Du er her:

Å fiske uer gir god fortjeneste. De siste årene har verdien på uerfisket ligget på rundt seksti millioner kroner i året.

Å fiske uer gir god fortjeneste. De siste årene har verdien på uerfisket ligget på rundt seksti millioner kroner i året. Foto: MAREANO/Havforskningsinstituttet

Vi spiser de siste uerne

Ueren befinner seg på et historisk lavmål, og bestanden faller raskt. Havforskerne har lenge bedt om full stans i fisket, likevel videreføres overfisket også i 2011. Vi har sett nærmere på dypvannsfisken, som ifølge nordlendinger har hele bibelhistorien i hodet.

Den trives best på dypt vann i nordlige havområder, hvor den holder til blant vakre dypvannskoraller, gjerne på 200 til 400 meters dyp. De fleste har vel sett hvordan trykkforandringer sprenger ut øynene deres når de hales opp fra dypet. Vanlig uer er en utmerket matfisk. Det er en egenskap som har vist seg å være skjebnesvanger for fisken. Aldri tidligere er det registrert en lavere bestand av uer i norske farvann.

Tok 8000 tonn truet uer
– Dagens fiskeri av uer er ikke bærekraftig, slo Havforskningsinstituttet fast i sin tilrådning for fisket i 2010.

Det forhindret ikke at 5000 tonn ble hentet opp av havet i 2010, omtrent samme mengde som de fire siste årene. Tar vi med lillebroren snabeluer i regnestykket, ender vi på 8000 tonn truet uer tatt av norske fiskere. Og fisket fortsetter på samme måte i 2011, trass i nye advarsler fra forskerhold. Under årsmøtet i Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) foreslo Norge forbud mot uerfiske. Da forslaget ikke fikk flertall, ble det trukket til fordel for forslaget om å fortsette som før.

– Ikke imponert
Kjell Nedreaas i Havforskningsinstituttet er ikke imponert over den norske forvaltningen av vanlig uer.

– I Norge foregår det fritt fiske på vanlig uer syv måneder i året. Bedre forvaltning er nødvendig hvis vi skal lykkes med å sikre denne arten og få tilbake en normal rekruttering, uttaler Nedreaas i en sak på instituttets nettside.

Tall fra Havforskningsinstituttet viser at Norge og andre land tar ut 15 prosent av bestandens biomasse. Det er tre ganger mer enn man burde ha høstet hvis bestanden var sunn og i god tilstand. Men uerens tilstand er i høyeste grad usunn. Derfor har havforskningen de siste årene bedt om full stans i fisket.

Bør beskyttes
– Bestanden av vanlig uer bør beskyttes så mye som mulig, sier Benjamin Planque i Havforskningsinstituttet.

– Bestandens lave biomasse kombinert med en periode med lav tilvekst er hovedgrunnen til at den er truet, og vi ser ingen tegn til bedring, sier Planque.

Selv om man stanset fisket nå, villedet ta lang tid for uerbestanden å bygge seg opp igjen. Vanlig uer blir svært gammel og gyter ikke før den blir 12-15 år gammel. Det betyr at man tidligst kan vente et oppsving i bestanden elleve år etter at et fiskeforbud innføres.

Rødlisten 2010
Bare på fire år har situasjonen forverret seg for ueren. På rødlisten for 2006 ble den regnet som sårbar. På den nye rødlisten finner vi den som sterkt truet. Endringen i grad av truethet skyldes de siste årenes overfiske.

– Årsklassene det siste tiåret har vært svært svake og blir stadig mindre. Bestanden er derfor svært svak. Denne situasjonen ventes å vedvare i mange år, endatil forverres. Det faktum at det tross den alvorlige bestandssituasjonen fortsatt foregår et direkte fiske etter denne arten forverrer også situasjonen, står det i Artsdatabankens vurdering av arten.

Truet art til middag
Du skal ikke lenger enn til nærmeste fiskedisk for å få fatt i den sterkt truede dypvannsfisken. Uer er tilgjengelig hele året, og den kan både grilles, stekes og kokes.

– Ueren er fast og delikat, en av våre fineste matfisker. (…) Filet av uer er velegnet til mange retter, de kan både kokes, stekes og brukes i gryter og ovnsretter. Uerfilet er også en delikatesse på grillen, står det i en artikkel om tilberedelse av uer hos Aperitif, Nordens største nettsted for mat og drikke.

Bibelhistorie i hodet
I Nord-Norge fortelles det at man kan lese bibelhistorien av bena i fiskens hode.

– Her finner en både piggene til tornekronen, deler av kransen og deler av korset. Ja, på Helgelandskysten påstår de endog at beina kan illustrere hele Jesu lidelseshistorie, står det å lese i bokverket Dyr i Norges natur.

Hva hodet sier om uerens egen lidelseshistorie, vites ikke, men vi antar den ville hatt ett og annet å si om vår fangst om den kunne ytre seg.

Nyheter

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Viser fra 97 til 108 av totalt 420 artikler

Relaterte tema