EU har nå skissert et mål om 40 prosents kutt i utslippene innen 2030, og FNs klimapanel mener de globale utslippene må reduseres med 85 prosent innen 2050 for at vi skal unngå en global oppvarming på mer enn to grader. Hvis disse utslippsmålene blir fulgt opp, vil det kunne bli dårlig business å sette fornybare fiskeressurser på spill for å utvinne olje som ingen bør bruke.

Nyheter

Lysbakken, Støre og Vedum utsnitt Foto TBC
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Dette er miljøsakene Ap, Sp og SV er enige om

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

23.09.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av partiene som nå går i sonderinger om regjeringsmakt, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Viser fra 1 til 12 av totalt 399 artikler