Sju år etter byggingen av Lista Vindpark er det sterk misnøye med prosjektet. – Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket nå, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund. Foto: Veidekke.
Vindkraftopprør i Agder
Publisert 28.08.2019 av
Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder.
– Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.
Da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) leverte sitt forslag til rammeplan for vindkraft i begynnelsen av mai, var store deler av fylket utpekt som egnet for slik kraftproduksjon. Og det gikk ikke lang tid før meldinger om nye vindkraftplaner begynte å tikke inn. Det arbeides nå med planer for seksten nye vindkraftverk, som til sammen vil dekke et område på 4-500 kvadratkilometer. Det har satt sinnene i kok over hele fylket.
– Vindkraft i den siste villmarka – I Agder har NVE pekt ut et nesten sammenhengende område fra grensen til Rogaland i vest til grensen mot Telemark i øst. Her er det et belte av urørt natur, hvor det finnes naturverdier av nasjonal og internasjonal betydning. Dette er den villmarka vi har igjen i Agder. Her har vi en av landets store forekomster av hubro, og vi har villrein og rovfugler som kongeørn og jaktfalk. Det er storlom og myrer med spillplasser for hønsefugl, bare for å nevne noe, sier Pedersen.
Pedersen forteller at bygging av vindkraft i det kuperte heilandskapet i Agder skaper «enorme naturødeleggelser».
– For å kunne frakte opptil 70 meter store elementer til vindturbiner, må veibanen ha en viss dimensjon. Det medfører nesten uvirkelige landskapsinngrep med sprenging av fjelltopper, utfylling av dalsøkk og utfylling av myrområder, sier Pedersen.
Hittil er det gitt åtte konsesjoner til vindkraftverk i Agder. To er allerede bygd, Lista og Lindesnes, og ett er under oppføring, Tonstad vindkraftverk vest i fylket. De fem andre gyldige konsesjonene er i Lillesand, Birkenes, Kvinesdal og Flekkefjord.
Angrer på tillatelse til vindpark Lista Vindpark ble bygget i 2012. Den består av 31 vindturbiner, som er bygget i det værutsatte kystlandskapet helt sør i landet. Da kraftverket ble bygget, var det bred støtte til prosjektet i kommunestyret, men nå har stemningen snudd.
– Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket om vi hadde visst hvilke konsekvenser det ville få. Vi har nå fattet vedtak om at kommunen i all fremtid skal si nei til vindkraft. Det ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund.
Abrahamsen kan fortelle at vindkraftverket har gjort store inngrep i den sårbare naturen.
– Det er laget har noen store veier, det er sprengt plass til veier og fundamenter til vindmøller. Knauser er sprengt bort. Noen steder er terrenget glattet ut og tilsådd, andre steder er bruddene tydelige. Det er mye sår og kratere i landskapet, hvor vilt faller ned og brekker bena. Støyproblemene for beboerne har vært betydelige. Det er store negative konsekvenser, sier Abrahamsen.
Vindkraftverket har også ført med seg noen arbeidsplasser, produksjon av grønn energi og skatteinntekter til kommunen. Dette er likevel ikke nok til å veie opp for de negative konsekvensene.
– Folks syn på vindkraftverket er entydig negativt i dag. Vi ser også at grunneiere, som var positive til prosjektet i begynnelsen, har snudd, sier Abrahamsen.
Det er Fred Olsen Renewables som har bygget og driver Lista Vindpark. De mener prosjektet har vært vellykket.
– Min jobb i dette har vært å maksimere mulighetene for lokalt og regionalt næringsliv for å få mest mulig ut av dette. Det synes jeg vi har lykkes fantastisk godt med, sier Kjell Rune Nakkestad, selskapets representant i Agder, til avisen Lister.
Han synes det er kjedelig at noen opplever at kraftverket har blitt annerledes enn det man forventet, men understreker at vindkraften kan være med og bidra til betydelige kutt i utslipp av klimagasser.
Avlyste vindmølletur I Evje og Hornnes er det planer om tre vindkraftprosjekter. Selv om kommunen ikke har egne erfaringer med vindkraftverk, er motstanden blant innbyggerne stor. I begynnelsen av mai var det planlagt en tur til Rogaland, hvor kommunens politikere skulle besøke en vindpark. Noen få dager før avreise ble imidlertid turen avlyst.
– Motstanden mot vindkraft i kommunestyret var så stor at det ikke lenger var behov for turen, sier ordfører Bjørn Ropstad (KrF).
Han forteller at flere partier har gjort egne vedtak hvor de går mot etablering av vindkraft.
– Jeg har vært positiv til vindkraft og fornybar energi, men etter hvert som jeg har jobbet med sakene ser jeg at inngrepene er så store at det vil være krevende for oss som turistkommune å gå inn for dette. Det virker som det vil er et nokså bredt flertall mot vindkraft her i kommunen, sier Ropstad.
– Museumsvokterne kan gi opp I Birkenes er det imidlertid tydelig politisk støtte til byggingen av Oddeheia og Bjelkeberget vindkraftverk. Da Eon i januar fikk konsesjon til prosjektet, feiret ordfører Anders Christiansen seieren sammen med politiske støttespillere og grunneiere. Han støtter kraftverket fordi han mener at det gir positive ringvirkninger for kommunen, lokalt næringsliv og grunneiere.
– Jeg er veldig glad for dette vedtaket. Det er en milepæl, uttaler Christiansen til Birkenesavisa.
Motstanden mot kraftverket er likevel stor, og motstanderne har ikke gitt opp. Frp-politiker Odd Gunnar Tveit har ingen tro på at de vil lykkes med å stanse byggingen av de 21 vindmøllene.
– Museumsvokterne kan bare gi opp, slaget er tapt og seieren er sikret. Hvis folk blir rike eller får god inntekt av dette, elsker jeg det. Jeg misunner ingen. Vi har tapt noen slag, men vant krigen, sier Tveit til Birkenesavisa.
– Må utnytte andre alternativer Utbyggerne og tilhengere av vindkraft må forvente sterk motstand i tiden som kommer. Naturvernforbundet i Agder har gått sammen med Norges jeger- og fiskerforbund, Turistforeningen og en rekke foreninger og grupper for å hindre all utbygging av vindkraft på land i fylket.
– Behovet for vindkraft på land er ikke til stede. Før vi ødelegger naturen, må vi utnytte andre alternativer. Norges største kraftverk er energieffektivisering. Vi kan hente ut mer energi fra vannkraften ved å oppgradere vannkraftverk. Det kommer mer nedbør, noe som øker strømproduksjonen i vannkraftverkene. Vi kan også satse mer på solenergi, varmekraftverk og annen bioenergi, sier Pedersen.
Han har aksjonert mot oljerigger, vært sersjant i Forsvaret, demonstrert for ulv blant flere tusen ulvemotstandere og saksøkt staten for oljeboring i Arktis. Nå skal Truls Gulowsen (47) lede Naturvernforbundet, og han legger ikke skjul på at han har store ambisjoner.
Aldri har situasjonen vært mer alvorlig. Ifølge den ferske rapporten fra FNs klimapanel må alle land gjennomføre store og raske kutt i utslippene av klimagasser for å hindre katastrofale klimaendringer. FNs generalsekretær António Guterres har oppfordret alle land til å slutte å lete etter mer olje og gass. Hva vil norske partier gjøre?
Tap av arter og natur er en stor miljøtrussel, like alvorlig som klimaendringene. Men hvordan møter partiene på Stortinget denne trusselen? Naturvernforbundets partiguide viser at det bare er tre partier som får grønt lys for sin naturmangfoldpolitikk.
Samferdsel står for en stor andel klimautslippene i Norge. Hvilke partier vil satse på tog framfor nye store motorveier, hvem vil få ned biltrafikken og satse målrettet på syklisme?
Norge er blant landene med høyest forbruk av ressurser i verden. Når vi kjøper nye ting, er vi med og forårsaker naturødeleggelser og utslipp av klimagasser og annen forurensning. Hvordan vil partiene på Stortinget arbeide for at det norske forbruket skal bli bærekraftig? Noen av svarene finner du her.
Sårbar natur bygges ned, antall truede arter stiger og hensynet til natur om miljø kommer ofte i annen rekke. Må det gjøres noen grep for å sørge for naturens rettssikkerhet? Se hva partiene på Stortinget mener om saken her.
Tidligere generasjoner har vært stilt overfor store kriser, men natur- og miljøkrisene overgår dem alle, fordi konsekvensene kan bli voldsomme og langvarige. Hvordan svarer norske partier på denne utfordringen? Vi har bedt dem svare.
Ved Follsjå i Notodden fortsetter flatehogsten i skog med nasjonale verneverdier. I et unikt skoglandskap, hvor det er funnet 116 rødlistearter, faller nå skogene, en etter en. Tømmeret blir merket og solgt med miljøstempelet PEFC. Også de døde trærne, som er så viktig for artsmangfoldet, hogges og kuttes til flis.
Hvem skal du stemme på ved høstens stortingsvalg? Natur & miljø har utfordret partiene på Stortinget til å gi klare svar om de viktigste miljøsakene i vår tid. Vi kan her presentere en guide til partienes miljøpolitikk.
Naturvernforbundets partiguide viser at det er et stykke igjen før miljøsaken får bred oppslutning i Stortinget. Av de 37 miljøsakene vi tok med i undersøkelsen svarer flertallet på dagens Storting nei til 24 saker.
Naturvernforbundets partiguide viser partienes miljøpolitikk innen en lang rekke temaer. Partiguiden er laget av Natur & miljøs redaksjon med faglig støtte fra Naturvernforbundets fagavdeling.
— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt.