Du er her:

Southdown gasskraftverk, New Zealand. På 1970-tallet ønsket Naturvernforbundet produksjon av 11 Terawattimer (TWh) gasskraft i Norge. Foto: Russelstreet

Southdown gasskraftverk, New Zealand. På 1970-tallet ønsket Naturvernforbundet produksjon av 11 Terawattimer (TWh) gasskraft i Norge. Foto: Russelstreet / https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/legalcode.

Ville redde elver med gasskraft

Hadde det vært opp til Naturvernforbundet, ville det blitt bygget flere gasskraftverk i Norge på 1970-tallet. – Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft, mente naturvernerne, som aktivt jobbet for gasskraft i Norge.

Gasskraft har vært blant de største stridstemaene i norsk politikk de siste tiårene, og Naturvernforbundet har stått i fremste rekke i kampen mot bygging av gasskraftverk. Slik har det ikke alltid vært. På 1970-tallet var det Naturvernforbundet som jobbet for gasskraftverk, mens myndighetene og oljenæringen strittet imot:

«Det er på det rene at oljefeltene i Nordsjøen inneholder enorme mengder gass. Det er videre på det rene at gasskraftverk gir minimale forurensninger.

Likevel er f. eks. Industridepartementet, Norsk Hydro og generaldirektør Hveding uinteresserte i å dekke et eventuelt økt kraftbehov med Nordsjø-gass» står det i en leder i Naturvernforbundets medlemsblad Norsk Natur nr. 4-1972. Der hevdes det at det ville være «uforsvarlig» ikke å satse på gasskraft.

«GASS, DEN GUNSTIGSTE LØSNING»
I 1971 startet produksjonen på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Det var et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs, men det inneholdt også betydelige mengder gass. Og i den gassen så Naturvernforbundet en mulighet. Forbundet hadde slåss mot vannkraftutbygging i et halvt århundre, men listen over seiere var sørgelig kort. Elv etter elv var lagt i rør, fordi landet ble bygget og Norge trengte kraft. I 1970 sto slaget om Mardøla. Det ble et nytt tap, og mange nye fosser sto for tur. Veig, Dagalifallene, Alta og vassdrag i Jotunheimen og Stølsheimen. Kun- ne gasskraftverk stanse utbygging der? Ja! mente Naturvernforbundet.

«Nordsjøgassen kan redde vassdragene» står det i en leder i Norsk Natur nr. 2-1975, under tittelen «Gass, den gunstigste løsning». Videre står det:

«Norges Naturvernforbunds syn var og er at når man først har tatt hull på Nordsjøens bunn og påbegynt uttappingen av de fossile ressursene, må gassen nyttes til å dekke den nødvendige økningen i norsk energiforbruk.»

ØNSKET 11 TWH GASSKRAFT
Og det var ikke bare i medlemsbladet Naturvernforbundet markedsførte sin politikk. I 1974 ble det gitt ut 160 siders verk, «Energi, miljø og samfunn», der det i detalj ble redegjort for forbundets energipolitikk. Det ble også laget en brosjyre, «Alternativ til vannkraft», som forbundet flittig brukte i sitt lobbyarbeid. I 1978 konstateres det i en leder i Norsk Natur at «de fleste politiske partiene har nærmet seg Naturvernforbundets energisyn».

Og det er en storstilt satsing på gasskraft naturvernerne ønsker. Hele 7 terawattimer (TWh) på land og ytterligere 4 TWh produsert på plattformer i Nordsjøen, foreslår Naturvernforbundets vassdragsvernråd i 1975. Det tilsvarer produksjonen fra hele 22 Altakraftverk.

«Det er altså etter dette forslag ikke behov for å godkjenne ytterligere vannkraftutbygging. Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft», står det i vassdragsvernrådets forslag.

– MAN LÆRER AV SINE FEIL
Veteranen Per Flatberg var med og aksjonerte mot utbygging av Mardøla i 1970, og ble generalsekretær i Naturvernforbundet i 1978. Han husker Naturvernforbundets lefling med gasskraft.

– Ja, jeg kjenner til det. Det var et blaff, sier Flatberg,

Dagens leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, visste ikke at forbundet aktivt hadde promotert gasskraft. Selv har han vært en frontfigur i miljøbevegelsens kamp mot gasskraftverk siden midten av 1990-tallet.

– Dette var før forståelsen av klimakrisen kom. Naturvernforbundet har gått fra å være for gasskraft til være i front i kampen mot. Man lærer av sine feil, sier Haltbrekken.

ÅPNET FOR ATOMKRAFT
En kort periode holdt Naturvernforbundet også døra åpen for atomkraft. Høsten 1970, like etter at Mardøla var tapt, mente forbundet at atomkraft måtte utredes som supplement til vannkraft. Det fremgår av en uttalelse fra Naturvernforbudet til Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE). Forbundet konkluderer imidlertid ganske raskt med at ulempene er så store at man «sterkt fraråder at Norge satser på atomkraft», ifølge Energi, miljø og samfunn fra 1974.

Mot slutten av 1970-årene kjølnet også Naturvernforbundets begeistring for gass. Da «Energi, miljø og samfunn» kom i ny utgave i 1979, var gasskraftverk «uønsket». Det er også viktig å få med at Naturvernforbundet hele tiden har pekt på energisparing og redusert vekst som det viktigste tiltaket i norsk energipolitikk.https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/legalcode

Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra Natuvernforbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Artiklene i serien:

1914-1925: Her startet kampen for norsk natur
1925-1935: Norges første miljøverner
1935-1945: Naturverner, polarhelt og landssviker
1945-1955: Naturvernforbundet gikk ned for telling
1955-1965: Kampen for arvesølvet
1965-1975: Norges første lenkegjeng og Ville redde elver med gasskraft 

Nyheter

Jordpyramide utsnitt

Naturtyper under press

11.08.2020

Rødlista for truede arter er godt kjent. Men visste du at vi har en rødliste for truede naturtyper også?

Møbler foto Radiokukka Istockphoto
Forbrukerspalten

Verdensmestre i oppussing

07.08.2020

Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.

2799723230_189beebe59_o
KRONIKK

Hvorfor skal vi stoppe tapet av natur?

29.07.2020

Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.

Ørredalsfossen, Øystese 3
Atten elver reddet fra utbygging

- Ganske fantastisk hva vi har klart å redde

20.07.2020 | Sist oppdatert: 29.07.2020

Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.

Dokkadeltaet foto Thor Østbye
Dokkadeltaet

Fuglenes veikro gir levebrød for mange

13.07.2020

Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.

IStock-495693066 lite

En oppvekst i plast

26.06.2020

Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.

Ramsås_gammelskog2 lite
Unik gammelskog hogges ved Follsjå i Notodden

Før de siste skogene faller

02.06.2020

Det er nesten som «Jurassic Park». Ved Follsjå i Telemark er det oppdaget et skoglandskap med eventyrlige gammelskoger, store mengder truede arter og en ubrutt linje tilbake til skogene som vokste opp etter forrige istid. Det finnes trolig ikke maken. Men nå har hogstmaskinene nådd fram, også hit. Store felt er snauhogd, og nyplantet gran vokser i restene etter et biologisk skattkammer.

LEDER

Ingen drøm

29.05.2020

«Dette må da være miljøvernernes drømmesamfunn?» Påstanden sitter løst i kommentarfelt og sosiale medier. Flytrafikken er på det nærmeste innstilt, biltrafikken har gått kraftig ned. Forurensning og klimagassutslipp er betydelig redusert. Flere steder ser vi at dyr og natur inntar områder som de før har skydd, fordi det er færre mennesker, mindre støy og mindre forurensning der. Dette må da være det disse miljøvernerne ønsker?

Bolocera tueidae - Førdefjorden 21-04-2016_5 lite

Levende eller nedslammet fjord

Unike undervannsbilder fra Jøssingfjorden gir oss en antydning om hva som står på spill når gruveavfall skal deponeres på fjordbunnen i Førdefjorden.

Løken Nordstrand 1_Foto Laila Borge NNV liten

Hjalp Norge å bli oljefri

27.05.2020

Nå er det forbudt for privatpersoner å fyre med olje og parafin. Det skyldes blant annet kampanjen oljefri.no, som Naturvernforbundet står bak. Dette er historien om hvordan Norge sluttet å fyre med olje.

Sigurd Hverven forminsket Foto Tor Bjarne Christensen

Naturen kommer først

18.05.2020

Hvorfor fortsetter vi mennesker å ødelegge naturen og endre klimaet, når vi vet at det vil ramme jordkloden hardt? Naturfilosofen Sigurd Hverven mener at det er på høy tid at mennesket forstår at naturen er grunnlaget for alt. – Økonomien er kun en del av naturen, ikke omvendt. Hvis vi ødelegger naturen, ødelegger vi økonomien. Vi har snudd det hele på hodet, sier Hverven.

1979_demokrati_detsika
Bokomtale og kampskrift:

Hva kan vi lære av "Stormen oppi Stilla"?

13.05.2020

Det har gått 40 år. Her deler Kjell M. Derås, Altaaktivist og varamedlem i Naturvernforbundets sentralstyre, sine betraktninger om Altakampen, folkebevegelsebygging og boka "Altakampen" av Alfred Nilsen.

Viser fra 1 til 12 av totalt 360 artikler