Du er her:

Får de bygge her, vil denne saken bli brukt for å kreve utbygging også i andre naturreservater, sier Mette Sperre i Naturvernforbundet i Fet.

Får de bygge her, vil denne saken bli brukt for å kreve utbygging også i andre naturreservater, sier Mette Sperre i Naturvernforbundet i Fet. Foto: Tor Bjarne Christensen

Vil stanse firefelts vei i naturreservat

Rett gjennom Nordre Øyeren naturreservat, med en rekke rødlistearter og internasjonale verneverdier, skal riksvei 22 utvides til fire felt. Naturvernforbundet i Fet har klaget på saken, som om kort tid avgjøres av Miljøverndepartementet.

I flere år har Naturvernforbundet i Fet kjempet mot planene om å utvide riksvei 22 til fire felt ved den viktige våtmarken Merkja i Nordre Øyeren naturreservat. All bygging er i utgangspunktet forbudt i naturreservater, men Fylkesmannen i Oslo og Akershus har likevel gitt dispensasjon. Går alt etter planen starter byggingen til sommeren. Det akter Naturvernforbundet å hindre. Lokallaget har klaget på dispensasjonen, og saken ligger nå på Miljøverndepartementets bord. Avgjørelsen skal skal være like om hjørnet.

Prinsipielt viktig
– Man skal ikke kunne bygge i et naturreservat, sier Mette Sperre i Naturvernforbundet i Fet. – Dette er den første veisaken i et naturreservat etter at vi fikk den nye naturmangfoldloven. Den vil skape presedens. Får de bygge her, vil denne saken bli brukt for å kreve utbygging også i andre naturreservater, sier Sperre.

Natur & miljø møter henne i Merkja. Riksveien går rett gjennom naturreservatet, som er en vakker lagune med et frodig våtmarksområde innerst mot veien. På denne årstiden virker stedet like forlatt som åkrene i nærheten, men det yrer av liv under overflaten. Til våren vil et sjeldent mangfold blomstre og vekkes til liv.

Sjelden naturrikdom
I høst har man kunnet se tusenvis av gjess og andre vannfugler i her. Merkja er et yndet hvileområde for trekkende fugler. Her finnes det hegrer, krikkender og en rekke forskjellige vannfugler, men også rovfugler som fiskeørn holder til i området. Merkja er kjent for sin rikdom på bunndyr og vannplanter, ni av dem står på rødlisten. Området huser også truet spissnutefrosk og buttsnutefrosk, men inngrep i leveområdene deres har allerede redusert bestandene betydelig. Utvides veien, kan det føre til at froskene dør ut, ifølge rapporten Registrering av amfibier i Merkja fra 2008.

Internasjonale verneverdier
I 1985 ble Nordre Øyeren oppført på RAMSAR-konvensjonens liste over internasjonalt viktige områder for våtmarksfugl. Flere av artene i området står oppført på Bonnkonvensjonens og Bernkonvensjonens lister, som forplikter Norge til å ta vare på dem.

– Vi vet ikke nok om konsekvensene av den foreslåtte utbyggingen for naturmangfoldet, men vi vet nok til å kunne være føre var. Her må vi se på den samlede belastningen dette verdifulle området utsettes for, sier Sperre.

– Tålmodigheten er slutt
Lokalt er det imidlertid mange som ivrer for prosjektet, som gir en etterlengtet utvidelse av veien mellom Lillestrøm og Fetsund til fire felt. Strekningen er cirka 5 kilometer lang, men bare noen få hundre meter går gjennom naturreservatet. Veitilhengerne er nå i ferd med å miste tålmodigheten.

– I nærmere ett år har klagen nå sittet bom fast i byråkratiet. Først i Direktoratet for naturforvaltning, som åpenbart har trenert saken, og nå i Miljøverndepartementet. Nå er tålmodigheten slutt, sier stortingsrepresentant Jan Tore Sanner fra Høyre til Indre Akershus Blad.  

– Veien berører mange, og må på plass. At folk kommer trygt – og fortere – hjem fra jobb er en viktig oppgave. Det er ingen god samfunnsøkonomi i å utsette oppgavene i flere år, mener Sanner.

– Køene blir ikke borte
Ifølge Naturvernforbundet i Fet vil ikke køene bli borte hvis man utvider veien.

– Køene blir ikke borte, de vil bare bli flyttet til andre steder, sier Sperre.

Naturvernforbundet mener at man heller burde satse på buss, tog og kompiskjøring.

– Vi har en jernbane her. Hvorfor kan man ikke utvikle den videre og sette opp flere busser?

Tellinger viser at hver bil i snitt frakter 1,2 personer. Hvis flere begynte å kjøre sammen til jobb, er det en effektiv måte å redusere køene på, sier Sperre.

– Har blitt upopulære
Hadde det ikke vært for lokallagets mangeårige innsats, ville utbyggingen vært et faktum. De har overvåket saksbehandlingen i kommunestyret og hos Fylkesmannen, skrevet klager og vært aktive i media. Men å kjempe for naturmangfoldet i norske lokalsamfunn kan være en tøff oppgave. Det har Mette Sperre og andre aktive i lokallaget har fått føle.

– Du kan godt si at vi har blitt upopulære. På nettsider har vi fått en del lite hyggelige kommentarer. Det er tungt å jobbe når man blir møtt med hersketeknikker og usaklige uttalelser, men det er også viktig å få med at vi har fått mange positive tilbakemeldinger. Jeg tror det er mange som er enige i at vi må verne om de unike naturområdene som omgir oss, sier Sperre.

Hun er likevel forberedt på at Naturvernforbundet får avslag på klagen.

– Jeg tror ikke vi kommer til å få medhold. Det har gått prestisje i saken, og jeg tror Arbeiderpartiet kommer til å gripe inn. Jeg frykter at det er politikerne som vil få det siste ordet i denne saken, og ikke fagmiljøet i Miljøverndepartementet.

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler