Du er her:


Foto: Norsk Havbrukssenter

KOMMENTAR

Ville påstander eller ville tilstander?

I slutten av februar rømte 175 000 oppdrettslaks fra Salmars anlegg på Hitra. 14. april pumpet Marine Harvest ytterligere 12 824 laks ut i Trondheimsfjorden. Samme dag går journalist Elisabeth Nodland i Kyst.no ut og omtaler næringen som ”en av de best regulerte næringene vi har”.

I en kommentarartikkel publisert på Kyst.no finner Nodland det passende å beskylde magasinet Natur & miljø for å ha klippet og limt sammen en artikkel og fremsatt ville påstander om oppdrettsnæringen. Kan det være slik at det ikke dreier seg om ville påstander, men heller ville tilstander i oppdrettsnæringen?

Natur & miljø kan i sin siste utgave fortelle at oppdrettsbransjen skjuler massive rømminger og at oppdrettere pålegger ansatte å tie om lovbrudd. Vi bygger dette blant annet på Økokrims trusselvurdering for 2011-2012, hvor det står at ”det foreligger informasjon om at oppdrettere samarbeider med brønnbåtrederier for å skjule rømming, og at ansatte blir pålagt å tie om lovbrudd.”

I tillegg har vi brukt en rekke andre kilder til vår artikkel. Her er de viktigste: Norsk institutt for naturforskning (NINA), politiadvokat Aud Slettemoen i Økokrim, rapporten Rømt oppdrettsfisk - Riksadvokatens arbeidsgruppe (2008), Økokrims trendrapporter 2008-2009 og 2011-2012, samt Regionvis påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander i Norge, NINA (2010).

Nodland hevder at vi har ”utnyttet” Økokrims trusselvurdering til å servere en historie om at ”oppdrettsnæringen driver med systematisert miljøkriminalitet”. Nodland mener at rapporten ”gir et svært nøkternt bilde av de utfordringene man kan møte når det gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i mange ulike næringer.” Hun mener også at Natur & miljø har klippet og limt fra rapporten og forvrengt sannheten.

Det er vanskelig å forstå påstanden om at vi har klippet og limt, all den tid vi har valgt å sitere alt som står om miljøkriminalitet knyttet til rømming av oppdrettsfisk, bortsett fra at lovbruddene utføres av konsesjonshaver, at manglende kunnskap hos ansatte og tidspress under operasjoner er vanlige årsaker til rømmingsulykker og at lovbrudd skjer hele året. Hvis Nodland mener disse opplysningene gir et mer nøkternt bilde, synes vi det er verdt å merke seg.

I artikkelen står det at Økokrim ser på ser på rømming av oppdrettsfisk som et stort problem. ”Det sier ikke rapporten noe om” skriver Nodland. Det er riktig at Økokrim ikke bruker disse ordene akkurat her, men man skal ikke lete lenge for å finne dem. I Økokrims trendrapport for 2008-2009 står det følgende: ”Rømning av oppdrettsfisk er et stort problem.”

Så kan man jo hevde at situasjonen er helt annerledes nå, og at oppdrettsnæringen endelig har fått kontroll på rømmingene. Ser vi på de ferskeste innrapporterte tallene fra næringen selv, er det imidlertid lite som tyder på det. I fjor ble det meldt om 255 000 rømte laks, mens snittet for 2007-2009 er 211 000 rømte laks. Hittil i år er det meldt om 175 000 rømte laks ved Salmars anlegg på Hitra. 14. april kom meldingen om at Marine Harvest pumpet nærmere 13 000 laks på  fjorden. Lenge før halve året har gått, er det allerede meldt om 188 000 rømte laks.

Politiadvokat Aud Slettemoen i Økokrim bekrefter overfor Natur & miljø at det fortsatt er mange store og små rømminger:

- Vi ser fortsatt mange små og store rømminger. Mange av dem dreier seg om straffbare forhold, ofte knyttet til at mangler ved anleggene og svikt i rutinene fører til rømming, sier Slettemoen.

Norsk institutt for naturforskning arbeider nå med en ny rapport om rømming. De har sett på tall fra prøvefiske og tellinger av oppdrettslaks i fjorder og vassdrag og utviklet en metode for å beregne hvor mange laks som rømmer. Rapporten er ikke publisert ennå, men forsker Kjetil Hindar bekrefter overfor Natur & miljø at de reelle rømmingstallene kan være betydelig høyere enn det næringen melder fra om.

Rapporten Rømt oppdrettslaks fra 2008 ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten, hvor Økokrim var en sentral aktør. Rapporten henviser til undersøkelser Rådgivende Biologer gjorde på oppdrag fra Fiskeridirektoratet. Rådgivende Biologer påpeker at store mengder smolt og yngel rømmer i forbindelse med at settefisken settes ut i merdene. Det anslås at det i snitt kan ha rømt 3-6 ganger mer laks enn det som ble rapportert i perioden 1998-2007.

I tillegg har det kommet flere rapporter den siste tiden, som hver på sin måte tegner et alvorlig bilde av oppdrettsnæringens påvirkninger på naturlige økosystemer. Blant dem finner vi NINAs rapport Regionvis påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander i Norge (2010). NINA skriver at det nå er så mye oppdrettslaks i fjorder og elver at ”det på lang sikt vil skje store endringer i alle regioner” hvis næringen ikke reduserer rømmingen.

”På lang sikt er det kun ett scenario som entydig bringer utviklingen i de regionale villaksbestandene i riktig retning, og det er 0 % rømte oppdrettslaks i gytebestanden. For flere regioner haster det med å iverksette dette 0-scenariet,” står det i NINAs rapport.

Nodland skriver videre at artikkelen alminneliggjør enkelte hendelser på basis av et lite knippe observasjoner til å kriminalisere en hel næring. Dette dreier seg ikke om ”et lite knippe observasjoner”, men en næring som i årevis kan ha spredd store mengder oppdrettslaks i norsk natur uten å melde fra om det - og uten å sørge for rømmingssikre anlegg.

Nodland beskylder Natur & miljø for å forvrenge sannheten. Hvis det er riktig som Rådgivende Biologer og NINA sier, at rømmingstallene kan være betydelig høyere enn det som rapporteres, ja da er det ikke Natur & miljø som forvrenger sannheten. Prisen for oppdrettsnæringens gjentatte lovbrudd og manglende kontroll med rømming og spredning av lus betales i form av tapt natur. Og regningen sendes ikke til oppdretterne, men betales av fellesskapet og kommende generasjoner. Det burde Nodland og Norsk Fiskeoppdrett AS, som står bak Kyst.no, opplyse sine lesere om.

Nyheter

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Viser fra 1 til 12 av totalt 416 artikler

Kronikker og innlegg