Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Bjørn H. Stuedal/Klima- og miljødepartementet.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)
– Det er ingen tvil om at Regjeringen skal følge opp målene i Parisavtalen. Vi jobber for å få til en avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet om minst 40 prosent kutt innen 2030, sier Elvestuen til Natur & miljø.
Klima- og miljøministeren forteller at Norge skal gjøre en ny vurdering av klimamålene til neste år, og da skal ambisjonsnivået vurderes. Målene skal meldes inn til FN i 2020, i tråd med Parisavtalen.
Legger ny rapport til grunn
I oktober kom FNs klimapanel med en ny rapport som viser at konsekvensene av 2 graders global oppvarming er mer alvorlige enn man har trodd. Elvestuen mener at rapporten må være utgangspunktet for Norges klimapolitikk.
– Forskjellen på 1,5 og 2 grader er så stor at vi heretter må legge 1,5 grader til grunn. Vi vet nå at det må kuttes mer og raskere i utslippene av klimagasser, sier Elvestuen.
– Har du hele Regjeringen med deg på det?
– Regjeringen står bak at vi ønsker å få en enighet om å oppfylle klimamålet for 2030 felles med EU, at vi skal følge Parisavtalen og ha ambisiøse klimamål, sier Elvestuen.
«Så mye som mulig» i Norge
Klima- og miljøministeren vil imidlertid ikke sette noe mål for hvor mye utslippene i Norge faktisk skal kuttes.
– Diskusjonen om det skal kuttes hjemme eller i utlandet må være over. Det som blir viktig er å få til en avtale med EU som sikrer at vi får en reduksjon innenfor EUs og vårt område på 40 prosent. Og så skal vi ta så mye som mulig av det kuttet i Norge. En plan for dette skal legges fram for Stortinget etter at det er inngått en avtale med EU om klimamålene.
– Burde ikke Norge kutte mye mer enn andre land, fordi vi er med og har et historisk ansvar for klimakrisen?
– Det er der regnskogsatsingen kommer inn. Norge gir store milliardbeløp til bevaring av verdens regnskoger, og vi har et betydelig internasjonalt klimaengasjement.
– Unik el-bilsatsing
Elvestuen mener at Regjeringens politikk allerede følger en 1,5-graders kurs på flere områder.
– Vi gjør blant annet mye på transport. Der er Norges innsats helt unik i verden. Vi har et mål om at det bare skal selges nullutslippskjøretøy i 2025. Det skal vi nå, sammen med en rekke andre ambisiøse mål for transportsektoren, sier Elvestuen
Artikkelen ble sist oppdatert: 16.11.2018
18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021
Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.
15.01.2021
Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.
08.01.2021
Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.
16.12.2020
Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.
09.12.2020
Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.
30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020
Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.
17.11.2020
For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.
11.08.2020
Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?
07.08.2020
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
29.07.2020
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
13.07.2020
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.