Du er her:


Foto: Norsk Havbrukssenter

KOMMENTAR

Ville påstander eller ville tilstander?

I slutten av februar rømte 175 000 oppdrettslaks fra Salmars anlegg på Hitra. 14. april pumpet Marine Harvest ytterligere 12 824 laks ut i Trondheimsfjorden. Samme dag går journalist Elisabeth Nodland i Kyst.no ut og omtaler næringen som ”en av de best regulerte næringene vi har”.

I en kommentarartikkel publisert på Kyst.no finner Nodland det passende å beskylde magasinet Natur & miljø for å ha klippet og limt sammen en artikkel og fremsatt ville påstander om oppdrettsnæringen. Kan det være slik at det ikke dreier seg om ville påstander, men heller ville tilstander i oppdrettsnæringen?

Natur & miljø kan i sin siste utgave fortelle at oppdrettsbransjen skjuler massive rømminger og at oppdrettere pålegger ansatte å tie om lovbrudd. Vi bygger dette blant annet på Økokrims trusselvurdering for 2011-2012, hvor det står at ”det foreligger informasjon om at oppdrettere samarbeider med brønnbåtrederier for å skjule rømming, og at ansatte blir pålagt å tie om lovbrudd.”

I tillegg har vi brukt en rekke andre kilder til vår artikkel. Her er de viktigste: Norsk institutt for naturforskning (NINA), politiadvokat Aud Slettemoen i Økokrim, rapporten Rømt oppdrettsfisk - Riksadvokatens arbeidsgruppe (2008), Økokrims trendrapporter 2008-2009 og 2011-2012, samt Regionvis påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander i Norge, NINA (2010).

Nodland hevder at vi har ”utnyttet” Økokrims trusselvurdering til å servere en historie om at ”oppdrettsnæringen driver med systematisert miljøkriminalitet”. Nodland mener at rapporten ”gir et svært nøkternt bilde av de utfordringene man kan møte når det gjelder økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i mange ulike næringer.” Hun mener også at Natur & miljø har klippet og limt fra rapporten og forvrengt sannheten.

Det er vanskelig å forstå påstanden om at vi har klippet og limt, all den tid vi har valgt å sitere alt som står om miljøkriminalitet knyttet til rømming av oppdrettsfisk, bortsett fra at lovbruddene utføres av konsesjonshaver, at manglende kunnskap hos ansatte og tidspress under operasjoner er vanlige årsaker til rømmingsulykker og at lovbrudd skjer hele året. Hvis Nodland mener disse opplysningene gir et mer nøkternt bilde, synes vi det er verdt å merke seg.

I artikkelen står det at Økokrim ser på ser på rømming av oppdrettsfisk som et stort problem. ”Det sier ikke rapporten noe om” skriver Nodland. Det er riktig at Økokrim ikke bruker disse ordene akkurat her, men man skal ikke lete lenge for å finne dem. I Økokrims trendrapport for 2008-2009 står det følgende: ”Rømning av oppdrettsfisk er et stort problem.”

Så kan man jo hevde at situasjonen er helt annerledes nå, og at oppdrettsnæringen endelig har fått kontroll på rømmingene. Ser vi på de ferskeste innrapporterte tallene fra næringen selv, er det imidlertid lite som tyder på det. I fjor ble det meldt om 255 000 rømte laks, mens snittet for 2007-2009 er 211 000 rømte laks. Hittil i år er det meldt om 175 000 rømte laks ved Salmars anlegg på Hitra. 14. april kom meldingen om at Marine Harvest pumpet nærmere 13 000 laks på  fjorden. Lenge før halve året har gått, er det allerede meldt om 188 000 rømte laks.

Politiadvokat Aud Slettemoen i Økokrim bekrefter overfor Natur & miljø at det fortsatt er mange store og små rømminger:

- Vi ser fortsatt mange små og store rømminger. Mange av dem dreier seg om straffbare forhold, ofte knyttet til at mangler ved anleggene og svikt i rutinene fører til rømming, sier Slettemoen.

Norsk institutt for naturforskning arbeider nå med en ny rapport om rømming. De har sett på tall fra prøvefiske og tellinger av oppdrettslaks i fjorder og vassdrag og utviklet en metode for å beregne hvor mange laks som rømmer. Rapporten er ikke publisert ennå, men forsker Kjetil Hindar bekrefter overfor Natur & miljø at de reelle rømmingstallene kan være betydelig høyere enn det næringen melder fra om.

Rapporten Rømt oppdrettslaks fra 2008 ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten, hvor Økokrim var en sentral aktør. Rapporten henviser til undersøkelser Rådgivende Biologer gjorde på oppdrag fra Fiskeridirektoratet. Rådgivende Biologer påpeker at store mengder smolt og yngel rømmer i forbindelse med at settefisken settes ut i merdene. Det anslås at det i snitt kan ha rømt 3-6 ganger mer laks enn det som ble rapportert i perioden 1998-2007.

I tillegg har det kommet flere rapporter den siste tiden, som hver på sin måte tegner et alvorlig bilde av oppdrettsnæringens påvirkninger på naturlige økosystemer. Blant dem finner vi NINAs rapport Regionvis påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander i Norge (2010). NINA skriver at det nå er så mye oppdrettslaks i fjorder og elver at ”det på lang sikt vil skje store endringer i alle regioner” hvis næringen ikke reduserer rømmingen.

”På lang sikt er det kun ett scenario som entydig bringer utviklingen i de regionale villaksbestandene i riktig retning, og det er 0 % rømte oppdrettslaks i gytebestanden. For flere regioner haster det med å iverksette dette 0-scenariet,” står det i NINAs rapport.

Nodland skriver videre at artikkelen alminneliggjør enkelte hendelser på basis av et lite knippe observasjoner til å kriminalisere en hel næring. Dette dreier seg ikke om ”et lite knippe observasjoner”, men en næring som i årevis kan ha spredd store mengder oppdrettslaks i norsk natur uten å melde fra om det - og uten å sørge for rømmingssikre anlegg.

Nodland beskylder Natur & miljø for å forvrenge sannheten. Hvis det er riktig som Rådgivende Biologer og NINA sier, at rømmingstallene kan være betydelig høyere enn det som rapporteres, ja da er det ikke Natur & miljø som forvrenger sannheten. Prisen for oppdrettsnæringens gjentatte lovbrudd og manglende kontroll med rømming og spredning av lus betales i form av tapt natur. Og regningen sendes ikke til oppdretterne, men betales av fellesskapet og kommende generasjoner. Det burde Nodland og Norsk Fiskeoppdrett AS, som står bak Kyst.no, opplyse sine lesere om.

Nyheter

Partiguide_some_miljøguide totalt
Naturvernforbundets partiguide

Her er partienes miljøpolitikk

16.08.2021

SV, MDG, Rødt og Venstre får grønt lys i Naturvernforbundets guide til årets stortingsvalg. Naturvernforbundet gir rødt lys til Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, som havner på bunnen med den dårligste miljøpolitikken. Ap og KrF ligger midt på treet med gult lys.

Anne-Lise Thingnes Førsund

Folk og fest for Førdefjorden

06.09.2021

– I dag opplever jeg at naturen er tilnærmet rettsløs, sier Anne-Line Thingnes Førsund. Lederen for Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane har kjempet mot gruvedumping i Førdefjorden i over 14 år, og er ikke imponert over rettsvernet for fjordene, Norges kanskje fremste merkevare.

IMG_2848

Vei og bane gjennom vernet natur

30.08.2021

Først flyttet de den planlagte jernbanestrekningen dit alle naturvernere sa den i hvert fall ikke burde gå. Så plusset de på en firefelts motorvei. Velkommen til Ringerike.

Truls Gulowsen foto Håkon Mosvold Larsen NTB
Truls Gulowsen (47) er Naturvernforbundets leder

Speideren som ble aktivist

24.08.2021

Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.

Partiguide_some_klima- og oljepolitikk
Naturvernforbundets partiguide

Klima- og oljepolitikk

16.08.2021

Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?

Partiguide_some_naturmangfold
Naturvernforbundets partiguide

Stans tapet av naturmangfold

16.08.2021

Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.

Partiguide_some_samferdsel
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig samferdsel

16.08.2021

Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?

Partiguide_some_forbruk(1)
Naturvernforbundets partiguide

Miljøvennlig forbruk

16.08.2021

Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.

Partiguide_some_naturens rettssikkerhet
Naturvernforbundets partiguide

Rettssikkerhet for naturen

12.08.2021

Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.

0090124 - Oseberg field centre - Photo Harald Pettersen - Statoil

Tidenes viktigste valg?

01.08.2021 | Sist oppdatert: 31.08.2021

Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.

DSC_0117 ps

Og bakom faller skogene

25.06.2021 | Sist oppdatert: 25.06.2021

Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.

Viser fra 1 til 12 av totalt 397 artikler

Kronikker og innlegg