Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Bjørn H. Stuedal/Klima- og miljødepartementet.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)
– Det er ingen tvil om at Regjeringen skal følge opp målene i Parisavtalen. Vi jobber for å få til en avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet om minst 40 prosent kutt innen 2030, sier Elvestuen til Natur & miljø.
Klima- og miljøministeren forteller at Norge skal gjøre en ny vurdering av klimamålene til neste år, og da skal ambisjonsnivået vurderes. Målene skal meldes inn til FN i 2020, i tråd med Parisavtalen.
Legger ny rapport til grunn
I oktober kom FNs klimapanel med en ny rapport som viser at konsekvensene av 2 graders global oppvarming er mer alvorlige enn man har trodd. Elvestuen mener at rapporten må være utgangspunktet for Norges klimapolitikk.
– Forskjellen på 1,5 og 2 grader er så stor at vi heretter må legge 1,5 grader til grunn. Vi vet nå at det må kuttes mer og raskere i utslippene av klimagasser, sier Elvestuen.
– Har du hele Regjeringen med deg på det?
– Regjeringen står bak at vi ønsker å få en enighet om å oppfylle klimamålet for 2030 felles med EU, at vi skal følge Parisavtalen og ha ambisiøse klimamål, sier Elvestuen.
«Så mye som mulig» i Norge
Klima- og miljøministeren vil imidlertid ikke sette noe mål for hvor mye utslippene i Norge faktisk skal kuttes.
– Diskusjonen om det skal kuttes hjemme eller i utlandet må være over. Det som blir viktig er å få til en avtale med EU som sikrer at vi får en reduksjon innenfor EUs og vårt område på 40 prosent. Og så skal vi ta så mye som mulig av det kuttet i Norge. En plan for dette skal legges fram for Stortinget etter at det er inngått en avtale med EU om klimamålene.
– Burde ikke Norge kutte mye mer enn andre land, fordi vi er med og har et historisk ansvar for klimakrisen?
– Det er der regnskogsatsingen kommer inn. Norge gir store milliardbeløp til bevaring av verdens regnskoger, og vi har et betydelig internasjonalt klimaengasjement.
– Unik el-bilsatsing
Elvestuen mener at Regjeringens politikk allerede følger en 1,5-graders kurs på flere områder.
– Vi gjør blant annet mye på transport. Der er Norges innsats helt unik i verden. Vi har et mål om at det bare skal selges nullutslippskjøretøy i 2025. Det skal vi nå, sammen med en rekke andre ambisiøse mål for transportsektoren, sier Elvestuen
06.12.2018
Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?
30.11.2018
Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.
16.11.2018
Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.
16.11.2018
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.
13.11.2018
Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap.
09.11.2018
– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.
01.11.2018
Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.
25.06.2018
Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.
19.06.2018
– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.
12.06.2018
Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.
26.05.2018
Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.
25.05.2018
Bloggeren Mia Frogner kjemper en stadig kamp for å holde plasten ute av kjøkkenet sitt. Det betyr mer rotgrønnsaker og lærdom fra bestemødrene sine.