Du er her:

- Tidligere har det vært drift i liten skala til lokalt forbruk, forklarer Kåre Homble, leder i Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum. Nå vil de spa opp hele Jødahlsmåsan, med naturødeleggelse og klimautslipp som resultat.

- Tidligere har det vært drift i liten skala til lokalt forbruk, forklarer Kåre Homble, leder i Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum. Nå vil de spa opp hele Jødahlsmåsan, med naturødeleggelse og klimautslipp som resultat.

Vil slippe løs 1700 tonn CO2

Felleskjøpet har fått klarsignal til å ta ut torv fra myra på Jødahlsmåsan i Akershus. I myra ligger 283 000 tonn CO2 lagret. – Regelverket er for dårlig og regjeringa må rydde opp, sier SABIMA-generalsekretær.

– Jeg tror det er dårlig kjent hva som egentlig skjer i ei myr. Hvordan torv, år etter år, bygger seg opp noen  millimeter, og den gamle torva presses ned og ligger luftfritt, sier generalsekretær i SABIMA, Christian Steel.

Prosessen binder opp karbon. Til Dagsavisen sier Arne Granlund ved Bioforsk at én kubikkmeter torv inneholder rundt 40 kilo karbon, som tilsvarer 147 kilo CO2. Når myrene grøftes og vannet forsvinner slik at en kan ta opp torven, frigjøres CO2.

Stort uttak
Degernes Torvstrøfabrikk AS, et heleid datterselskap av Felleskjøpet-eide Grønt AS, planlegger å ta ut mellom 10 000 og 12 000 kubikkmeter torv per år fra Jødahlsmåsan på grensa mellom Ullensaker og Nes kommune. Det tilsvarer opp mot 1700 tonn CO2 i året.

Torv brukes i landbruket som ei tilsetting til jord, hvor den gir jorda bedre struktur og sørger for at vannet dreneres i rett tempo. Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum, Norsk Ornitologisk Forening og flere lokale politiske partier har engasjert seg for å få uttaket stoppet.

Industriell drift
– Det har nok vært drift på myra her i minst hundre år. Men det har bestandig vært snakk om i liten skala og til lokalt forbruk, sier Kåre Homble.

Han er leder i Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum og er selv gårdbruker. På hans jorder brukes det ikke torv, og han forteller at det ikke er noe problem. I jubileumsboka for Ullensaker allmenning, som eier myra, står det at det har blitt drevet torvuttak der siden 1943. Konsesjonen har blitt overført til Degernes Torvstrøfabrikk av landbrukskontorene i kommunene, uten politisk behandling. I senere tid har Venstre og Miljøpartiet de Grønne engasjert seg i saken.

– Degernes Torvstrøfabrikk sier de bare har rustet opp de eksisterende anleggene, men grøftene er blitt flere meter dypere etter at de begynte sin virksomhet her, sier Homble.

Han peker ned i grøfta og sier den før aldri var så dyp at en kunne se leirlaget under myra.

– Her ute i kantene er myrlaget omtrent en meter tykt, men midt på myra er det nok et par meter, sier han.

Både Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Norsk Ornitologisk Forening har sendt klager til Fylkesmannen i Oslo og Akershus på grunnlag av at industriell drift vil gå ut over rødlistede arter, samt frigjøre store mengder CO2. Begge klagene har blitt avvist.


Verdifull naturtype
Degernes Torvstrøfabrikk planlegger å ta ut all torven fra Jødahlsmåsan over en 30-årsperiode. Ifølge tall fra SABIMA vil det slippe fri over 283 000 tonn CO2 – eller omtrent en tredjedel av det Mongstadprosjektet skulle rense i løpet av ett år.

– Det er ganske spesielt at et slikt tiltak godkjennes av kommunene, når utslipp i den størrelsesordenen diskuteres ganske heftig ellers, sier Christian Steel i SABIMA.

De jobber nå for å få regjeringa til å endre regelverket slik at det skal bli lettere å verne myr.

– Det må jo bli lovregulert. Regjeringa må rydde opp slik at en lignende skandale ikke skjer igjen, sier generalsekretæren.

Han mener at myras funksjon som CO2-lager bare er en av grunnene til at den må vernes.

– Myra gir flere økosystemtjenester. Den fungerer som flomdempning, ved at den langsomt slipper ut vann. Hortulan, en av de mest sjeldne spurveartene i Norge, har tidligere vært på Jødahlsmåsan. Totalt er det 15 rødlista fuglearter på myra, sier Steel.

Han påpeker også at det ligger et naturreservat med sumpskog tett inntil Jødahlsmåsan. Den vil kunne tørke ut hvis myra grøftes.

– Finnes ikke alternativer
Roy Bonnegolt, direktør i Grønt AS, mener derimot det ikke er riktig.

– Det finnes ingen gode alternativer til torv til matproduksjon. Torva brukes til å dyrke nye planter som igjen binder CO2, sier direktøren.

Han mener alternativet er å importere torv fra andre land.

– Den torva vi tar ut i Norge erstatter torv som kommer fra Baltikum eller Sverige. Vi er klare over at vi har et CO2- utslipp på myra, men vi gjør det så skånsomt som mulig.

Grønt AS ser dog også etter alternativer til torv.

– Kokosmasse eller flis kan dyrkes og gir stabil og god kvalitet. Men kokos finnes i all hovedsak på Sri Lanka, så det får vi ikke helt til å gå opp miljømessig heller, sier han.

Direktøren er også uenig i utregningene til SABIMA.

– Vi er uenige med SABIMA når det gjelder deres utregningsmetode og jobber nå med Bioforsk for å finne en bedre måte å gjøre det på, avslutter Bonnegolt.

Ulovlig å stoppe
Plan- og bygningsloven regulerer våtmark. I fylkesmannens svar på klagen står det at konsesjon må gis, med mindre det er en saklig grunn til å avslå.

– Det er ikke lovlig å stoppe torvuttaket slik loven er nå. Plan- og bygningsloven tar hensyn til miljø, men ikke klimabiten. Den teller ikke med antall kilo CO2 fra torvmyren, sier Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet.

– Det er relativt ny kunnskap at torvmyr er skadelig for klimaet. Det er noe vi må se på videre, forsetter rådgiveren.

I regjeringas forslag til statsbudsjett for 2015 vil departementet bevilge tre millioner til restaurering av myr i Norge. Til sammenligning ble det utbetalt 53 millioner kroner fra departementet til Indonesia i 2013 til vern av myr og regnskog.

– Vi må bruke forskjellige mekanismer for å folk til å forstå verdien av natur- og klimahensyn. I Norge er det mer regelverkstyrt, mens i Indonesia er det mer pengestyrt, sier Frølich Holte.

Han forteller at han etter ett år som politisk rådgiver tenker mer på myra når han går på tur i skogen.

– Flere bør vite om myra, det går nok mange hus forbi, avslutter Frølich Holte.

Nyheter

IStock-1090468382 foto RelaxFoto
Vil bygge gigantisk vindkraftverk på Laksefjordvidda

Kampen om reinens rike

23.08.2019

Langt inne på fjellet, der samene fører reinen sin over endeløse vidder, vil Grenselandet AS bygge et av Europas største vindkraftverk, Davvi. Mye står på spill i Karasjok. Kampen om et av Norges siste store inngrepsfrie områder raser for fullt.

Davi-vindkraft_u_txtbox
Professor i rettsvitenskap:

– Ulovlig å bygge Davvi vindkraftverk

23.08.2019

Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, mener at Grenselandet ikke vil komme noen vei ved å tilby penger til reindriften for retten til å bygge Davvi vindkraftverk i områdene deres. Kraftverket kan ikke kan godkjennes fordi det bryter med menneskerettighetsloven og FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.

Hus med solfangere på taket

Det største kraftverket er boligen din

21.08.2019

Det største kraftverket er den strømmen vi ikke bruker. Hvis vi bruker strømmen smartere, kan vi frigjøre 40 terawattimer (TWh). Det er nesten åtte ganger mer enn den samlede produksjonen av vindkraft i Norge.

IStock-174641086(1)

De betaler prisen for vindkraften

12.08.2019

Noen betaler en høy pris for vindkraft som bygges i urørt og sårbar natur. Havørn, ryper, hubro, villrein, tamrein og flaggermus er blant artene som blir verst rammet.

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt sei

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Viser fra 1 til 12 av totalt 334 artikler