Du er her:

Sundsvollen og kroksund vil bli komplett endret av fire felts motorvei og jernbane. Oversiktsbilde over Kroksund. Her vil jernbanebrua komme nær dagens bru, mens motorveien vil gå på ei buet bru lenger bak i Tyrifjorden. Foto: Kristian Skjellum Aas

Sundsvollen og kroksund vil bli komplett endret av fire felts motorvei og jernbane. Oversiktsbilde over Kroksund. Her vil jernbanebrua komme nær dagens bru, mens motorveien vil gå på ei buet bru lenger bak i Tyrifjorden. Foto: Kristian Skjellum Aas.

Vei og bane gjennom vernet natur

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

– Det er ikke til å tro. Dette er internasjonalt vernede våtmarksområder, gjennom Ramsar-konvensjonen. Så planlegger de vei og jernbane rett gjennom. Dette er et grelt eksempel på at vern ikke har noen betydning i dag, sier Martin Lindal. Han er leder i Naturvernforbundet i Buskerud, og har jobbet med Ringeriksbanen i en årrekke.

– Flyttet dit den ikke bør være
– Det ble jo vedtatt en trasé på begynnelsen av 2000-tallet som også Naturvernforbundet støttet. Vi vil gjerne ha raskere jernbane. Men i løpet av prosessen har traseen blitt flyttet dit den absolutt ikke bør være. Samtidig har man plusset på en firefelts hyttevei til Hallingdal, som vil kreve enda mye mer areal enn jernbanen alene, sier Lindal.

Han foreller at det sjelden er kapasitetsproblemer på veien, annet enn i helgene.

– Jeg har mistanke om at veien er en «hilsen hjem» fra politikere som sanker stemmer i Hallingdal. Hvis det er slik norsk samferdselspolitikk skal styres, blir det dårlig sammenheng i arealplanleggingen, sukker Lindal, som mener en utbedring av eksisterende vei hadde vært nok.

Planlagt i mer enn 100 år
Ringeriksbanen har vært planlagt siden slutten av 1800-tallet. Den vil kutte reisetiden med tog mellom Oslo og Bergen med rundt en time, og gjøre toget mer konkurransedyktig med bil og fly. Derfor har Naturvernforbundet vært grunnleggende positive til banen. I 1992 ble den vedtatt, som en del av Kjell Opseths pakke med tiltak for trafikken mellom Oslo og Bergen. Intensjonen var at banen skulle stå ferdig samtidig med Lærdalstunnelen, i 2000. Men innfløkte diskusjoner om trasévalg, samt større politisk press for vei enn tog, gjorde at banen ble lagt til side. I 2002 vedtok Stortinget en trasé som ville skåne våtmarksområdene ved Hønefoss, og legge banen på østsiden av Steinsfjorden inn til Hønefoss. Naturvernforbundet støttet denne traseen, men lite skjedde.

Image
Motorveien vil krysse Kroksund akkurat her, ved nå nedlagte Rørvik camping. Foto: Kristian Skjellum Aas.

Motorvei over alt
Men med dagens regjering har utbyggingen av samferdselsprosjekter, spesielt motorveier, skutt fart. Ringeriksbanen ble en del av et fellesprosjekt med ny E16 fra Sandvika til Hønefoss, og planleggingen ble samordnet. Til slutt ble det valgt en trasé over Helgelandsmoen og Storelva, som ligger helt i grensa for de internasjonalt vernede våtmarksområdene sør for Hønefoss. Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ble internasjonalt vernet i 1996, og er et svært viktig område for fugler. 235 ulike arter er observert her, og flere vernede arter av planter, amfibier, moser og fisk finnes også i området. Å få en motorvei og jernbane kloss innpå vil forringe verneområdene betydelig.

Bygger firefelts for lav trafikk
– Vi har sendt klager og deltatt i debatten i lokalavisene. Men det er vanskelig å endre trasévalg nå. De fleste partiene var med på denne traséen, fordi de mente fellesprosjektet var eneste mulighet for å få bygd jernbanen. Det er fremdeles Fremskrittspartiet som har styringen på samferdselspolitikken, sier Lindal.

Men Hønefossområdet er ikke det eneste stedet i Norge der motorveiutbygginger kommer i konflikt med viktige naturverdier. Nå planlegges det firefelts motorveier på strekninger med ganske lav trafikk, ned mot 5000 biler daglig. Etter det Natur & miljø kjenner til, er det ingen andre europeiske land som bygger en slik veistandard for så lave trafikktall.

Lågendeltaet under E6-press
Ved Lillehammer er det planlagt at en utvidelse av E6 skal gå tvers gjennom Lågendeltaet naturreservat, vernet i 1990. Naturvernforbundet og andre organisasjoner reagerer sterkt på planene, og en egen vernegruppe, Lågendeltaets venner, er opprettet for å kjempe mot veiplanene.

– Selv et vernet reservat er altså ikke verdt å spare for all framtid – så lenge bilistene kan spare noen minutter. Dette er ett av utallige eksempler på at vi ikke erkjenner naturens egenverdi, sa biolog Dag O. Hessen til Forskning.no om planene. Sør for dette, ved Hamar, er allerede E6 utvidet til fire felt gjennom det vernede våtmarksområdet Åkersvika.

– Miljøskadelig monsterprosjekt
Sør for Bergen vil planene for fjordkryssingsprosjektet Hordfast ødelegge viktige naturverdier på øya Reksteren, samt i Os. Naturvernforbundet Hordaland har foreslått å satse på elektriske ferjer og en moderat utbedring av dagens vei, og å verne naturen der den enorme motorveien skal gå.

– Hordfast er et miljøskadelig monsterprosjekt som ikke bare betyr nedbygging av store, verneverdige og viktige naturverdier, men også en femdobling av biltrafikken, fremholder leder Gabriel Fliflet i Naturvernforbundet Hordaland.

Motorveier i hele landet
I Trøndelag bygges nå E6 ut gjennom Gauldalen på strekningen forbi Søberg, med fylling ut i den vernede elva Gaula. Nord for Trondheim planlegges veien bygd på fylling ved utløpet av Stjørdalselva. Forbi Levanger vil det gå med store mengder matjord. På E16 mellom Kløfta og Kongsvinger ønsker Nye Veier å bygge ny motorvei der det på deler av strekningen allerede er en nybygd motorvei ved siden av. På Sørlandet er det store konflikter om utbygging av E18/E39, både øst og vest for Kristiansand. Det brygger også opp til strid om ny motorvei på riksvei 4 mellom Hadeland og Toten, samt gjennom
Nittedal. Mellom Molde og Ålesund vil Møreaksen påvirke dalfører, strandsone og øysamfunn.

Image
De stille vikene og evjene ved Storelvas utløp i Tyrifjorden får snart selskap av en firefelts motorvei og stambanen fra Oslo til Bergen, hvis politikerne får det som de vil. Bildet er tatt fra Odin camping, noe sør for der elva blir krysset av tog og vei. Foto: Kristian Skjellum Aas.

– Glemmer natur- og klimakrisa
– Regjeringen har tydeligvis glemt at vi står midt i ei naturkrise og klimakrise. Denne transportplanen kommer til å binde opp klimagassutslipp og ødelegge verdifull natur.

Transportplanen må skrotes, og regjeringen må komme tilbake med en ny plan som reduserer bil- og flytrafikk, legger til rette for bedre tog og kollektivtransport i hele landet og satser stort på bærekraftig transport i våre byer og tettsteder, sa Naturvernforbundets tidligere leder Silje Ask Lundberg da Nasjonal transportplan ble lagt frem i vår.

– Det er tydelig at naturvern stort sett brukes i festtaler. Vi trenger jo ikke disse unødvendige motorveiene, sier Martin Lindal i Naturvernforbundet i Buskerud, som fortsatt håper på at traseen for Ringeriksbanen flyttes, og at motorveien skrinlegges.

– Vi kan ikke bygge ned vernet natur for at hytteeiere i Hallingdal skal komme seg raskere på hytta på fredag ettermiddag, avslutter Lindal.

Nyheter

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 85 til 96 av totalt 420 artikler