Du er her:


Foto: Norsk Havbrukssenter

KOMMENTAR

Ville påstander eller ville tilstander?

I slutten av februar rømte 175 000 oppdrettslaks fra Salmars anlegg på Hitra. 14. april pumpet Marine Harvest ytterligere 12 824 laks ut i Trondheimsfjorden. Samme dag går journalist Elisabeth Nodland i Kyst.no ut og omtaler næringen som ”en av de best regulerte næringene vi har”.

I en kommentarartikkel publisert på Kyst.no finner Nodland det passende å beskylde magasinet Natur & miljø for å ha klippet og limt sammen en artikkel og fremsatt ville påstander om oppdrettsnæringen. Kan det være slik at det ikke dreier seg om ville påstander, men heller ville tilstander i oppdrettsnæringen?

Natur & miljø kan i sin siste utgave fortelle at oppdrettsbransjen skjuler massive rømminger og at oppdrettere pålegger ansatte å tie om lovbrudd. Vi bygger dette blant annet på Økokrims trusselvurdering for 2011-2012, hvor det står at ”det foreligger informasjon om at oppdrettere samarbeider med brønnbåtrederier for å skjule rømming, og at ansatte blir pålagt å tie om lovbrudd.”

I tillegg har vi brukt en rekke andre kilder til vår artikkel. Her er de viktigste: Norsk institutt for naturforskning (NINA), politiadvokat Aud Slettemoen i Økokrim, rapporten Rømt oppdrettsfisk - Riksadvokatens arbeidsgruppe (2008), Økokrims trendrapporter 2008-2009 og 2011-2012, samt Regionvis påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander i Norge, NINA (2010).

Nodland hevder at vi har ”utnyttet” Økokrims trusselvurdering til å servere en historie om at ”oppdrettsnæringen driver med systematisert miljøkriminalitet”. Nodland mener at rapporten ”gir et svært nøkternt bilde av de utfordringene man kan møte når det gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i mange ulike næringer.” Hun mener også at Natur & miljø har klippet og limt fra rapporten og forvrengt sannheten.

Det er vanskelig å forstå påstanden om at vi har klippet og limt, all den tid vi har valgt å sitere alt som står om miljøkriminalitet knyttet til rømming av oppdrettsfisk, bortsett fra at lovbruddene utføres av konsesjonshaver, at manglende kunnskap hos ansatte og tidspress under operasjoner er vanlige årsaker til rømmingsulykker og at lovbrudd skjer hele året. Hvis Nodland mener disse opplysningene gir et mer nøkternt bilde, synes vi det er verdt å merke seg.

I artikkelen står det at Økokrim ser på ser på rømming av oppdrettsfisk som et stort problem. ”Det sier ikke rapporten noe om” skriver Nodland. Det er riktig at Økokrim ikke bruker disse ordene akkurat her, men man skal ikke lete lenge for å finne dem. I Økokrims trendrapport for 2008-2009 står det følgende: ”Rømning av oppdrettsfisk er et stort problem.”

Så kan man jo hevde at situasjonen er helt annerledes nå, og at oppdrettsnæringen endelig har fått kontroll på rømmingene. Ser vi på de ferskeste innrapporterte tallene fra næringen selv, er det imidlertid lite som tyder på det. I fjor ble det meldt om 255 000 rømte laks, mens snittet for 2007-2009 er 211 000 rømte laks. Hittil i år er det meldt om 175 000 rømte laks ved Salmars anlegg på Hitra. 14. april kom meldingen om at Marine Harvest pumpet nærmere 13 000 laks på  fjorden. Lenge før halve året har gått, er det allerede meldt om 188 000 rømte laks.

Politiadvokat Aud Slettemoen i Økokrim bekrefter overfor Natur & miljø at det fortsatt er mange store og små rømminger:

- Vi ser fortsatt mange små og store rømminger. Mange av dem dreier seg om straffbare forhold, ofte knyttet til at mangler ved anleggene og svikt i rutinene fører til rømming, sier Slettemoen.

Norsk institutt for naturforskning arbeider nå med en ny rapport om rømming. De har sett på tall fra prøvefiske og tellinger av oppdrettslaks i fjorder og vassdrag og utviklet en metode for å beregne hvor mange laks som rømmer. Rapporten er ikke publisert ennå, men forsker Kjetil Hindar bekrefter overfor Natur & miljø at de reelle rømmingstallene kan være betydelig høyere enn det næringen melder fra om.

Rapporten Rømt oppdrettslaks fra 2008 ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten, hvor Økokrim var en sentral aktør. Rapporten henviser til undersøkelser Rådgivende Biologer gjorde på oppdrag fra Fiskeridirektoratet. Rådgivende Biologer påpeker at store mengder smolt og yngel rømmer i forbindelse med at settefisken settes ut i merdene. Det anslås at det i snitt kan ha rømt 3-6 ganger mer laks enn det som ble rapportert i perioden 1998-2007.

I tillegg har det kommet flere rapporter den siste tiden, som hver på sin måte tegner et alvorlig bilde av oppdrettsnæringens påvirkninger på naturlige økosystemer. Blant dem finner vi NINAs rapport Regionvis påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander i Norge (2010). NINA skriver at det nå er så mye oppdrettslaks i fjorder og elver at ”det på lang sikt vil skje store endringer i alle regioner” hvis næringen ikke reduserer rømmingen.

”På lang sikt er det kun ett scenario som entydig bringer utviklingen i de regionale villaksbestandene i riktig retning, og det er 0 % rømte oppdrettslaks i gytebestanden. For flere regioner haster det med å iverksette dette 0-scenariet,” står det i NINAs rapport.

Nodland skriver videre at artikkelen alminneliggjør enkelte hendelser på basis av et lite knippe observasjoner til å kriminalisere en hel næring. Dette dreier seg ikke om ”et lite knippe observasjoner”, men en næring som i årevis kan ha spredd store mengder oppdrettslaks i norsk natur uten å melde fra om det - og uten å sørge for rømmingssikre anlegg.

Nodland beskylder Natur & miljø for å forvrenge sannheten. Hvis det er riktig som Rådgivende Biologer og NINA sier, at rømmingstallene kan være betydelig høyere enn det som rapporteres, ja da er det ikke Natur & miljø som forvrenger sannheten. Prisen for oppdrettsnæringens gjentatte lovbrudd og manglende kontroll med rømming og spredning av lus betales i form av tapt natur. Og regningen sendes ikke til oppdretterne, men betales av fellesskapet og kommende generasjoner. Det burde Nodland og Norsk Fiskeoppdrett AS, som står bak Kyst.no, opplyse sine lesere om.

Nyheter

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Drone Åkersvika juli 06 lite foto Christian E Bergheim
Tapt villmark og nedbygd natur

Mister 30 «fotballbaner» med villmark hver dag

13.05.2020

Måten vi bruker arealene er den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Det har ført flere tusen arter til rødlisten og satt mange naturtyper i fare. Områdene uten tunge tekniske inngrep blir stadig mindre. De siste tiårene har vi mistet 30 fotballbaner med villmarkspreget natur hver eneste dag. Ingenting tyder på at trenden vil snu, snarere tvert imot.

Ekofisk ConocoPhilips

Oljeeventyret

12.12.2019

Ingen trodde at Norge kunne bli en storprodusent av olje og gass. Men det er forvaltningen av rikdommene som skiller Norge fra andre oljeland.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 354 artikler

Kronikker og innlegg