Årlig dør 1,9 millioner mennesker av røykgasser fra åpne ildsteder. Når Shantiram Ghimire drar fra Nepal til Togo for å lage ovner, med støtte fra Fredskorpset i Norge, er det for å løse disse helse-, forurensnings- og energiutfordringene i landet.
Da Ghimire i sommer dro til det vestafrikanske landet Togo, var målet å løse flere problemer på en gang. I løpet av det kommende året er målet å lage billige og energieffektive ovner som soter lite. Både i Togo, Nepal og flere andre utviklingsland er det knyttet store helse- og miljøproblemer til matlaging. Mye av maten lages over åpne bål, noe som bruker mye ved og medfører store helseplager.
– I Nepal dør 7500 mennesker hvert år av kullosforgiftning, sier Ghimire.
Mindre avskoging
Ghimire har bygd ovner i hjemlandet Nepal i flere år. Ovnene bygges av leire, og kan derfor lages billig av lokale materialer stort sett over hele verden. Ovnene han bygger er mer effektive, og bruker 25-50 prosent mindre ved enn de som vanligvis brukes i hjemlandet hans.
– Det at ovnene er effektive har åpenbare fordeler. I mange land er avskoging et stort problem, fordi man må bruke veldig mye brensel til matlaging og oppvarming, sier Ghimire.
Han anslår at CO2-utslippene i Nepal har gått ned med 2,5 millioner tonn på grunn av ovnsbyggingsprosjektet. Også luftforurensningen blir mindre og kulloskonsentrasjonen inne i husene blir redusert med 60 prosent.
Tusen nye
Engasjerte ovnsbyggere i Nepal. (Foto: NCDC)
Når Ghimire nå drar til Togo for å utdanne nye ovnsbyggere har han tidligere trent opp rundt tusen andre i Nepal.
– Jeg kan ikke bygge alle ovnene selv, derfor holder jeg kurs slik at andre kan lære det selv og lære det videre til andre, forteller han. Han har gjennomført nesten femti treningsprogrammer som til sammen har utdannet nesten 1000 nye ovnsbyggere.
Han forteller at Nepal er blant de ledende landene i verden på dette området.
Internasjonal interesse
Flere har sett potensialet i rentbrennende ovner. USAs utenriksminister Hillary Clinton har lansert et amerikansk initiativ på 50 millioner dollar for å få ovner til utviklingsland. Hun sa at de ville være med å utvikle flere ovner, slik at de blir tilgjengelig for flere mennesker. Clinton har arbeidet for rentbrennende ovner på flere av sine turer i verden, siden det er positive miljøeffekter, sysselsetter kvinner og løser helseproblemer, skriver nyhetsbyrået Reuters.
Les om Global Alliance for Clean Cookstoves her (ekstern lenke)
Les om Fredskorpset her (ekstern lenke)
Vinn-vinn
Naturvernforbundet ser flere fordeler med utveksling av erfaringer mellom land i sør.
– Erfaringene fra Nepal er svært relevante for Togo, derfor er vi svært glade for at Fredskorpset støtter utvekslingen. Løsninger basert på lokale materialer og overføring av kunnskap er mye bedre enn import, sier Kjersti Album, prosjektleder i Naturvernforbundets internasjonale avdeling.
Og når utvekslingen har positive ringvirkninger for avskoging, klimagassutslipp, kompetanse, energibruk og helse, blir det en vinn-vinn-situasjon.
– Naturvernforbundet har samarbeidet med organisasjonen JVE i Togo i flere år, og Ghimire passer veldig godt inn i arbeidet som gjøres der, sier hun.
Til høsten reiser tre personer på Fredskorps-oppdrag gjennom Naturvernforbundet. En fra Togo til Nepal, en fra Tadsjikistan til Norge, og en fra Norge til Tadsjikistan.
I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?
Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.
Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde.
– Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.
Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?
Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.
Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.
Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?
Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!