Du er her:

Southdown gasskraftverk, New Zealand. På 1970-tallet ønsket Naturvernforbundet produksjon av 11 Terawattimer (TWh) gasskraft i Norge. Foto: Russelstreet

Southdown gasskraftverk, New Zealand. På 1970-tallet ønsket Naturvernforbundet produksjon av 11 Terawattimer (TWh) gasskraft i Norge. Foto: Russelstreet / https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/legalcode.

Ville redde elver med gasskraft

Hadde det vært opp til Naturvernforbundet, ville det blitt bygget flere gasskraftverk i Norge på 1970-tallet. – Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft, mente naturvernerne, som aktivt jobbet for gasskraft i Norge.

Gasskraft har vært blant de største stridstemaene i norsk politikk de siste tiårene, og Naturvernforbundet har stått i fremste rekke i kampen mot bygging av gasskraftverk. Slik har det ikke alltid vært. På 1970-tallet var det Naturvernforbundet som jobbet for gasskraftverk, mens myndighetene og oljenæringen strittet imot:

«Det er på det rene at oljefeltene i Nordsjøen inneholder enorme mengder gass. Det er videre på det rene at gasskraftverk gir minimale forurensninger.

Likevel er f. eks. Industridepartementet, Norsk Hydro og generaldirektør Hveding uinteresserte i å dekke et eventuelt økt kraftbehov med Nordsjø-gass» står det i en leder i Naturvernforbundets medlemsblad Norsk Natur nr. 4-1972. Der hevdes det at det ville være «uforsvarlig» ikke å satse på gasskraft.

«GASS, DEN GUNSTIGSTE LØSNING»
I 1971 startet produksjonen på Ekofiskfeltet i Nordsjøen. Det var et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs, men det inneholdt også betydelige mengder gass. Og i den gassen så Naturvernforbundet en mulighet. Forbundet hadde slåss mot vannkraftutbygging i et halvt århundre, men listen over seiere var sørgelig kort. Elv etter elv var lagt i rør, fordi landet ble bygget og Norge trengte kraft. I 1970 sto slaget om Mardøla. Det ble et nytt tap, og mange nye fosser sto for tur. Veig, Dagalifallene, Alta og vassdrag i Jotunheimen og Stølsheimen. Kun- ne gasskraftverk stanse utbygging der? Ja! mente Naturvernforbundet.

«Nordsjøgassen kan redde vassdragene» står det i en leder i Norsk Natur nr. 2-1975, under tittelen «Gass, den gunstigste løsning». Videre står det:

«Norges Naturvernforbunds syn var og er at når man først har tatt hull på Nordsjøens bunn og påbegynt uttappingen av de fossile ressursene, må gassen nyttes til å dekke den nødvendige økningen i norsk energiforbruk.»

ØNSKET 11 TWH GASSKRAFT
Og det var ikke bare i medlemsbladet Naturvernforbundet markedsførte sin politikk. I 1974 ble det gitt ut 160 siders verk, «Energi, miljø og samfunn», der det i detalj ble redegjort for forbundets energipolitikk. Det ble også laget en brosjyre, «Alternativ til vannkraft», som forbundet flittig brukte i sitt lobbyarbeid. I 1978 konstateres det i en leder i Norsk Natur at «de fleste politiske partiene har nærmet seg Naturvernforbundets energisyn».

Og det er en storstilt satsing på gasskraft naturvernerne ønsker. Hele 7 terawattimer (TWh) på land og ytterligere 4 TWh produsert på plattformer i Nordsjøen, foreslår Naturvernforbundets vassdragsvernråd i 1975. Det tilsvarer produksjonen fra hele 22 Altakraftverk.

«Det er altså etter dette forslag ikke behov for å godkjenne ytterligere vannkraftutbygging. Vårt alternativ til vannkraft er gasskraft», står det i vassdragsvernrådets forslag.

– MAN LÆRER AV SINE FEIL
Veteranen Per Flatberg var med og aksjonerte mot utbygging av Mardøla i 1970, og ble generalsekretær i Naturvernforbundet i 1978. Han husker Naturvernforbundets lefling med gasskraft.

– Ja, jeg kjenner til det. Det var et blaff, sier Flatberg,

Dagens leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, visste ikke at forbundet aktivt hadde promotert gasskraft. Selv har han vært en frontfigur i miljøbevegelsens kamp mot gasskraftverk siden midten av 1990-tallet.

– Dette var før forståelsen av klimakrisen kom. Naturvernforbundet har gått fra å være for gasskraft til være i front i kampen mot. Man lærer av sine feil, sier Haltbrekken.

ÅPNET FOR ATOMKRAFT
En kort periode holdt Naturvernforbundet også døra åpen for atomkraft. Høsten 1970, like etter at Mardøla var tapt, mente forbundet at atomkraft måtte utredes som supplement til vannkraft. Det fremgår av en uttalelse fra Naturvernforbudet til Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen (NVE). Forbundet konkluderer imidlertid ganske raskt med at ulempene er så store at man «sterkt fraråder at Norge satser på atomkraft», ifølge Energi, miljø og samfunn fra 1974.

Mot slutten av 1970-årene kjølnet også Naturvernforbundets begeistring for gass. Da «Energi, miljø og samfunn» kom i ny utgave i 1979, var gasskraftverk «uønsket». Det er også viktig å få med at Naturvernforbundet hele tiden har pekt på energisparing og redusert vekst som det viktigste tiltaket i norsk energipolitikk.https://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0/legalcode

Vi tar for oss ti år om gangen og forteller deg historier fra Natuvernforbundets kamp for natur og miljø, helt fra starten i 1914 og frem til våre dager.

Artiklene i serien:

1914-1925: Her startet kampen for norsk natur
1925-1935: Norges første miljøverner
1935-1945: Naturverner, polarhelt og landssviker
1945-1955: Naturvernforbundet gikk ned for telling
1955-1965: Kampen for arvesølvet
1965-1975: Norges første lenkegjeng og Ville redde elver med gasskraft 

Nyheter

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

IMG_6398

Den miljøvennlige byen

07.02.2022

Byene våre kan planlegges slik at transporten blir mer miljøvenning, og mindre skadelig. Kollektivtrafikk kan fungere, også i mindre byer. Og vi må bygge byene tettere.

2021

Rekord i veier og ødeleggelser

24.01.2022 | Sist oppdatert: 24.01.2022

Den forrige regjeringen satte rekord i investeringer i transport. Nye motorveier, bruer, tunneler, flyplasser, jernbanelinjer og godsterminaler vil, ifølge planene, dukke opp over det meste av landet de nærmeste årene. Hele 700 kilometer ny motorvei skal bygges. Men hva med naturen og miljøet? Hva med målet om nullvekst i privatbilismen? Og hvordan kan vi reise uten fly og bil?

Pernille Hansen Foto Lise Helset Eide

Optimist av natur

05.01.2022 | Sist oppdatert: 05.01.2022

Pernille Hansen lider verken av klimaangst eller miljødepresjon. Hun er overbevist om at det skyldes at hun alltid har stått på for naturen og miljøet – en oppskrift hun anbefaler på det varmeste!

Roan vindkraftverk Foto Statkraft Ole Martin Wold

Ulovlig vindkraft står for fall

16.12.2021

Oppe i fjellene på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg, ulovlig og uten konsesjon. Etter at Høyesterett bestemte at det er bygget i strid med urfolks rettigheter, står det som et monument over norske myndigheters overkjøring av samene. – Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet

Viser fra 1 til 12 av totalt 415 artikler