Du er her:

- Tidligere har det vært drift i liten skala til lokalt forbruk, forklarer Kåre Homble, leder i Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum. Nå vil de spa opp hele Jødahlsmåsan, med naturødeleggelse og klimautslipp som resultat.

- Tidligere har det vært drift i liten skala til lokalt forbruk, forklarer Kåre Homble, leder i Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum. Nå vil de spa opp hele Jødahlsmåsan, med naturødeleggelse og klimautslipp som resultat.

Vil slippe løs 1700 tonn CO2

Felleskjøpet har fått klarsignal til å ta ut torv fra myra på Jødahlsmåsan i Akershus. I myra ligger 283 000 tonn CO2 lagret. – Regelverket er for dårlig og regjeringa må rydde opp, sier SABIMA-generalsekretær.

– Jeg tror det er dårlig kjent hva som egentlig skjer i ei myr. Hvordan torv, år etter år, bygger seg opp noen  millimeter, og den gamle torva presses ned og ligger luftfritt, sier generalsekretær i SABIMA, Christian Steel.

Prosessen binder opp karbon. Til Dagsavisen sier Arne Granlund ved Bioforsk at én kubikkmeter torv inneholder rundt 40 kilo karbon, som tilsvarer 147 kilo CO2. Når myrene grøftes og vannet forsvinner slik at en kan ta opp torven, frigjøres CO2.

Stort uttak
Degernes Torvstrøfabrikk AS, et heleid datterselskap av Felleskjøpet-eide Grønt AS, planlegger å ta ut mellom 10 000 og 12 000 kubikkmeter torv per år fra Jødahlsmåsan på grensa mellom Ullensaker og Nes kommune. Det tilsvarer opp mot 1700 tonn CO2 i året.

Torv brukes i landbruket som ei tilsetting til jord, hvor den gir jorda bedre struktur og sørger for at vannet dreneres i rett tempo. Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum, Norsk Ornitologisk Forening og flere lokale politiske partier har engasjert seg for å få uttaket stoppet.

Industriell drift
– Det har nok vært drift på myra her i minst hundre år. Men det har bestandig vært snakk om i liten skala og til lokalt forbruk, sier Kåre Homble.

Han er leder i Naturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum og er selv gårdbruker. På hans jorder brukes det ikke torv, og han forteller at det ikke er noe problem. I jubileumsboka for Ullensaker allmenning, som eier myra, står det at det har blitt drevet torvuttak der siden 1943. Konsesjonen har blitt overført til Degernes Torvstrøfabrikk av landbrukskontorene i kommunene, uten politisk behandling. I senere tid har Venstre og Miljøpartiet de Grønne engasjert seg i saken.

– Degernes Torvstrøfabrikk sier de bare har rustet opp de eksisterende anleggene, men grøftene er blitt flere meter dypere etter at de begynte sin virksomhet her, sier Homble.

Han peker ned i grøfta og sier den før aldri var så dyp at en kunne se leirlaget under myra.

– Her ute i kantene er myrlaget omtrent en meter tykt, men midt på myra er det nok et par meter, sier han.

Både Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Norsk Ornitologisk Forening har sendt klager til Fylkesmannen i Oslo og Akershus på grunnlag av at industriell drift vil gå ut over rødlistede arter, samt frigjøre store mengder CO2. Begge klagene har blitt avvist.


Verdifull naturtype
Degernes Torvstrøfabrikk planlegger å ta ut all torven fra Jødahlsmåsan over en 30-årsperiode. Ifølge tall fra SABIMA vil det slippe fri over 283 000 tonn CO2 – eller omtrent en tredjedel av det Mongstadprosjektet skulle rense i løpet av ett år.

– Det er ganske spesielt at et slikt tiltak godkjennes av kommunene, når utslipp i den størrelsesordenen diskuteres ganske heftig ellers, sier Christian Steel i SABIMA.

De jobber nå for å få regjeringa til å endre regelverket slik at det skal bli lettere å verne myr.

– Det må jo bli lovregulert. Regjeringa må rydde opp slik at en lignende skandale ikke skjer igjen, sier generalsekretæren.

Han mener at myras funksjon som CO2-lager bare er en av grunnene til at den må vernes.

– Myra gir flere økosystemtjenester. Den fungerer som flomdempning, ved at den langsomt slipper ut vann. Hortulan, en av de mest sjeldne spurveartene i Norge, har tidligere vært på Jødahlsmåsan. Totalt er det 15 rødlista fuglearter på myra, sier Steel.

Han påpeker også at det ligger et naturreservat med sumpskog tett inntil Jødahlsmåsan. Den vil kunne tørke ut hvis myra grøftes.

– Finnes ikke alternativer
Roy Bonnegolt, direktør i Grønt AS, mener derimot det ikke er riktig.

– Det finnes ingen gode alternativer til torv til matproduksjon. Torva brukes til å dyrke nye planter som igjen binder CO2, sier direktøren.

Han mener alternativet er å importere torv fra andre land.

– Den torva vi tar ut i Norge erstatter torv som kommer fra Baltikum eller Sverige. Vi er klare over at vi har et CO2- utslipp på myra, men vi gjør det så skånsomt som mulig.

Grønt AS ser dog også etter alternativer til torv.

– Kokosmasse eller flis kan dyrkes og gir stabil og god kvalitet. Men kokos finnes i all hovedsak på Sri Lanka, så det får vi ikke helt til å gå opp miljømessig heller, sier han.

Direktøren er også uenig i utregningene til SABIMA.

– Vi er uenige med SABIMA når det gjelder deres utregningsmetode og jobber nå med Bioforsk for å finne en bedre måte å gjøre det på, avslutter Bonnegolt.

Ulovlig å stoppe
Plan- og bygningsloven regulerer våtmark. I fylkesmannens svar på klagen står det at konsesjon må gis, med mindre det er en saklig grunn til å avslå.

– Det er ikke lovlig å stoppe torvuttaket slik loven er nå. Plan- og bygningsloven tar hensyn til miljø, men ikke klimabiten. Den teller ikke med antall kilo CO2 fra torvmyren, sier Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet.

– Det er relativt ny kunnskap at torvmyr er skadelig for klimaet. Det er noe vi må se på videre, forsetter rådgiveren.

I regjeringas forslag til statsbudsjett for 2015 vil departementet bevilge tre millioner til restaurering av myr i Norge. Til sammenligning ble det utbetalt 53 millioner kroner fra departementet til Indonesia i 2013 til vern av myr og regnskog.

– Vi må bruke forskjellige mekanismer for å folk til å forstå verdien av natur- og klimahensyn. I Norge er det mer regelverkstyrt, mens i Indonesia er det mer pengestyrt, sier Frølich Holte.

Han forteller at han etter ett år som politisk rådgiver tenker mer på myra når han går på tur i skogen.

– Flere bør vite om myra, det går nok mange hus forbi, avslutter Frølich Holte.

Nyheter

Istockphoto-523564455-612x612 lite foto BrianAJackson
Partiguide viser rødgrønn enighet om viktig miljøsak

– Energisparing kan bli bærebjelke i ny regjerings miljøpolitikk

15.10.2021

Storsatsing på energisparing er blant miljøsakene det er stort flertall for på det nye Stortinget. Saken støttes også av regjeringspartiene Ap og Sp, samt SV og flere andre partier, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – De høye strømprisene viser hvor nødvendig det er å få ned strømforbruket. Her har den nye regjeringen et effektivt miljøtiltak, som også vil bedre folks økonomi og gi tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor foreslår vi en strømsparepakke fra Støre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Stortinget foto  Silje R
Partiguide viser rødgrønn enighet om miljøsaker

Disse miljøsakene har flertall på Stortinget

23.09.2021

Betydelige klimakutt, satsing på tog, energisparing og vern av strandsonen er blant en lang rekke med miljøsaker som Ap, Sp og SV er enige om, ifølge Naturvernforbundets partiguide. – Ap, SV og Sp trenger ikke lete lenge etter en miljøpolitikk de kan samles om. Naturvernforbundets partiguide viser at de har et godt grunnlag for å gi landet et taktskifte i miljøpolitikken, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.09.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

Viser fra 1 til 12 av totalt 399 artikler