Du er her:

- Det er like viktig med økologisk som en økonomisk politikk. Miljø må ligge til grunn i alle sektorer, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

- Det er like viktig med økologisk som en økonomisk politikk. Miljø må ligge til grunn i alle sektorer, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. Foto: Kristian Skjellum Aas

Vil måle krefter med oljenæringen

For miljøvernminister Bård Vegar Solhjell er oljenæringen den store hindringen på veien mot et klimavennlig samfunn. Men det er bare et spørsmål om tid, i fremtiden vil Miljøverndepartementet bli like mektig som Finansdepartementet, tror han.

Statsråder fra departementets 40 år lange historie smiler ned mot Bård Vegar Solhjell, der han møter Natur & miljø på sitt kontor, også han 40 år gammel og lettere forkjølet. Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Berntsen, Børge Brende, Knut Arild Hareide, Helen Bjørnøy og … nei, ikke Erik Solheim. Det har ikke kommet opp noe bilde av ham ennå. For få uker siden måtte Solheim forlate dette kontoret, på kort varsel og mot sin vilje. SV ville fornye mannskapet, og Bård Vegar Solhjell ble Norges 18. miljøvernminister.

Regjeringens nummer to
– Hva gjør deg best skikket til å være miljøvernminister?

– Andre får vurdere det …

– Men hvis du skal gjøre det?

 – Jeg er en erfaren politiker som bringer tyngde til departementet med den stillingen jeg har som Regjeringens nummer 2, etter Jens Stoltenberg. Det har Miljøverndepartementet aldri hatt før. Jeg er kunnskapsrik, har evne til å sette meg inn i kompliserte saker og finne gode løsninger på dem. Dessuten er jeg sterkt engasjert i miljøspørsmål.

Erik Solheim la ikke skjul på at han gjerne ville fortsette. Har du merket uro i SV etter at du ble miljøvernminister?

– Nei, jeg føler at jeg har god ryggdekning. Jeg har nesten hatt alle verv i SV og har god støtte i partiet.

Fra mer til bedre
– I din blogg er det mange innlegg om Afghanistan, datalagringsdirektivet og digital innovasjon, men det er lite om miljø. Føler du at du sitter i riktig departement?

– Ja, veldig! Jeg tror ikke det du nevner er helt representativt for bloggen. Det står aller mest om skole og utdanning fra den tiden jeg var utdanningsminister. Da jeg satt i utenrikskomiteen på Stortinget var det naturlig å skrive om Afghanistan. Boken min «Solidaritet på ny: Fra meir til betre» er nok en bedre kilde til hva jeg mener om miljø.

– Fortell mer om det.

– Jeg tror vi i Norge trenger mer kvalitet, ikke flere ting. Naturen setter grenser for hvor mye ressurser vi kan bruke, og avfallet hoper seg opp. Så viser forskning at vi ikke nødvendigvis får det bedre når vi blir rikere. I Norge skal vi være mer opptatt av kvalitative forbedringer.

Klima- og mangfoldsminister
– Hvilke ambisjoner har du som miljøvernminister

– For det første vil jeg vil prøve å være en klimaminister, og jeg har fått en bra start ved å legge frem en klimamelding som jeg er godt fornøyd med. Punkt nummer to på min liste er tap av arter og naturtyper i Norge. Det er et undervurdert miljøproblem. Mange forskere regner det som et vel så stort problem som klimaendringene.

– Klimameldingen kom fort på plass etter at du begynte. Var det din fortjeneste?

– Klimameldingen var jobbet med i lang tid. Veldig mye arbeid var gjort, men de viktigste politiske avklaringene gjensto. Jeg jobbet intenst med det i en måneds tid, etter at jeg ble minister. Slik jeg så det var det viktig å få den lagt frem som fort som mulig, slik at vi kan starte arbeidet med å følge den opp.

Oljenæringen den største utfordringen
– Ja, hvordan har du tenkt å gjøre det?

– Det er et godt spørsmål ... Vi skal jobbe systematisk på alle områder, sammen med de andre departementene. Den største utfordringen er petroleumsnæringen, som står for en stor del av de norske klimautslippene. Dette er en næring med ekstremt store økonomiske interesser, som bidrar med gigantiske summer til statskassen. Den har sterk politisk støtte i tunge miljøer. Der møter du kraftigere motstand enn hva du for eksempel gjør i arbeidet for å bygge ut flere sykkelveier.

– Hvordan vil du møte denne utfordringen?

– Ved å få vedtatt politikk i Regjeringen. Vi økte CO2-avgiften med 200 kroner i klimameldingen, og stadig flere plattformer elektrifiseres. Så vil det være en kontinuerlig diskusjon om utlysning av blokker for utvinning av olje og gass. I Norge må vi også ta en debatt om hvor mye olje og gass vi skal hente opp. Det er en stor debatt, og den vil bare komme hvis folk gir større støtte til partier som mener at Norge bør begrense utvinningen.

Ingen storsatsing på skog
– Du sa at du vil ta vare på mangfoldet. Halvparten av Norges truede arter lever i skogen, og skogforskere slår fast at langt mer skog burde vært vernet. Hva vil du gjøre med det?

– Vi har fått gjennom en del viktig skogvern i ordningen med frivillig vern de siste årene. Vi skal fortsette å verne områder med betydelige naturverdier.

– Norge har bevilget mange milliarder til regnskogen. Nå har Naturvernforbundet bedt om én skogmilliard til norske skoger. Kommer den?

– Å ta vare på regnskog er et ekstremt godt klimatiltak, den har et fantastisk biologisk mangfold og den er livsgrunnlag for mange folk. At vi skal ha en årlig satsing på skogvern i Norge i samme skala som i regnskogen er ikke aktuelt.

– Men vi har et ganske stort etterslep med skogområder som ligger klare til å vernes. Det eneste som mangler er penger!

– Skogvern må veies opp mot alle andre hensyn i statsbudsjettet. Det er riktig at vi har et etterslep, men det er vernet en rekke områder i det siste, så etterslepet er mindre nå. Dette må vi komme tilbake til i forbindelse med neste års statsbudsjett. Skogvern er viktig, men også arealpolitikk på andre områder er avgjørende. Det er summen av mange ulike tiltak som avgjør om vi lykkes med å ta vare på mangfoldet.

Like viktig som Finansdepartementet
– Miljøverndepartementet er 40 år, og når man er i 40-årskrisa endrer man ofte livsstil og begynner med nye oppgave. Hvilken vei går Miljøverndepartementet?

– Miljøverndepartementet har gått fra å være noe smått og lite til å komme i sentrum av debatten. I klimapolitikken legger Miljøverndepartementet premisser, som griper inn i alle sektorer. I fremtiden tror jeg den rollen blir styrket og at Miljøverndepartementet vil få økologisk ansvar for helheten, på samme måte som Finansdepartementet har det økonomisk ansvaret. Miljøverndepartementet har blitt et stort og tungtveiende departement, og jeg tror det vil bli enda tyngre og mer overordnet i tiden som kommer.

Nyheter

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

DSC_3964
Trude Myhre, skogbiolog i WWF

– Skogvern er jobb nummer én

07.12.2017 | Sist oppdatert: 07.12.2017

Bare tre prosent av skogene i Norge er vernet, resten ligger åpnet for hogst. – Situasjonen er veldig dramatisk. Vi må ha en milliard til skogvern hvert år om vi skal redde mangfoldet i norske skoger, sier Trude Myhre. Hun gikk 643 kilometer for truede arter og gamle trær i sommer.

Honorata 2

Kringsatt av pøbler

31.10.2017

Hvorfor går Honorata Gajda rundt i et naturreservat i Asker og rykker små edelgraner opp med rota? Og hvorfor gir staten hvert år tillatelse til å plante ut trær som skader norsk natur?

Viser fra 73 til 84 av totalt 397 artikler