Du er her:

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Bjørn H. Stuedal/Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V). Foto: Bjørn H. Stuedal/Klima- og miljødepartementet.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

– Det er ingen tvil om at Regjeringen skal følge opp målene i Parisavtalen. Vi jobber for å få til en avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet om minst 40 prosent kutt innen 2030, sier Elvestuen til Natur & miljø.

Klima- og miljøministeren forteller at Norge skal gjøre en ny vurdering av klimamålene til neste år, og da skal ambisjonsnivået vurderes. Målene skal meldes inn til FN i 2020, i tråd med Parisavtalen.

Legger ny rapport til grunn
I oktober kom FNs klimapanel med en ny rapport som viser at konsekvensene av 2 graders global oppvarming er mer alvorlige enn man har trodd. Elvestuen mener at rapporten må være utgangspunktet for Norges klimapolitikk.

– Forskjellen på 1,5 og 2 grader er så stor at vi heretter må legge 1,5 grader til grunn. Vi vet nå at det må kuttes mer og raskere i utslippene av klimagasser, sier Elvestuen.

– Har du hele Regjeringen med deg på det?

– Regjeringen står bak at vi ønsker å få en enighet om å oppfylle klimamålet for 2030 felles med EU, at vi skal følge Parisavtalen og ha ambisiøse klimamål, sier Elvestuen.

«Så mye som mulig» i Norge
Klima- og miljøministeren vil imidlertid ikke sette noe mål for hvor mye utslippene i Norge faktisk skal kuttes.

– Diskusjonen om det skal kuttes hjemme eller i utlandet må være over. Det som blir viktig er å få til en avtale med EU som sikrer at vi får en reduksjon innenfor EUs og vårt område på 40 prosent. Og så skal vi ta så mye som mulig av det kuttet i Norge. En plan for dette skal legges fram for Stortinget etter at det er inngått en avtale med EU om klimamålene.

– Burde ikke Norge kutte mye mer enn andre land, fordi vi er med og har et historisk ansvar for klimakrisen?

– Det er der regnskogsatsingen kommer inn. Norge gir store milliardbeløp til bevaring av verdens regnskoger, og vi har et betydelig internasjonalt klimaengasjement.

– Unik el-bilsatsing
Elvestuen mener at Regjeringens politikk allerede følger en 1,5-graders kurs på flere områder.

– Vi gjør blant annet mye på transport. Der er Norges innsats helt unik i verden. Vi har et mål om at det bare skal selges nullutslippskjøretøy i 2025. Det skal vi nå, sammen med en rekke andre ambisiøse mål for transportsektoren, sier Elvestuen

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.11.2018

Nyheter

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Søgne
PLAST I SJØEN

Dykker etter gamle synder

13.05.2018

Har du dumpet avfall i sjøen? Satt igjen teiner og garn? Møt de som fisker opp skrotet du ikke tok med deg.

Nina Jensen Foto Kjell Ruben Strøm red
Nina Jensen:

Miljøforkjemper på innsiden

12.05.2018

–Jeg tror at jeg kan få til store endringer fra innsiden her, sier tidligere WWF-leder Nina Jensen. Som sjef for Kjell Inge Røkkes gigantiske nye havforskningsprosjekt er plast i havet øverst på lista over miljøproblemene hun ønsker å løse.

Dyrspiserplast

Dyr som spiser plast

23.04.2018

Hva har vannloppe, krill, blåskjell, torsk, sild, havhest og gåsenebbhval til felles? De lever i vår verden, de har vært her lenge – og de spiser plast.

Veas avfallsrist redusert

En jevn strøm av mikroplast

19.04.2018

Hver eneste time strømmer millioner av små plastbiter ut i Oslofjorden fra Vestfjorden Avløpsanlegg. Det er den samme historien i hver havn, hver elv, hver innsjø der avløpsvann renner ut. Vannet er fullt av mikroplast.

Bildekk
MIKROPLAST

Mest plast fra bildekk

13.04.2018

Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i naturen i Norge. Natur- og miljøvernere har fått enda en god grunn til å be folk om å kjøre minst mulig bil.

Viser fra 61 til 72 av totalt 387 artikler