Du er her:

Store villmarksområder og urørt natur kommer til å bli utbygd med vindkraft hvis NVEs forslag til rammeplan for vindkraft på land blir vedtatt. Foto: Istockphoto

Store villmarksområder og urørt natur kommer til å bli utbygd med vindkraft hvis NVEs forslag til rammeplan for vindkraft på land blir vedtatt. Foto: Istockphoto.

Vil åpne villmarka for vindkraft

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

Vindkraften er på full fart inn i Norge. Bare i fjor ble åtte nye vindkraftverk åpnet. Ved utgangen av 2018 hadde vi 35 vindkraftverk med til sammen 610 vindturbiner i drift. I et normalår produserer disse turbinene 5,3 terrawattimer (TWh) strøm. Det tilsvarer nesten fire prosent av den samlede energiproduksjonen i Norge. Tretten vindparker er under bygging. Når de settes i drift vil produksjonen bli mer enn doblet. I tillegg er det gitt konsesjon til ytterligere 37 prosjekter. Hvis alle disse kraftverkene settes i drift, øker produksjonen med ytterligere 10,7 TWh.

16 750 km2 åpnes for vindkraft
Og det stanser ikke der. Norge står nå framfor en langt større vindkraftutbygging. På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har NVE pekt ut tretten områder som de mener er best egnet for vindkraft, den såkalte Rammeplanen for vindkraft på land i Norge. Vindkraftområdene er for det meste lagt til beltet mellom kyst og fjell og dekker over 16 750 kvadratkilometer. Alle fylker er berørt, bortsett fra Oslo, Akershus, Oppland og Troms. Det betyr ikke at det er fritt fram for å bygge vindparker i de tretten områdene. Utbyggerne må fortsatt søke om konsesjon. Det betyr heller ikke at det vil bli sagt nei til alle vindkraftanlegg utenfor disse områdene, men det skal være vanskeligere å få konsesjon i et område som ligger utenfor den nasjonale rammen.

Frykter naturødeleggelser
Naturvernforbundet har lenge ment at vi trenger en plan for hvor det skal kunne bygges vindkraft her i landet. På den måten kan man bygge kraftverkene der de er minst til skade for naturen. NVEs forslag til rammeplan er det motsatte.

– NVE har valgt å plassere vindkraften i naturområder med lite inngrep, akkurat der de store naturverdiene våre finnes. I de tretten utvalgte områdene er det mye villmark og urørt natur, hvor det aldri bør bygges vindkraft, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

Han frykter at forslaget til rammeplan for vindkraft i Norge kommer til å få store konsekvenser for norsk natur.

– Hvis dette blir vedtatt, kommer villmarksområdene i Norge til å bli sterkt redusert. Store områder med urørt natur og leveområder for viktige arter vil bli bygd ned og splittet opp, noe som kan føre til utryddelse av arter. Det er slike arealødeleggelser som ifølge naturpanelets nye alarmerende rapport er den største trusselen mot natur og arter, både globalt og nasjonalt, sier Håpnes.

Naturvernforbundet krever nå at mange flere naturverdier må verdsettes langt høyere enn det NVE har lagt til grunn.

– Alle områder med viktige naturverdier samt truede arters levesteder må defineres som nei-områder og fjernes fra rammeplanen. Det må også stilles langt strengere krav til biologiske vurderinger og konsekvensutredninger i vindkraftprosjekter, sier Håpnes.

Naturvernforbundet har lenge etterlyst en utredning av muligheter for bygging av mindre vindkraftanlegg på arealer der naturverdiene allerede er sterkt forringet.

– Det ville også vært mye mer konfliktdempende slik Stortingets ønsket vindkraftplanen skulle være. Det har ikke NVE sett på, og det er for dårlig, sier Håpnes.

– Har balansert ulike hensyn
NVE la fram sitt forslag til Rammeplan for vindkraft 1. april i år. Da sa vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund at NVE har forsøkt å balansere behovet for produksjon av fornybar energi mot hensynet til natur, friluftsliv og andre interesser.

– Det er gode grunner til utbygging av vindkraft i Norge. Hvis vi sammenligner med Tyskland og Danmark, hvor det er bygd veldig mye vindkraft de siste årene, har Norge mange steder 30-40 prosent bedre vindforhold. Men vi har også veldig store natur- og friluftsverdier. Det er ikke en eneste prikk på norgeskartet hvor du kan etablere et vindkraftanlegg uten at det berører en eller annen interesse. Derfor trenger vi en balansering av hensyn, og det tror jeg at arbeidet til NVE kan bidra til, at dette kunnskapsgrunnlaget kan virke konfliktdempende og bidra til en mer nyansert og opplyst debatt, sa Lund.

Han understreket også betydningen av Norges muligheter til å produsere energi uten utslipp av klimagasser.

– Vi kan skape verdier av det som verden kanskje trenger aller mest, nemlig utslippsfri fornybar energi, sa Lund.

– Ikke slik vi løser klimakrisen
Naturvernforbundet mener at NVE bidrar til å stille fornybar energi i et svært dårlig lys ved å legge opp til en storstilt nedbygging av urørt natur.

– Det er veldig uheldig at fornybarsatsingen i Norge kommer så skjevt ut. I vindkraftdebatten blir nå klima og natur aktivt stilt opp som motpoler. Det er det dummeste vi kan gjøre. Vi kan ikke løse klimakrisen ved å øke presset på urørt natur. Det er tragisk at det skjer. Denne konflikten blir kunstig forsterket gjennom dårlige vindkraftprosjekter. Problemet er at NVE nå vil ha utbygging i indrefileten av norsk natur. Det er ganske oppsiktsvekkende at myndighetene legger til rette for at dette skal skje. Fornybarsatsingen må spille på lag med naturen – ikke mot den, sier Håpnes.

Vindkraft i rivende utvikling
Etter at NVE la fram sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft, har det blitt meldt inn en lang rekke prosjekter i de tretten utpekte områdene. Bare i Agder kom det inn seksten nye planer i løpet av den første måneden. Det er ikke uten grunn. Vindkraften er i en rivende utvikling, og det blir stadig billigere å produsere vindkraft i Norge. En utregning NVE har foretatt viser at produksjonskostnaden over levetiden (LCOE) i 2012 var 52 øre per kilowattime. I 2018 var denne kostnaden redusert til 34 øre per kilowattime, og NVE forventer at prisen vil falle med ytterligere sju øre fram mot 2020.

Rammeplanen for vindkraft på land er nå sendt ut på høring med frist til 1. oktober. Går alt etter planen kommer saken til behandling i Stortinget i høst. 

(Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 1-2019, mai 2019)

FAKTA: Rammeplanen for vindkraft på land

■ Peker ut 13 områder som særlig egnet for vindkraft på land i Norge
■ Omfatter 16 750 kvadratkilometer i naturområder
■ Lagd av NVE på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.
■ Høringsfrist 1. oktober 2019.
■ Vedtas av Stortinget til høsten 2019.
■ De 13 områdene:
-Vest-Finnmark, 2400 km2
- Namdal, 3639 km2
- Grenseområdene mellom Trøndelag og Møre, 1360 km2
- Indre Sør-Trøndelag, 1773 km2
- Sunnmøre og Nordfjord, 293 km2
- Sunnfjord og Sogn, 584 km2
- Nordhordaland og Gulen, 375 km2
- Sunnhordaland og Haugalandet, 796 km2
- Vest-Agder og Rogaland, 2530 km2
- Aust-Agder, 1273 km2
- Grenseomr. i Buskerud, Telemark og Vestfold, 475 km2
- Østfold, 258 km2 
- Nedre Hedmark, 994 km2
Kilde: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

 

Nyheter

Champ1

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

DSC_4615

Plast i paradis

30.10.2017

Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.

Erna og Jonas
Natur & miljøs statsministerduell 2017

Hvem er grønnest - Erna eller Jonas?

27.07.2017

Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.

Partilederne samlet uten logo 7 2

Hvor dyrt vil de selge seg?

27.07.2017

Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?

Tema Grønt skifte nett

Åtte trinn til et grønt skifte

27.07.2017

En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!

Viser fra 37 til 48 av totalt 345 artikler