Du er her:

Får de bygge her, vil denne saken bli brukt for å kreve utbygging også i andre naturreservater, sier Mette Sperre i Naturvernforbundet i Fet.

Får de bygge her, vil denne saken bli brukt for å kreve utbygging også i andre naturreservater, sier Mette Sperre i Naturvernforbundet i Fet. Foto: Tor Bjarne Christensen

Vil stanse firefelts vei i naturreservat

Rett gjennom Nordre Øyeren naturreservat, med en rekke rødlistearter og internasjonale verneverdier, skal riksvei 22 utvides til fire felt. Naturvernforbundet i Fet har klaget på saken, som om kort tid avgjøres av Miljøverndepartementet.

I flere år har Naturvernforbundet i Fet kjempet mot planene om å utvide riksvei 22 til fire felt ved den viktige våtmarken Merkja i Nordre Øyeren naturreservat. All bygging er i utgangspunktet forbudt i naturreservater, men Fylkesmannen i Oslo og Akershus har likevel gitt dispensasjon. Går alt etter planen starter byggingen til sommeren. Det akter Naturvernforbundet å hindre. Lokallaget har klaget på dispensasjonen, og saken ligger nå på Miljøverndepartementets bord. Avgjørelsen skal skal være like om hjørnet.

Prinsipielt viktig
– Man skal ikke kunne bygge i et naturreservat, sier Mette Sperre i Naturvernforbundet i Fet. – Dette er den første veisaken i et naturreservat etter at vi fikk den nye naturmangfoldloven. Den vil skape presedens. Får de bygge her, vil denne saken bli brukt for å kreve utbygging også i andre naturreservater, sier Sperre.

Natur & miljø møter henne i Merkja. Riksveien går rett gjennom naturreservatet, som er en vakker lagune med et frodig våtmarksområde innerst mot veien. På denne årstiden virker stedet like forlatt som åkrene i nærheten, men det yrer av liv under overflaten. Til våren vil et sjeldent mangfold blomstre og vekkes til liv.

Sjelden naturrikdom
I høst har man kunnet se tusenvis av gjess og andre vannfugler i her. Merkja er et yndet hvileområde for trekkende fugler. Her finnes det hegrer, krikkender og en rekke forskjellige vannfugler, men også rovfugler som fiskeørn holder til i området. Merkja er kjent for sin rikdom på bunndyr og vannplanter, ni av dem står på rødlisten. Området huser også truet spissnutefrosk og buttsnutefrosk, men inngrep i leveområdene deres har allerede redusert bestandene betydelig. Utvides veien, kan det føre til at froskene dør ut, ifølge rapporten Registrering av amfibier i Merkja fra 2008.

Internasjonale verneverdier
I 1985 ble Nordre Øyeren oppført på RAMSAR-konvensjonens liste over internasjonalt viktige områder for våtmarksfugl. Flere av artene i området står oppført på Bonnkonvensjonens og Bernkonvensjonens lister, som forplikter Norge til å ta vare på dem.

– Vi vet ikke nok om konsekvensene av den foreslåtte utbyggingen for naturmangfoldet, men vi vet nok til å kunne være føre var. Her må vi se på den samlede belastningen dette verdifulle området utsettes for, sier Sperre.

– Tålmodigheten er slutt
Lokalt er det imidlertid mange som ivrer for prosjektet, som gir en etterlengtet utvidelse av veien mellom Lillestrøm og Fetsund til fire felt. Strekningen er cirka 5 kilometer lang, men bare noen få hundre meter går gjennom naturreservatet. Veitilhengerne er nå i ferd med å miste tålmodigheten.

– I nærmere ett år har klagen nå sittet bom fast i byråkratiet. Først i Direktoratet for naturforvaltning, som åpenbart har trenert saken, og nå i Miljøverndepartementet. Nå er tålmodigheten slutt, sier stortingsrepresentant Jan Tore Sanner fra Høyre til Indre Akershus Blad.  

– Veien berører mange, og må på plass. At folk kommer trygt – og fortere – hjem fra jobb er en viktig oppgave. Det er ingen god samfunnsøkonomi i å utsette oppgavene i flere år, mener Sanner.

– Køene blir ikke borte
Ifølge Naturvernforbundet i Fet vil ikke køene bli borte hvis man utvider veien.

– Køene blir ikke borte, de vil bare bli flyttet til andre steder, sier Sperre.

Naturvernforbundet mener at man heller burde satse på buss, tog og kompiskjøring.

– Vi har en jernbane her. Hvorfor kan man ikke utvikle den videre og sette opp flere busser?

Tellinger viser at hver bil i snitt frakter 1,2 personer. Hvis flere begynte å kjøre sammen til jobb, er det en effektiv måte å redusere køene på, sier Sperre.

– Har blitt upopulære
Hadde det ikke vært for lokallagets mangeårige innsats, ville utbyggingen vært et faktum. De har overvåket saksbehandlingen i kommunestyret og hos Fylkesmannen, skrevet klager og vært aktive i media. Men å kjempe for naturmangfoldet i norske lokalsamfunn kan være en tøff oppgave. Det har Mette Sperre og andre aktive i lokallaget har fått føle.

– Du kan godt si at vi har blitt upopulære. På nettsider har vi fått en del lite hyggelige kommentarer. Det er tungt å jobbe når man blir møtt med hersketeknikker og usaklige uttalelser, men det er også viktig å få med at vi har fått mange positive tilbakemeldinger. Jeg tror det er mange som er enige i at vi må verne om de unike naturområdene som omgir oss, sier Sperre.

Hun er likevel forberedt på at Naturvernforbundet får avslag på klagen.

– Jeg tror ikke vi kommer til å få medhold. Det har gått prestisje i saken, og jeg tror Arbeiderpartiet kommer til å gripe inn. Jeg frykter at det er politikerne som vil få det siste ordet i denne saken, og ikke fagmiljøet i Miljøverndepartementet.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler