MIKROPLAST
Mest plast fra bildekk
13.04.2018
Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.
Store villmarksområder og urørt natur kommer til å bli utbygd med vindkraft hvis NVEs forslag til rammeplan for vindkraft på land blir vedtatt. Foto: Istockphoto.
Vindkraften er på full fart inn i Norge. Bare i fjor ble åtte nye vindkraftverk åpnet. Ved utgangen av 2018 hadde vi 35 vindkraftverk med til sammen 610 vindturbiner i drift. I et normalår produserer disse turbinene 5,3 terrawattimer (TWh) strøm. Det tilsvarer nesten fire prosent av den samlede energiproduksjonen i Norge. Tretten vindparker er under bygging. Når de settes i drift vil produksjonen bli mer enn doblet. I tillegg er det gitt konsesjon til ytterligere 37 prosjekter. Hvis alle disse kraftverkene settes i drift, øker produksjonen med ytterligere 10,7 TWh.
16 750 km2 åpnes for vindkraft
Og det stanser ikke der. Norge står nå framfor en langt større vindkraftutbygging. På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har NVE pekt ut tretten områder som de mener er best egnet for vindkraft, den såkalte Rammeplanen for vindkraft på land i Norge. Vindkraftområdene er for det meste lagt til beltet mellom kyst og fjell og dekker over 16 750 kvadratkilometer. Alle fylker er berørt, bortsett fra Oslo, Akershus, Oppland og Troms. Det betyr ikke at det er fritt fram for å bygge vindparker i de tretten områdene. Utbyggerne må fortsatt søke om konsesjon. Det betyr heller ikke at det vil bli sagt nei til alle vindkraftanlegg utenfor disse områdene, men det skal være vanskeligere å få konsesjon i et område som ligger utenfor den nasjonale rammen.
Frykter naturødeleggelser
Naturvernforbundet har lenge ment at vi trenger en plan for hvor det skal kunne bygges vindkraft her i landet. På den måten kan man bygge kraftverkene der de er minst til skade for naturen. NVEs forslag til rammeplan er det motsatte.
– NVE har valgt å plassere vindkraften i naturområder med lite inngrep, akkurat der de store naturverdiene våre finnes. I de tretten utvalgte områdene er det mye villmark og urørt natur, hvor det aldri bør bygges vindkraft, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.
Han frykter at forslaget til rammeplan for vindkraft i Norge kommer til å få store konsekvenser for norsk natur.
– Hvis dette blir vedtatt, kommer villmarksområdene i Norge til å bli sterkt redusert. Store områder med urørt natur og leveområder for viktige arter vil bli bygd ned og splittet opp, noe som kan føre til utryddelse av arter. Det er slike arealødeleggelser som ifølge naturpanelets nye alarmerende rapport er den største trusselen mot natur og arter, både globalt og nasjonalt, sier Håpnes.
Naturvernforbundet krever nå at mange flere naturverdier må verdsettes langt høyere enn det NVE har lagt til grunn.
– Alle områder med viktige naturverdier samt truede arters levesteder må defineres som nei-områder og fjernes fra rammeplanen. Det må også stilles langt strengere krav til biologiske vurderinger og konsekvensutredninger i vindkraftprosjekter, sier Håpnes.
Naturvernforbundet har lenge etterlyst en utredning av muligheter for bygging av mindre vindkraftanlegg på arealer der naturverdiene allerede er sterkt forringet.
– Det ville også vært mye mer konfliktdempende slik Stortingets ønsket vindkraftplanen skulle være. Det har ikke NVE sett på, og det er for dårlig, sier Håpnes.
– Har balansert ulike hensyn
NVE la fram sitt forslag til Rammeplan for vindkraft 1. april i år. Da sa vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund at NVE har forsøkt å balansere behovet for produksjon av fornybar energi mot hensynet til natur, friluftsliv og andre interesser.
– Det er gode grunner til utbygging av vindkraft i Norge. Hvis vi sammenligner med Tyskland og Danmark, hvor det er bygd veldig mye vindkraft de siste årene, har Norge mange steder 30-40 prosent bedre vindforhold. Men vi har også veldig store natur- og friluftsverdier. Det er ikke en eneste prikk på norgeskartet hvor du kan etablere et vindkraftanlegg uten at det berører en eller annen interesse. Derfor trenger vi en balansering av hensyn, og det tror jeg at arbeidet til NVE kan bidra til, at dette kunnskapsgrunnlaget kan virke konfliktdempende og bidra til en mer nyansert og opplyst debatt, sa Lund.
Han understreket også betydningen av Norges muligheter til å produsere energi uten utslipp av klimagasser.
– Vi kan skape verdier av det som verden kanskje trenger aller mest, nemlig utslippsfri fornybar energi, sa Lund.
– Ikke slik vi løser klimakrisen
Naturvernforbundet mener at NVE bidrar til å stille fornybar energi i et svært dårlig lys ved å legge opp til en storstilt nedbygging av urørt natur.
– Det er veldig uheldig at fornybarsatsingen i Norge kommer så skjevt ut. I vindkraftdebatten blir nå klima og natur aktivt stilt opp som motpoler. Det er det dummeste vi kan gjøre. Vi kan ikke løse klimakrisen ved å øke presset på urørt natur. Det er tragisk at det skjer. Denne konflikten blir kunstig forsterket gjennom dårlige vindkraftprosjekter. Problemet er at NVE nå vil ha utbygging i indrefileten av norsk natur. Det er ganske oppsiktsvekkende at myndighetene legger til rette for at dette skal skje. Fornybarsatsingen må spille på lag med naturen – ikke mot den, sier Håpnes.
Vindkraft i rivende utvikling
Etter at NVE la fram sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft, har det blitt meldt inn en lang rekke prosjekter i de tretten utpekte områdene. Bare i Agder kom det inn seksten nye planer i løpet av den første måneden. Det er ikke uten grunn. Vindkraften er i en rivende utvikling, og det blir stadig billigere å produsere vindkraft i Norge. En utregning NVE har foretatt viser at produksjonskostnaden over levetiden (LCOE) i 2012 var 52 øre per kilowattime. I 2018 var denne kostnaden redusert til 34 øre per kilowattime, og NVE forventer at prisen vil falle med ytterligere sju øre fram mot 2020.
Rammeplanen for vindkraft på land er nå sendt ut på høring med frist til 1. oktober. Går alt etter planen kommer saken til behandling i Stortinget i høst.
(Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 1-2019, mai 2019)
FAKTA: Rammeplanen for vindkraft på land |
■ Peker ut 13 områder som særlig egnet for vindkraft på land i Norge |
Artikkelen ble sist oppdatert: 02.08.2019
13.04.2018
Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.
07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017
Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.
31.10.2017
Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?
30.10.2017
Millioner av plastkuler ligger strødd på Frierstranda i Telemark. Rett på den andre siden av fjorden ligger Norges største plastfabrikk, INEOS Bamble.
27.08.2017
Jorda står overfor to store miljøproblemer, global oppvarmig og utryddelse av arter og naturtyper, og det begynner å haste med å løse dem.
27.07.2017
Hverken Jonas Gahr Støre (Ap) eller Erna Solberg (H) har planer om å gjennomføre det grønne skiftet de fire neste årene. Begge trenger hjelp av andre partier om miljøpolitikken skal møte klima- og miljøproblemene vi er stilt overfor, ifølge Naturvernforbundets miljøpanel.
27.07.2017
Hverken Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre kommer til makten uten å samarbeide med ett eller flere av de andre partiene. Det kan gi små partier mye makt, men hvor dyrt vil de selge seg, og hvilke miljøkrav vil de stille for å støtte en statsminister?
27.07.2017
En. To. Tre. Fire. Fem. Seks. Sju. Åtte. Det grønne skiftet er bare noen trinn unna. Helga Lerkelund har selv tvilt, men nå er hun overbevist. – Det grønne skiftet er mulig, og det skjer nå!
27.07.2017
Vi kommer ikke utenom det. Skal vi kutte i klimagassutslippene våre, må vi fly mindre.
27.07.2017
Jo da, du kan dra på togferie med unger. Det kan til og med bli gøy!
27.07.2017
Bilen er vår største, dårlige miljøsamvittighet. Alle vet at bilkjøring fører med seg miljøproblemer. Men hva kan vi gjøre med det?
27.07.2017
Maria Andersen smiler der hun sitter med kaffekoppen i hendene. Det er en helt vanlig dag på jobb i midten av januar, og på Sagene i Oslo er gatene dekket av snø og is. Det er skikkelig holkeføre, og folk går i pingvingange bortover fortauene. Men Maria sykler.