Du er her:

Å fiske uer gir god fortjeneste. De siste årene har verdien på uerfisket ligget på rundt seksti millioner kroner i året.

Å fiske uer gir god fortjeneste. De siste årene har verdien på uerfisket ligget på rundt seksti millioner kroner i året. Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Vi spiser de siste uerne

Ueren befinner seg på et historisk lavmål, og bestanden faller raskt. Havforskerne har lenge bedt om full stans i fisket, likevel videreføres overfisket også i 2011. Vi har sett nærmere på dypvannsfisken, som ifølge nordlendinger har hele bibelhistorien i hodet.

Den trives best på dypt vann i nordlige havområder, hvor den holder til blant vakre dypvannskoraller, gjerne på 200 til 400 meters dyp. De fleste har vel sett hvordan trykkforandringer sprenger ut øynene deres når de hales opp fra dypet. Vanlig uer er en utmerket matfisk. Det er en egenskap som har vist seg å være skjebnesvanger for fisken. Aldri tidligere er det registrert en lavere bestand av uer i norske farvann.

Tok 8000 tonn truet uer
– Dagens fiskeri av uer er ikke bærekraftig, slo Havforskningsinstituttet fast i sin tilrådning for fisket i 2010.

Det forhindret ikke at 5000 tonn ble hentet opp av havet i 2010, omtrent samme mengde som de fire siste årene. Tar vi med lillebroren snabeluer i regnestykket, ender vi på 8000 tonn truet uer tatt av norske fiskere. Og fisket fortsetter på samme måte i 2011, trass i nye advarsler fra forskerhold. Under årsmøtet i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) foreslo Norge forbud mot uerfiske. Da forslaget ikke fikk flertall, ble det trukket til fordel for forslaget om å fortsette som før.

– Ikke imponert
Kjell Nedreaas i Havforskningsinstituttet er ikke imponert over den norske forvaltningen av vanlig uer.

– I Norge foregår det fritt fiske på vanlig uer syv måneder i året. Bedre forvaltning er nødvendig hvis vi skal lykkes med å sikre denne arten og få tilbake en normal rekruttering, uttaler Nedreaas i en sak på instituttets nettside.

Tall fra Havforskningsinstituttet viser at Norge og andre land tar ut 15 prosent av bestandens biomasse. Det er tre ganger mer enn man burde ha høstet hvis bestanden var sunn og i god tilstand. Men uerens tilstand er i høyeste grad usunn. Derfor har havforskningen de siste årene bedt om full stans i fisket.

Bør beskyttes
– Bestanden av vanlig uer bør beskyttes så mye som mulig, sier Benjamin Planque i Havforskningsinstituttet.

– Bestandens lave biomasse kombinert med en periode med lav tilvekst er hovedgrunnen til at den er truet, og vi ser ingen tegn til bedring, sier Planque.

Selv om man stanset fisket nå, villedet ta lang tid for uerbestanden å bygge seg opp igjen. Vanlig uer blir svært gammel og gyter ikke før den blir 12-15 år gammel. Det betyr at man tidligst kan vente et oppsving i bestanden elleve år etter at et fiskeforbud innføres.

Rødlisten 2010
Bare på fire år har situasjonen forverret seg for ueren. På rødlisten for 2006 ble den regnet som sårbar. På den nye rødlisten finner vi den som sterkt truet. Endringen i grad av truethet skyldes de siste årenes overfiske.

– Årsklassene det siste tiåret har vært svært svake og blir stadig mindre. Bestanden er derfor svært svak. Denne situasjonen ventes å vedvare i mange år, endatil forverres. Det faktum at det tross den alvorlige bestandssituasjonen fortsatt foregår et direkte fiske etter denne arten forverrer også situasjonen, står det i Artsdatabankens vurdering av arten.

Truet art til middag
Du skal ikke lenger enn til nærmeste fiskedisk for å få fatt i den sterkt truede dypvannsfisken. Uer er tilgjengelig hele året, og den kan både grilles, stekes og kokes.

– Ueren er fast og delikat, en av våre fineste matfisker. (…) Filet av uer er velegnet til mange retter, de kan både kokes, stekes og brukes i gryter og ovnsretter. Uerfilet er også en delikatesse på grillen, står det i en artikkel om tilberedelse av uer hos Aperitif, Nordens største nettsted for mat og drikke.

Bibelhistorie i hodet
I Nord-Norge fortelles det at man kan lese bibelhistorien av bena i fiskens hode.

– Her finner en både piggene til tornekronen, deler av kransen og deler av korset. Ja, på Helgelandskysten påstår de endog at beina kan illustrere hele Jesu lidelseshistorie, står det å lese i bokverket Dyr i Norges natur.

Hva hodet sier om uerens egen lidelseshistorie, vites ikke, men vi antar den ville hatt ett og annet å si om vår fangst om den kunne ytre seg.

Nyheter

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Viser fra 1 til 12 av totalt 417 artikler

Relaterte tema