Du er her:

Sju år etter byggingen av Lista Vindpark er det sterk misnøye med prosjektet. – Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket nå, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund. Foto: Veidekke

Sju år etter byggingen av Lista Vindpark er det sterk misnøye med prosjektet. – Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket nå, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund. Foto: Veidekke.

Vindkraftopprør i Agder

Omfattende planer for bygging av vindkraft i villmarksområder har skapt opprør i Agder. Den siste tiden har flere kommuner gjort vedtak mot bygging av vindkraftanlegg i sine områder. – Motstanden er stor på alle steder hvor det er planer om vindkraft, sier Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder.

Da Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) leverte sitt forslag til rammeplan for vindkraft i begynnelsen av mai, var store deler av fylket utpekt som egnet for slik kraftproduksjon. Og det gikk ikke lang tid før meldinger om nye vindkraftplaner begynte å tikke inn. Det arbeides nå med planer for seksten nye vindkraftverk, som til sammen vil dekke et område på 4-500 kvadratkilometer. Det har satt sinnene i kok over hele fylket.

– Vindkraft i den siste villmarka
– I Agder har NVE pekt ut et nesten sammenhengende område fra grensen til Rogaland i vest til grensen mot Telemark i øst. Her er det et belte av urørt natur, hvor det finnes naturverdier av nasjonal og internasjonal betydning. Dette er den villmarka vi har igjen i Agder. Her har vi en av landets store forekomster av hubro, og vi har villrein og rovfugler som kongeørn og jaktfalk. Det er storlom og myrer med spillplasser for hønsefugl, bare for å nevne noe, sier Pedersen.

Pedersen forteller at bygging av vindkraft i det kuperte heilandskapet i Agder skaper «enorme naturødeleggelser».

– For å kunne frakte opptil 70 meter store elementer til vindturbiner, må veibanen ha en viss dimensjon. Det medfører nesten uvirkelige landskapsinngrep med sprenging av fjelltopper, utfylling av dalsøkk og utfylling av myrområder, sier Pedersen.

Hittil er det gitt åtte konsesjoner til vindkraftverk i Agder. To er allerede bygd, Lista og Lindesnes, og ett er under oppføring, Tonstad vindkraftverk vest i fylket. De fem andre gyldige konsesjonene er i Lillesand, Birkenes, Kvinesdal og Flekkefjord.

Angrer på tillatelse til vindpark
Lista Vindpark ble bygget i 2012. Den består av 31 vindturbiner, som er bygget i det værutsatte kystlandskapet helt sør i landet. Da kraftverket ble bygget, var det bred støtte til prosjektet i kommunestyret, men nå har stemningen snudd.

– Jeg tviler veldig sterkt på at vi hadde sagt ja til dette vindkraftverket om vi hadde visst hvilke konsekvenser det ville få. Vi har nå fattet vedtak om at kommunen i all fremtid skal si nei til vindkraft. Det ble vedtatt av et enstemmig kommunestyre, sier ordfører Arnt Abrahamsen (Ap) i Farsund.

Abrahamsen kan fortelle at vindkraftverket har gjort store inngrep i den sårbare naturen.

– Det er laget har noen store veier, det er sprengt plass til veier og fundamenter til vindmøller. Knauser er sprengt bort. Noen steder er terrenget glattet ut og tilsådd, andre steder er bruddene tydelige. Det er mye sår og kratere i landskapet, hvor vilt faller ned og brekker bena. Støyproblemene for beboerne har vært betydelige. Det er store negative konsekvenser, sier Abrahamsen.

Vindkraftverket har også ført med seg noen arbeidsplasser, produksjon av grønn energi og skatteinntekter til kommunen. Dette er likevel ikke nok til å veie opp for de negative konsekvensene.

– Folks syn på vindkraftverket er entydig negativt i dag. Vi ser også at grunneiere, som var positive til prosjektet i begynnelsen, har snudd, sier Abrahamsen.

Det er Fred Olsen Renewables som har bygget og driver Lista Vindpark. De mener prosjektet har vært vellykket.

– Min jobb i dette har vært å maksimere mulighetene for lokalt og regionalt næringsliv for å få mest mulig ut av dette. Det synes jeg vi har lykkes fantastisk godt med, sier Kjell Rune Nakkestad, selskapets representant i Agder, til avisen Lister.

Han synes det er kjedelig at noen opplever at kraftverket har blitt annerledes enn det man forventet, men understreker at vindkraften kan være med og bidra til betydelige kutt i utslipp av klimagasser.

Avlyste vindmølletur
I Evje og Hornnes er det planer om tre vindkraftprosjekter. Selv om kommunen ikke har egne erfaringer med vindkraftverk, er motstanden blant innbyggerne stor. I begynnelsen av mai var det planlagt en tur til Rogaland, hvor kommunens politikere skulle besøke en vindpark. Noen få dager før avreise ble imidlertid turen avlyst.

– Motstanden mot vindkraft i kommunestyret var så stor at det ikke lenger var behov for turen, sier ordfører Bjørn Ropstad (KrF).

Han forteller at flere partier har gjort egne vedtak hvor de går mot etablering av vindkraft.

– Jeg har vært positiv til vindkraft og fornybar energi, men etter hvert som jeg har jobbet med sakene ser jeg at inngrepene er så store at det vil være krevende for oss som turistkommune å gå inn for dette. Det virker som det vil er et nokså bredt flertall mot vindkraft her i kommunen, sier Ropstad.

– Museumsvokterne kan gi opp
I Birkenes er det imidlertid tydelig politisk støtte til byggingen av Oddeheia og Bjelkeberget vindkraftverk. Da Eon i januar fikk konsesjon til prosjektet, feiret ordfører Anders Christiansen seieren sammen med politiske støttespillere og grunneiere. Han støtter kraftverket fordi han mener at det gir positive ringvirkninger for kommunen, lokalt næringsliv og grunneiere.

– Jeg er veldig glad for dette vedtaket. Det er en milepæl, uttaler Christiansen til Birkenesavisa.

Motstanden mot kraftverket er likevel stor, og motstanderne har ikke gitt opp. Frp-politiker Odd Gunnar Tveit har ingen tro på at de vil lykkes med å stanse byggingen av de 21 vindmøllene.

– Museumsvokterne kan bare gi opp, slaget er tapt og seieren er sikret. Hvis folk blir rike eller får god inntekt av dette, elsker jeg det. Jeg misunner ingen. Vi har tapt noen slag, men vant krigen, sier Tveit til Birkenesavisa.

– Må utnytte andre alternativer
Utbyggerne og tilhengere av vindkraft må forvente sterk motstand i tiden som kommer. Naturvernforbundet i Agder har gått sammen med Norges jeger- og fiskerforbund, Turistforeningen og en rekke foreninger og grupper for å hindre all utbygging av vindkraft på land i fylket.

– Behovet for vindkraft på land er ikke til stede. Før vi ødelegger naturen, må vi utnytte andre alternativer. Norges største kraftverk er energieffektivisering. Vi kan hente ut mer energi fra vannkraften ved å oppgradere vannkraftverk. Det kommer mer nedbør, noe som øker strømproduksjonen i vannkraftverkene. Vi kan også satse mer på solenergi, varmekraftverk og annen bioenergi, sier Pedersen.

Les også: Sprenger seg vei i ville heier

(Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø nr. 1-2019, mai 2019)

Nyheter

IStock-1063842912

Vil åpne villmarka for vindkraft

02.08.2019 | Sist oppdatert: 02.08.2019

Flere tusen kvadratkilometer med villmark kan bli omgjort til produksjonsområde for vindkraft, hvis energibransjen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) får det slik de ønsker. Aldri tidligere har så store naturområder blitt gjort tilgjengelig for utbygging.

IMG_2066

Kampen om Sørmarkfjellet

01.06.2019 | Sist oppdatert: 01.06.2019

Hestdalen, Sørmarkfjellet, Flatanger, Trøndelag. 23. april 2019. 7.30 på morgenen, kaffe på termosen, 20 aksjonister i skogbrynet. – Jeg tror det blir en rolig dag i dag, sier aksjonsgeneral Torbjørn Lindseth. Han skulle bare ha visst.

Forsprengt fisk 1

Fôrer villfisk med lusegift og medisiner

01.06.2019 | Sist oppdatert: 14.11.2019

Lusegift, midler mot innvollsorm og infeksjoner, beroligende midler og bedøvelse. Oppdrettsindustrien sprer tonnevis av lusegifter og medisiner i havet, hvor de rammer villfisk, reker og en lang rekke andre organismer. Hva skjer med de som spiser slik fisk?

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Viser fra 49 til 60 av totalt 387 artikler