Du er her:

Utvidelsen av Midtfjellmosen naturreservat i Aurskog-Høland er blant 29 nye verneområder. Området er fattig og domineres av myr. Det har bare lokale og regionale verneverdier.

Utvidelsen av Midtfjellmosen naturreservat i Aurskog-Høland er blant 29 nye verneområder. Området er fattig og domineres av myr. Det har bare lokale og regionale verneverdier. Foto: Øystein Røsok

Verner fattige skoger

I januar fikk vi 29 nye naturreservater, blant dem vakre Midtfjellmosen i Akershus. Men det er ikke bare rike skoger som vernes. I mange av dem er det langt mellom verneverdiene.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har fått hundre millioner kroner ekstra til skogvern, og 25. januar brukte han en pen slump. Hele 80 kvadratkilometer produktiv skog ble sikret mot hogst. Men er det de beste og mest verdifulle områdene som vernes?

I løpet av de siste ti årene har skogvernet i Norge gått fra å være styrt av myndighetene til en ordning hvor skogeiere selv melder inn områder for vern. Noen av skogene har store verdier, men langt fra alle. På Solhjells siste liste er det ti områder med nasjonale verneverdier. To tredeler har bare lokale eller regionale verdier, noe som betyr at mangfoldet av arter og naturtyper er fattigere. Samtidig ligger en rekke unike skoger med internasjonale verneverdier ubeskyttet. De siste årene er det hogd flere ganger i slike verdifulle gammelskoger.

– Mange viktige områder
Naturvernforbundet hilser Solhjells nye naturreservater velkommen.

– Her er det mange viktige og bra områder, for eksempel Gaupesteinmarka, som Naturvernforbundet i Oslo og Akershus lenge har kjempet for å verne. Det er også veldig positivt at vi har fått utvidet flere naturreservater slik at vi får større sammenhengende områder, sier Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg.

Utelukker ikke aksjoner
Han er glad for Regjeringens satsing, men frykter at de siste unike skogene kan gå tapt fordi man kun satser på frivillig vern.

– Det frivillige skogvernet demper konflikten med skogbruket, men øker konflikten med miljøsiden. Vi kan ikke bare sitte og se på at noen av de mest verdifulle skogene våre hogges bare fordi Regjeringen er redd for konflikt med skogeierne, sier Andersen.

Han utelukker ikke at Naturvernforbundet vil gå til aksjoner hvis unike skoger står i fare.

Tilbyr verdiløse skoger
En fersk rapport fra Biofokus viser at områdene som skogeierne tilbyr til vern har langt lavere verdier enn tidligere. Hele 12,5 prosent av områdene som ble tilbudt i 2011 var helt verdiløse som naturreservater.

Skal mangfoldet i norske skoger sikres må minst 4,6 prosent av de produktive skogene vernes på kort sikt. Da de rødgrønne tok over var 1,4 prosent vernet. Nå har vi kommet opp i 2,7 prosent.

– Når man ikke verner de beste områdene må det vernes mye mer enn 4,6 prosent. Det er mangfoldet av arter og naturtyper som skal tas vare på. Er skogen fattig, må man verne mye større områder, sier Andersen.

Han mener at skogvernet så raskt som mulig må komme opp på ti prosent av den produktive skogen.

Skal verne de beste først
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell sier til Natur & miljø at det er en forutsetning at skogvernarbeidet fanger opp de områdene som har høyest verneverdi. 

– Vi har presisert overfor Direktoratet for naturforvaltning at i køen av områder til frivillig skogvern skal man prioritere områder med høy verneverdi, sier Solhjell.

Det samme gjelder verdifulle områder som står i fare for å bli hogd.

– I noen få tilfeller kan det være en utfordring dersom private skogeiere ikke ønsker å tilby frivillig vern av skog som har store verneverdier, sier Solhjell.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler

Rapporter