Du er her:

- Det er like viktig med økologisk som en økonomisk politikk. Miljø må ligge til grunn i alle sektorer, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

- Det er like viktig med økologisk som en økonomisk politikk. Miljø må ligge til grunn i alle sektorer, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Foto: Kristian Skjellum Aas

Vil måle krefter med oljenæringen

For miljøvernminister Bård Vegar Solhjell er oljenæringen den store hindringen på veien mot et klimavennlig samfunn. Men det er bare et spørsmål om tid, i fremtiden vil Miljøverndepartementet bli like mektig som Finansdepartementet, tror han.

Statsråder fra departementets 40 år lange historie smiler ned mot Bård Vegar Solhjell, der han møter Natur & miljø på sitt kontor, også han 40 år gammel og lettere forkjølet. Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Berntsen, Børge Brende, Knut Arild Hareide, Helen Bjørnøy og … nei, ikke Erik Solheim. Det har ikke kommet opp noe bilde av ham ennå. For få uker siden måtte Solheim forlate dette kontoret, på kort varsel og mot sin vilje. SV ville fornye mannskapet, og Bård Vegar Solhjell ble Norges 18. miljøvernminister.

Regjeringens nummer to
– Hva gjør deg best skikket til å være miljøvernminister?

– Andre får vurdere det …

– Men hvis du skal gjøre det?

 – Jeg er en erfaren politiker som bringer tyngde til departementet med den stillingen jeg har som Regjeringens nummer 2, etter Jens Stoltenberg. Det har Miljøverndepartementet aldri hatt før. Jeg er kunnskapsrik, har evne til å sette meg inn i kompliserte saker og finne gode løsninger på dem. Dessuten er jeg sterkt engasjert i miljøspørsmål.

Erik Solheim la ikke skjul på at han gjerne ville fortsette. Har du merket uro i SV etter at du ble miljøvernminister?

– Nei, jeg føler at jeg har god ryggdekning. Jeg har nesten hatt alle verv i SV og har god støtte i partiet.

Fra mer til bedre
– I din blogg er det mange innlegg om Afghanistan, datalagringsdirektivet og digital innovasjon, men det er lite om miljø. Føler du at du sitter i riktig departement?

– Ja, veldig! Jeg tror ikke det du nevner er helt representativt for bloggen. Det står aller mest om skole og utdanning fra den tiden jeg var utdanningsminister. Da jeg satt i utenrikskomiteen på Stortinget var det naturlig å skrive om Afghanistan. Boken min «Solidaritet på ny: Fra meir til betre» er nok en bedre kilde til hva jeg mener om miljø.

– Fortell mer om det.

– Jeg tror vi i Norge trenger mer kvalitet, ikke flere ting. Naturen setter grenser for hvor mye ressurser vi kan bruke, og avfallet hoper seg opp. Så viser forskning at vi ikke nødvendigvis får det bedre når vi blir rikere. I Norge skal vi være mer opptatt av kvalitative forbedringer.

Klima- og mangfoldsminister
– Hvilke ambisjoner har du som miljøvernminister

– For det første vil jeg vil prøve å være en klimaminister, og jeg har fått en bra start ved å legge frem en klimamelding som jeg er godt fornøyd med. Punkt nummer to på min liste er tap av arter og naturtyper i Norge. Det er et undervurdert miljøproblem. Mange forskere regner det som et vel så stort problem som klimaendringene.

– Klimameldingen kom fort på plass etter at du begynte. Var det din fortjeneste?

– Klimameldingen var jobbet med i lang tid. Veldig mye arbeid var gjort, men de viktigste politiske avklaringene gjensto. Jeg jobbet intenst med det i en måneds tid, etter at jeg ble minister. Slik jeg så det var det viktig å få den lagt frem som fort som mulig, slik at vi kan starte arbeidet med å følge den opp.

Oljenæringen den største utfordringen
– Ja, hvordan har du tenkt å gjøre det?

– Det er et godt spørsmål ... Vi skal jobbe systematisk på alle områder, sammen med de andre departementene. Den største utfordringen er petroleumsnæringen, som står for en stor del av de norske klimautslippene. Dette er en næring med ekstremt store økonomiske interesser, som bidrar med gigantiske summer til statskassen. Den har sterk politisk støtte i tunge miljøer. Der møter du kraftigere motstand enn hva du for eksempel gjør i arbeidet for å bygge ut flere sykkelveier.

– Hvordan vil du møte denne utfordringen?

– Ved å få vedtatt politikk i Regjeringen. Vi økte CO2-avgiften med 200 kroner i klimameldingen, og stadig flere plattformer elektrifiseres. Så vil det være en kontinuerlig diskusjon om utlysning av blokker for utvinning av olje og gass. I Norge må vi også ta en debatt om hvor mye olje og gass vi skal hente opp. Det er en stor debatt, og den vil bare komme hvis folk gir større støtte til partier som mener at Norge bør begrense utvinningen.

Ingen storsatsing på skog
– Du sa at du vil ta vare på mangfoldet. Halvparten av Norges truede arter lever i skogen, og skogforskere slår fast at langt mer skog burde vært vernet. Hva vil du gjøre med det?

– Vi har fått gjennom en del viktig skogvern i ordningen med frivillig vern de siste årene. Vi skal fortsette å verne områder med betydelige naturverdier.

– Norge har bevilget mange milliarder til regnskogen. Nå har Naturvernforbundet bedt om én skogmilliard til norske skoger. Kommer den?

– Å ta vare på regnskog er et ekstremt godt klimatiltak, den har et fantastisk biologisk mangfold og den er livsgrunnlag for mange folk. At vi skal ha en årlig satsing på skogvern i Norge i samme skala som i regnskogen er ikke aktuelt.

– Men vi har et ganske stort etterslep med skogområder som ligger klare til å vernes. Det eneste som mangler er penger!

– Skogvern må veies opp mot alle andre hensyn i statsbudsjettet. Det er riktig at vi har et etterslep, men det er vernet en rekke områder i det siste, så etterslepet er mindre nå. Dette må vi komme tilbake til i forbindelse med neste års statsbudsjett. Skogvern er viktig, men også arealpolitikk på andre områder er avgjørende. Det er summen av mange ulike tiltak som avgjør om vi lykkes med å ta vare på mangfoldet.

Like viktig som Finansdepartementet
– Miljøverndepartementet er 40 år, og når man er i 40-årskrisa endrer man ofte livsstil og begynner med nye oppgave. Hvilken vei går Miljøverndepartementet?

– Miljøverndepartementet har gått fra å være noe smått og lite til å komme i sentrum av debatten. I klimapolitikken legger Miljøverndepartementet premisser, som griper inn i alle sektorer. I fremtiden tror jeg den rollen blir styrket og at Miljøverndepartementet vil få økologisk ansvar for helheten, på samme måte som Finansdepartementet har det økonomisk ansvaret. Miljøverndepartementet har blitt et stort og tungtveiende departement, og jeg tror det vil bli enda tyngre og mer overordnet i tiden som kommer.

Nyheter

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Stemmesedler  foto Kjetil Ree CC BY SA
Naturvernforbundets partiguide 2021

Hvem skal få din stemme?

16.06.2021

Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.

Forsidebildet horisontalt
Naturvernforbundets partiguide 2021

Her er partienes miljøpolitikk

16.06.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Stortinget foto John Lerskau Istockphoto
Naturvernforbundets partiguide 2021

Miljøpolitikken mangler bred oppslutning

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.

Partiguide utsnitt av partitabell

Slik lagde vi partiguiden

16.06.2021

Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.

Arne Næss foto ukjent middels
Arne Næss (1912 - 2009)

— Godt håp for menneskene

19.04.2021

— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.

Longline crew gaff tuna - Hong Chin (c)TMT

Avslører plyndring utenfor kysten av Afrika

29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021

Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.

920080_506745322726523_123802493_o

Superstjerne med tungt miljørulleblad

15.03.2021

Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.

Harbakfjellet vindkraft utsnitt ps foto KAA

Å leve med vindkraft

02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021

Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.

_DSF4668

Siste halvår med Silje

19.02.2021

Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.

Bloom_in_the_Barents_Sea redusert

Det ukjente problemet

29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021

Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?

Tryllestav med stjerner
KRONIKK

Slik pyntes klimautslippene med tallmagi

18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021

Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.

Viser fra 1 til 12 av totalt 387 artikler