Du er her:

Southdown gasskraftverk, New Zealand. På 1970-tallet ønsket Naturvernforbundet produksjon av 11 Terawattimer (TWh) gasskraft i Norge. Foto: Russelstreet

Southdown gasskraftverk, New Zealand. På 1970-tallet ønsket Naturvernforbundet produksjon av 11 Terawattimer (TWh) gasskraft i Norge. Foto: Russelstreet / https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/legalcode.

Ville redde elver med gasskraft

Hadde det vært opp til Naturvernforbundet, ville det blitt bygget flere gasskraftverk i Norge på 1970-tallet. – Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft, mente naturvernerne, som aktivt jobbet for gasskraft i Norge.

Gasskraft har vært blant de største stridstemaene i norsk politikk de siste tiårene, og Naturvernforbundet har stått i fremste rekke i kampen mot bygging av gasskraftverk. Slik har det ikke alltid vært. På 1970-tallet var det Naturvernforbundet som jobbet for gasskraftverk, mens myndighetene og oljenæringen strittet imot:

«Det er på det rene at oljefeltene i Nordsjøen inneholder enorme mengder gass. Det er videre på det rene at gasskraftverk gir minimale forurensninger.

Likevel er f. eks. Industridepartementet, Norsk Hydro og generaldirektør Hveding uinteresserte i å dekke et eventuelt økt kraftbehov med Nordsjø-gass» står det i en leder i Naturvernforbundets medlemsblad Norsk Natur nr. 4-1972. Der hevdes det at det ville være «uforsvarlig» ikke å satse på gasskraft.

«GASS, DEN GUNSTIGSTE LØSNING»
I 1971 startet produksjonen på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Det var et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs, men det inneholdt også betydelige mengder gass. Og i den gassen så Naturvernforbundet en mulighet. Forbundet hadde slåss mot vannkraftutbygging i et halvt århundre, men listen over seiere var sørgelig kort. Elv etter elv var lagt i rør, fordi landet ble bygget og Norge trengte kraft. I 1970 sto slaget om Mardøla. Det ble et nytt tap, og mange nye fosser sto for tur. Veig, Dagalifallene, Alta og vassdrag i Jotunheimen og Stølsheimen. Kun- ne gasskraftverk stanse utbygging der? Ja! mente Naturvernforbundet.

«Nordsjøgassen kan redde vassdragene» står det i en leder i Norsk Natur nr. 2-1975, under tittelen «Gass, den gunstigste løsning». Videre står det:

«Norges Naturvernforbunds syn var og er at når man først har tatt hull på Nordsjøens bunn og påbegynt uttappingen av de fossile ressursene, må gassen nyttes til å dekke den nødvendige økningen i norsk energiforbruk.»

ØNSKET 11 TWH GASSKRAFT
Og det var ikke bare i medlemsbladet Naturvernforbundet markedsførte sin politikk. I 1974 ble det gitt ut 160 siders verk, «Energi, miljø og samfunn», der det i detalj ble redegjort for forbundets energipolitikk. Det ble også laget en brosjyre, «Alternativ til vannkraft», som forbundet flittig brukte i sitt lobbyarbeid. I 1978 konstateres det i en leder i Norsk Natur at «de fleste politiske partiene har nærmet seg Naturvernforbundets energisyn».

Og det er en storstilt satsing på gasskraft naturvernerne ønsker. Hele 7 terawattimer (TWh) på land og ytterligere 4 TWh produsert på plattformer i Nordsjøen, foreslår Naturvernforbundets vassdragsvernråd i 1975. Det tilsvarer produksjonen fra hele 22 Altakraftverk.

«Det er altså etter dette forslag ikke behov for å godkjenne ytterligere vannkraftutbygging. Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft», står det i vassdragsvernrådets forslag.

– MAN LÆRER AV SINE FEIL
Veteranen Per Flatberg var med og aksjonerte mot utbygging av Mardøla i 1970, og ble generalsekretær i Naturvernforbundet i 1978. Han husker Naturvernforbundets lefling med gasskraft.

– Ja, jeg kjenner til det. Det var et blaff, sier Flatberg,

Dagens leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, visste ikke at forbundet aktivt hadde promotert gasskraft. Selv har han vært en frontfigur i miljøbevegelsens kamp mot gasskraftverk siden midten av 1990-tallet.

– Dette var før forståelsen av klimakrisen kom. Naturvernforbundet har gått fra å være for gasskraft til være i front i kampen mot. Man lærer av sine feil, sier Haltbrekken.

ÅPNET FOR ATOMKRAFT
En kort periode holdt Naturvernforbundet også døra åpen for atomkraft. Høsten 1970, like etter at Mardøla var tapt, mente forbundet at atomkraft måtte utredes som supplement til vannkraft. Det fremgår av en uttalelse fra Naturvernforbudet til Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE). Forbundet konkluderer imidlertid ganske raskt med at ulempene er så store at man «sterkt fraråder at Norge satser på atomkraft», ifølge Energi, miljø og samfunn fra 1974.

Mot slutten av 1970-årene kjølnet også Naturvernforbundets begeistring for gass. Da «Energi, miljø og samfunn» kom i ny utgave i 1979, var gasskraftverk «uønsket». Det er også viktig å få med at Naturvernforbundet hele tiden har pekt på energisparing og redusert vekst som det viktigste tiltaket i norsk energipolitikk.https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/legalcode

Nyheter

Alta 4 justert
Alfred Nilsen ute med bok om Altavassdraget

Norges største miljøkamp

05.12.2019

En hær av politifolk marsjerer opp mot nullpunktet i Stilla. Der sitter nærmere tusen aksjonister og sperrer veien. De vil redde det fantastiske Altavassdraget og sikre samenes rett til å bruke sine egne områder. Blant dem er Alfred Nilsen. Han skal bli arrestert, fengslet og dømt for oppvigleri etter det som ble norgeshistoriens største miljøkamp.

GP0STQ8D5_High_res2

Klimasaken til domstolene

25.11.2019

Flere steder i verden trekkes stater og selskaper for domstolene på grunn av manglende evne til å kutte klimagassutslipp. I FNs klimaforhandlinger krever mange land adgang til erstatning fra rike utslippsland for tap og skade som skyldes klimaendringer. Det kan bli dyrt for Norge, mener tidligere høyesterettsadvokat.

Wenche Skorge foto TBC
Fra Statoil til Naturvernforbundet

Oljedama som ble miljøverner

22.11.2019

– Det er nesten bare i Norge det kreves at debatten må nyanseres med at gass er klimavennlig. Gass er oljas svar på Marlboro light. Røyker du Marlboro light, spør Wenche Skorge i en facebookpost. Hun har gått fra et liv i oljebransjen til Naturvernforbundets sentralstyre. Noen ser på henne som en sviker.

Oppslag 1
Naturvernforbundet dro til Troll A-plattformen

Møtte trollet på norsk sokkel

18.11.2019

Det er enorme mengder gass der, nok til å fortsette produksjonen lenge etter at alle klimautslipp må være kuttet. Silje Ask Lundberg dro til Nordsjøen for å måle krefter med det største trollet på norsk sokkel.

Oljeplattform Foto nightman1965 Istockphoto
Det norske paradokset

Med olje på samvittigheten

15.11.2019

Hvem har skylda når massive utslipp fra norsk olje og gass bidrar til ødeleggende klimaendringer i andre land? Vi som produserer det, eller de som brenner det? I flere tiår har norske regjeringer holdt olja utenfor klimapolitikken, men nå er dette skillet i ferd med å bryte sammen.

IStock-1145163127 foto mrpluck Istockphoto

Slik kan Norge bli fossilfritt

14.11.2019

Norge kan bli fossilfritt i løpet av tjue år uten massiv utbygging av fornybar energi i norsk natur. Det viser en ny rapport fra Naturvernforbundet, som peker på at olje- og gassindustrien må legges ned innen 2040.

HVwONrVEe-4

Oljekappløp mot kanten av stupet

08.11.2019

Ved inngangen til 2020-årene går norske oljepumper for fullt, og jakten etter ny olje og gass fortsetter i rekordtempo, som om det ikke fantes noen klimakrise.

DSC_6480

Blir med på søksmål mot staten

05.11.2019

Naturvernforbundet er med som partshjelp når Folkets klimasøksmål nå kommer opp for lagmannsretten. Staten saksøkes for tildeling av oljelisenser i Barentshavet i 2016. Er oljeleting i Arktis i strid med grunnlovens miljøparagraf?

Træna tom-sigvald jenssen flickr

Om olje, torsk og koraller

28.10.2019

Midt i juli i år kom beskjeden, og 28. oktober ble ankene forkastet. Klima- og miljødepartementet har bekreftet Miljødirektoratets tillatelse til prøveboring etter olje i det som omtales som «torskens fødestue». Trænarevet er et svært levende og produktivt korallrev, yngle- og tumleplass for fisk og ligger nær Lofoten.

Garzweiler Uwe Flickr

Energiens pris

13.09.2019

Klimakampen er kampen vi ikke kan tape. Konsekvensene merkes allerede, både i Norge og mange steder i verden. Is og permafrost smelter, og været blir mindre forutsigbart. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har økt over hele kloden, og mest dramatisk har økningen vært i arktiske strøk. På Svalbard har temperaturen økt tre ganger mer enn klodens snitt.

IMG_2094 utsnitt(1)
Turbintette Trøndelag

Slåss mot skog av vindmøller

02.09.2019

Trøndelagskysten er et vakkert stykke Norge. Men det er også vindfullt, med en stadig trekk inn fra storhavet. Derfor får Trøndelag en svært høy tetthet av vindturbiner, hvis utbyggerne får alle sine ønsker oppfylt. Innlandet spares heller ikke for vindkraftplanene. Et opprør brer seg nå fra Frøya i sør til Namdal i nord, med aksjoner, harde fronter og splittelse som resultat. Er prisen for strømmen for høy?

Lista vindkraftverk foto Veidekke

Vindkraftopprør i Agder

28.08.2019

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Viser fra 1 til 12 av totalt 347 artikler