Du er her:

Sundsvollen og kroksund vil bli komplett endret av fire felts motorvei og jernbane. Oversiktsbilde over Kroksund. Her vil jernbanebrua komme nær dagens bru, mens motorveien vil gå på ei buet bru lenger bak i Tyrifjorden. Foto: Kristian Skjellum Aas

Sundsvollen og kroksund vil bli komplett endret av fire felts motorvei og jernbane. Oversiktsbilde over Kroksund. Her vil jernbanebrua komme nær dagens bru, mens motorveien vil gå på ei buet bru lenger bak i Tyrifjorden. Foto: Kristian Skjellum Aas.

Vei og bane gjennom vernet natur

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

– Det er ikke til å tro. Dette er internasjonalt vernede våtmarksområder, gjennom Ramsar-konvensjonen. Så planlegger de vei og jernbane rett gjennom. Dette er et grelt eksempel på at vern ikke har noen betydning i dag, sier Martin Lindal. Han er leder i Naturvernforbundet i Buskerud, og har jobbet med Ringeriksbanen i en årrekke.

– Flyttet dit den ikke bør være
– Det ble jo vedtatt en trasé på begynnelsen av 2000-tallet som også Naturvernforbundet støttet. Vi vil gjerne ha raskere jernbane. Men i løpet av prosessen har traseen blitt flyttet dit den absolutt ikke bør være. Samtidig har man plusset på en firefelts hyttevei til Hallingdal, som vil kreve enda mye mer areal enn jernbanen alene, sier Lindal.

Han foreller at det sjelden er kapasitetsproblemer på veien, annet enn i helgene.

– Jeg har mistanke om at veien er en «hilsen hjem» fra politikere som sanker stemmer i Hallingdal. Hvis det er slik norsk samferdselspolitikk skal styres, blir det dårlig sammenheng i arealplanleggingen, sukker Lindal, som mener en utbedring av eksisterende vei hadde vært nok.

Planlagt i mer enn 100 år
Ringeriksbanen har vært planlagt siden slutten av 1800-tallet. Den vil kutte reisetiden med tog mellom Oslo og Bergen med rundt en time, og gjøre toget mer konkurransedyktig med bil og fly. Derfor har Naturvernforbundet vært grunnleggende positive til banen. I 1992 ble den vedtatt, som en del av Kjell Opseths pakke med tiltak for trafikken mellom Oslo og Bergen. Intensjonen var at banen skulle stå ferdig samtidig med Lærdalstunnelen, i 2000. Men innfløkte diskusjoner om trasévalg, samt større politisk press for vei enn tog, gjorde at banen ble lagt til side. I 2002 vedtok Stortinget en trasé som ville skåne våtmarksområdene ved Hønefoss, og legge banen på østsiden av Steinsfjorden inn til Hønefoss. Naturvernforbundet støttet denne traseen, men lite skjedde.

Image
Motorveien vil krysse Kroksund akkurat her, ved nå nedlagte Rørvik camping. Foto: Kristian Skjellum Aas.

Motorvei over alt
Men med dagens regjering har utbyggingen av samferdselsprosjekter, spesielt motorveier, skutt fart. Ringeriksbanen ble en del av et fellesprosjekt med ny E16 fra Sandvika til Hønefoss, og planleggingen ble samordnet. Til slutt ble det valgt en trasé over Helgelandsmoen og Storelva, som ligger helt i grensa for de internasjonalt vernede våtmarksområdene sør for Hønefoss. Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem ble internasjonalt vernet i 1996, og er et svært viktig område for fugler. 235 ulike arter er observert her, og flere vernede arter av planter, amfibier, moser og fisk finnes også i området. Å få en motorvei og jernbane kloss innpå vil forringe verneområdene betydelig.

Bygger firefelts for lav trafikk
– Vi har sendt klager og deltatt i debatten i lokalavisene. Men det er vanskelig å endre trasévalg nå. De fleste partiene var med på denne traséen, fordi de mente fellesprosjektet var eneste mulighet for å få bygd jernbanen. Det er fremdeles Fremskrittspartiet som har styringen på samferdselspolitikken, sier Lindal.

Men Hønefossområdet er ikke det eneste stedet i Norge der motorveiutbygginger kommer i konflikt med viktige naturverdier. Nå planlegges det firefelts motorveier på strekninger med ganske lav trafikk, ned mot 5000 biler daglig. Etter det Natur & miljø kjenner til, er det ingen andre europeiske land som bygger en slik veistandard for så lave trafikktall.

Lågendeltaet under E6-press
Ved Lillehammer er det planlagt at en utvidelse av E6 skal gå tvers gjennom Lågendeltaet naturreservat, vernet i 1990. Naturvernforbundet og andre organisasjoner reagerer sterkt på planene, og en egen vernegruppe, Lågendeltaets venner, er opprettet for å kjempe mot veiplanene.

– Selv et vernet reservat er altså ikke verdt å spare for all framtid – så lenge bilistene kan spare noen minutter. Dette er ett av utallige eksempler på at vi ikke erkjenner naturens egenverdi, sa biolog Dag O. Hessen til Forskning.no om planene. Sør for dette, ved Hamar, er allerede E6 utvidet til fire felt gjennom det vernede våtmarksområdet Åkersvika.

– Miljøskadelig monsterprosjekt
Sør for Bergen vil planene for fjordkryssingsprosjektet Hordfast ødelegge viktige naturverdier på øya Reksteren, samt i Os. Naturvernforbundet Hordaland har foreslått å satse på elektriske ferjer og en moderat utbedring av dagens vei, og å verne naturen der den enorme motorveien skal gå.

– Hordfast er et miljøskadelig monsterprosjekt som ikke bare betyr nedbygging av store, verneverdige og viktige naturverdier, men også en femdobling av biltrafikken, fremholder leder Gabriel Fliflet i Naturvernforbundet Hordaland.

Motorveier i hele landet
I Trøndelag bygges nå E6 ut gjennom Gauldalen på strekningen forbi Søberg, med fylling ut i den vernede elva Gaula. Nord for Trondheim planlegges veien bygd på fylling ved utløpet av Stjørdalselva. Forbi Levanger vil det gå med store mengder matjord. På E16 mellom Kløfta og Kongsvinger ønsker Nye Veier å bygge ny motorvei der det på deler av strekningen allerede er en nybygd motorvei ved siden av. På Sørlandet er det store konflikter om utbygging av E18/E39, både øst og vest for Kristiansand. Det brygger også opp til strid om ny motorvei på riksvei 4 mellom Hadeland og Toten, samt gjennom
Nittedal. Mellom Molde og Ålesund vil Møreaksen påvirke dalfører, strandsone og øysamfunn.

Image
De stille vikene og evjene ved Storelvas utløp i Tyrifjorden får snart selskap av en firefelts motorvei og stambanen fra Oslo til Bergen, hvis politikerne får det som de vil. Bildet er tatt fra Odin camping, noe sør for der elva blir krysset av tog og vei. Foto: Kristian Skjellum Aas.

– Glemmer natur- og klimakrisa
– Regjeringen har tydeligvis glemt at vi står midt i ei naturkrise og klimakrise. Denne transportplanen kommer til å binde opp klimagassutslipp og ødelegge verdifull natur.

Transportplanen må skrotes, og regjeringen må komme tilbake med en ny plan som reduserer bil- og flytrafikk, legger til rette for bedre tog og kollektivtransport i hele landet og satser stort på bærekraftig transport i våre byer og tettsteder, sa Naturvernforbundets tidligere leder Silje Ask Lundberg da Nasjonal transportplan ble lagt frem i vår.

– Det er tydelig at naturvern stort sett brukes i festtaler. Vi trenger jo ikke disse unødvendige motorveiene, sier Martin Lindal i Naturvernforbundet i Buskerud, som fortsatt håper på at traseen for Ringeriksbanen flyttes, og at motorveien skrinlegges.

– Vi kan ikke bygge ned vernet natur for at hytteeiere i Hallingdal skal komme seg raskere på hytta på fredag ettermiddag, avslutter Lindal.

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Viser fra 97 til 108 av totalt 420 artikler