Du er her:

Å fiske uer gir god fortjeneste. De siste årene har verdien på uerfisket ligget på rundt seksti millioner kroner i året.

Å fiske uer gir god fortjeneste. De siste årene har verdien på uerfisket ligget på rundt seksti millioner kroner i året. Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Vi spiser de siste uerne

Ueren befinner seg på et historisk lavmål, og bestanden faller raskt. Havforskerne har lenge bedt om full stans i fisket, likevel videreføres overfisket også i 2011. Vi har sett nærmere på dypvannsfisken, som ifølge nordlendinger har hele bibelhistorien i hodet.

Den trives best på dypt vann i nordlige havområder, hvor den holder til blant vakre dypvannskoraller, gjerne på 200 til 400 meters dyp. De fleste har vel sett hvordan trykkforandringer sprenger ut øynene deres når de hales opp fra dypet. Vanlig uer er en utmerket matfisk. Det er en egenskap som har vist seg å være skjebnesvanger for fisken. Aldri tidligere er det registrert en lavere bestand av uer i norske farvann.

Tok 8000 tonn truet uer
– Dagens fiskeri av uer er ikke bærekraftig, slo Havforskningsinstituttet fast i sin tilrådning for fisket i 2010.

Det forhindret ikke at 5000 tonn ble hentet opp av havet i 2010, omtrent samme mengde som de fire siste årene. Tar vi med lillebroren snabeluer i regnestykket, ender vi på 8000 tonn truet uer tatt av norske fiskere. Og fisket fortsetter på samme måte i 2011, trass i nye advarsler fra forskerhold. Under årsmøtet i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) foreslo Norge forbud mot uerfiske. Da forslaget ikke fikk flertall, ble det trukket til fordel for forslaget om å fortsette som før.

– Ikke imponert
Kjell Nedreaas i Havforskningsinstituttet er ikke imponert over den norske forvaltningen av vanlig uer.

– I Norge foregår det fritt fiske på vanlig uer syv måneder i året. Bedre forvaltning er nødvendig hvis vi skal lykkes med å sikre denne arten og få tilbake en normal rekruttering, uttaler Nedreaas i en sak på instituttets nettside.

Tall fra Havforskningsinstituttet viser at Norge og andre land tar ut 15 prosent av bestandens biomasse. Det er tre ganger mer enn man burde ha høstet hvis bestanden var sunn og i god tilstand. Men uerens tilstand er i høyeste grad usunn. Derfor har havforskningen de siste årene bedt om full stans i fisket.

Bør beskyttes
– Bestanden av vanlig uer bør beskyttes så mye som mulig, sier Benjamin Planque i Havforskningsinstituttet.

– Bestandens lave biomasse kombinert med en periode med lav tilvekst er hovedgrunnen til at den er truet, og vi ser ingen tegn til bedring, sier Planque.

Selv om man stanset fisket nå, villedet ta lang tid for uerbestanden å bygge seg opp igjen. Vanlig uer blir svært gammel og gyter ikke før den blir 12-15 år gammel. Det betyr at man tidligst kan vente et oppsving i bestanden elleve år etter at et fiskeforbud innføres.

Rødlisten 2010
Bare på fire år har situasjonen forverret seg for ueren. På rødlisten for 2006 ble den regnet som sårbar. På den nye rødlisten finner vi den som sterkt truet. Endringen i grad av truethet skyldes de siste årenes overfiske.

– Årsklassene det siste tiåret har vært svært svake og blir stadig mindre. Bestanden er derfor svært svak. Denne situasjonen ventes å vedvare i mange år, endatil forverres. Det faktum at det tross den alvorlige bestandssituasjonen fortsatt foregår et direkte fiske etter denne arten forverrer også situasjonen, står det i Artsdatabankens vurdering av arten.

Truet art til middag
Du skal ikke lenger enn til nærmeste fiskedisk for å få fatt i den sterkt truede dypvannsfisken. Uer er tilgjengelig hele året, og den kan både grilles, stekes og kokes.

– Ueren er fast og delikat, en av våre fineste matfisker. (…) Filet av uer er velegnet til mange retter, de kan både kokes, stekes og brukes i gryter og ovnsretter. Uerfilet er også en delikatesse på grillen, står det i en artikkel om tilberedelse av uer hos Aperitif, Nordens største nettsted for mat og drikke.

Bibelhistorie i hodet
I Nord-Norge fortelles det at man kan lese bibelhistorien av bena i fiskens hode.

– Her finner en både piggene til tornekronen, deler av kransen og deler av korset. Ja, på Helgelandskysten påstår de endog at beina kan illustrere hele Jesu lidelseshistorie, står det å lese i bokverket Dyr i Norges natur.

Hva hodet sier om uerens egen lidelseshistorie, vites ikke, men vi antar den ville hatt ett og annet å si om vår fangst om den kunne ytre seg.

Nyheter

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Jonas Gahr Støre
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet

27.07.2017

Vil Jonas Gahr Støre lede Norge inn i det grønne skiftet om han blir statsminister? I Natur & miljøs statsministerduell svarer han selv. – Jonas Gahr Støre forsøker å fremstå som en grønn politiker, men overbeviser oss ikke, skriver Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Støres svar.

Erna Solberg
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Erna Solberg, Høyre

27.07.2017

Hva kommer Erna Solberg til å gjøre med miljøet, hvis hun fortsetter som statsminister etter valget? Natur & miljø har utfordret henne til å svare på akkurat det. – Erna Solberg bruker mange fine ord, men kommer med få konkrete tiltak og lite forpliktende politikk, sier Naturvernforbundets miljøpanel i sin bedømmelse av Solbergs svar.

Rasmus Hansson
Natur & miljøs partilederutspørring

Rasmus Hansson, Miljøpartiet De Grønne

27.07.2017

Vil Miljøpartiet De Grønne støtte Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre som statsminister, hvis de får sjansen etter valget 2017? Og hvilke miljøsaker vil de kreve gjennomslag for? Vi har spurt Rasmus Hansson.

Trine Skei Grande
Natur & miljøs partilederutspørring

Trine Skei Grande, Venstre

27.07.2017

Her er miljøkravene Trine Skei Grande og Venstre vil stille for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017.

Knut Arild Hareide
Natur & miljøs partilederutspørring

Knut Arild Hareide, Kristelig Folkeparti

27.07.2017

Hvilken regjering vil egentlig Knut Arild Hareide fra KrF støtte etter valget 2017, og hvilke miljøsaker vil han kreve gjennomslag for? Svarene finner du her.

Bjørnar Moxnes
Natur & miljøs partilederutspørring

Bjørnar Moxnes, Rødt

27.07.2017

Hva vil Bjørnar Moxnes fra Rødt kreve for å støtte en regjering, og vil han støtte Jonas Gahr Støre som statsminister om partiet kommer på Stortinget etter valget 2017? Vi har bedt Moxnes svare.

Trygve Slagsvold Vedum
Natur & miljøs partilederutspørring

Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet

27.07.2017

Les Trygve Slagsvold Vedums og Senterpartiets viktigste miljøkrav for å støtte Jonas Gahr Støre som statsminister etter valget 2017.

Siv Jensen
Natur & miljøs partilederutspørring

Siv Jensen, Fremskrittspartiet

27.07.2017

Hvilken miljøpolitikk står Siv Jensen og Fremskrittspartiet for, og vil hun stille miljøkrav for å støtte Erna Solberg som statsminister etter valget 2017? Her finner du Jensens svar.

Viser fra 109 til 120 av totalt 420 artikler

Relaterte tema