Du er her:

Silje Lundberg (23), leder i Natur og Ungdom. Foto: Kristian Skjellum Aas

Silje Lundberg (23), leder i Natur og Ungdom. Foto: Kristian Skjellum Aas.

Virvelvinden som ble leder

Hun var møteplager, virvelvind og «gæren» lokallagsperson. Nå er det hun som skal holde orden i rekkene hos vår ungdomsorganisasjon. Silje Lundberg har klatret hele NU-stigen.

Et intervju med Natur & miljø er bare ett av mange stopp i løpet av en dag, når du er leder i Norges mest dynamiske politiske ungdomsorganisasjon. Fem minutter etter at intervjuet var ferdig, var Facebookprofilen oppdatert. Senere samme kveld var hun på tv. Silje er yngste blad i Natur og Ungdom-familien Lundberg. Nå styrer hun sjappa, etter å ha blitt valgt til leder i januar.

Statoil-foreldre
– Jeg var med og startet opp Harstad NU i 2001. Vi var en liten gjeng, og alle foreldrene til de som var med jobba i Statoil. Det var ikke bare lett, smiler Silje. Hun ble vervet i Natur og Ungdom av sin søster Aase Kristine, som i likhet med bror Håvard også har vært innom de slitte kontorene til Natur og Ungdom i Torggata i Oslo. Hun beskriver seg selv som «gæren lokallagsperson» de første årene i NU. I opposisjon til lederne i Oslo, og med stadige innlegg som førte henne nær den beryktede møteplagertoppen.

– Hvis du hadde spurt andre som var med i NU de første fem årene, hadde de aldri trodd at jeg skulle bli leder. Men det er veldig morsomt, jeg kjenner meg selv veldig igjen i de som er med på NU-arrangementer nå.

Økende aktivitet
Hun overtar en organisasjon i medvind. NU har hatt rundt 7000 medlemmer i et par år, og økende aktivitet på lokalplan. Samtidig har de en sterk posisjon blant alle som arbeider med klima og energi, som i mange år har vært organisasjonens hovedfokus. Prioriteringen av klima har vært så sterk at flere har murret.

– Når NU jobber med fornybar energi, er det både klima og naturvern samtidig. Vi vil endre vindparker slik at de blir mindre ille for naturen, vi arbeider mot veiutbygginger som ødelegger natur, og mot nedbygging av matjord. Vi må se klimasaken og arbeidet for naturmangfold i sammenheng, hvis ikke taper vi begge sakene, sier Silje overbevisende.

– Må bli mer impulsive
Hun ønsker å utvide samarbeidet med Naturvernforbundet.

– Vi er en organisasjon i konstant utvikling med høy turnover, fordi folk blir «pensjonerte» når de er 25. Fornyingen sitter vel litt lenger inne i Naturvernforbundet. Jeg tror Naturvernforbundet må tørre å være mer impulsive, sier hun, før hun fortsetter:

– Vi samarbeider bedre enn på lenge sentralt, men fortsatt er det steder lokalt der vi ikke snakker sammen. Der trengs det innsats fra begge organisasjoner for å tilpasse seg.

Må være plass for alle
I år skal NU arbeide hardt for at regjeringen leverer en skikkelig klimamelding, og at de får passet sitt påskrevet dersom den ikke legger opp til nok kutt. Så skal norske fjorder berges mot utslipp fra gruveindustri, med rutilutvinning i Førdefjorden som den store prøvesteinen.

– Miljøvern handler om hvordan du vil at samfunnsutviklingen skal være. Vi må være bevisste på at vi får med alle som vil bidra. En av fordommene mot oss er at vi er byungdom som aldri har vært i skogen. Det er tull, mange har bakgrunn fra speideren, og er gode på naturbruk. Men hvis vi krever at alle som skal jobbe med miljøvern skal på skogtur minst en gang i uka, distanserer vi oss fra folk. Det må være plass for alle som vil gjøre en innsats, sier den nyvalgte NU-lederen.

Nyheter

IMG_1839h utsnitt
Nært møte med gaupa (Lynx lynx), Nordens eneste ville kattedyr

Gaupa - skogens lydløse jeger

31.01.2019 | Sist oppdatert: 31.01.2019

– Hva skjer hvis vi begynner å løpe nå. Vil gaupene sette etter oss og gjøre kort prosess? André Soma trekker på skuldrene. – Vi kan prøve, sier han. Så setter han av gårde i full fart.

Flomrammet mann foto Ørn Borgen NTB scanpix
2018 -

Når det ekstreme blir vanlig

28.01.2019 | Sist oppdatert: 28.01.2019

2018 bød på ekstrem tørke, store skogbranner, voldsomme flommer og heftige regnskyll. Er det dette været vi må belage oss på i årene som kommer?

IStock-148421596

Nøkkelen til å lykkes

06.12.2018

Klimautfordringene kan virke overveldende. Å få den globale oppvarmingen under kontroll vil kreve en omstilling som er større enn mennesket noen gang har gjennomført. Men FNs klimapanel fastholder at det er mulig å lykkes. Hva kan vi, i Naturvernforbundet i Norge, gjøre for å bidra til den globale klimadugnaden?

Flom i Flåm utsnitt Foto Helge Mikalsen, VG

Dagen klimaendringene kom til Flåm

30.11.2018 | Sist oppdatert: 30.11.2018

Folk i den vesle bygda skjønte raskt at livet aldri kom til å bli helt det samme igjen. Vannet flommet ned fra fjellet, som en flodbølge. Hus ble smadret, broer ble revet over ende, matjord skylt på sjøen. 28. oktober 2014 blir ikke så lett glemt i Flåmsdalen i Sogn. Nå forbereder bygda seg på et liv der voldsomme flommer, ras og ekstreme regnskyll blir mer vanlig.

Styrtregn Foto fotojog Istockphoto
Norge på kollisjonskurs med Parisavtalen

Styrer mot voldsomme klimaendringer

16.11.2018 | Sist oppdatert: 03.01.2020

Norsk klimapolitikk følger ikke Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. For øyeblikket styrer Regjeringen mot voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Ola Elvestuen Bjørn H
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)

Vil styre mot 1,5 grader

16.11.2018 | Sist oppdatert: 16.11.2018

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tilbakeviser at Norge er på kollisjonskurs med Parisavtalen. Nå vil han legge klimapanelets 1,5-gradersrapport til grunn for Regjeringens klimainnsats i årene som kommer.

Øystein Dahle formisket Foto TBC
Øystein Dahle

Gleden i å klare seg med mindre

09.11.2018 | Sist oppdatert: 02.12.2019

– Vi har dummet oss ut, men det er ennå ikke for sent. Vi kan fortsatt ta vare på denne planeten, sier Øystein Dahle, som både har ledet Esso Norge og Turistforeningen. Han har laget en doktrine for radikal endring, tre punkter som kan forandre alt.

DSC_6090 ps
Kristin Halvorsen, direktør i CICERO

– Vi kan ikke fortsette som før

01.11.2018 | Sist oppdatert: 01.11.2018

Vi står foran store endringer i måten vi lever på. Klimadirektør Kristin Halvorsen i CICERO Senter for klimaforskning tror et klimaskifte er nært forestående.

Bo Eide rydder strand i Troms Foto Bo Eide - lite(1)

Plastverstingene blant oss

25.06.2018

Korker, flasker, Q-tips ... Tolv typer forbruksplast går igjen på norske strender. Hver eneste dag forsøpler de områder og skader dyr. Hadde flere brukt søppelkassa, ville naturen vært spart for enorme mengder plast.

Garn

SUPERWASH – Ikke lenger naturlig ull

19.06.2018

– Hvorfor lure folk? spør Federica Mudu. Lidenskapen for å strikke kombinert med en doktorgrad i kjemi gjorde henne oppmerksom på hva superwashbehandling gjør med garnet.

Fotballbaner red

Fotballbaner forurenser

12.06.2018

Gummikulene som sørger for demping på kunstgressbaner, er en av Norges største kilder til plastforurensning. Det jobbes med alternativer, men foreløpig er ingen funnet gode nok. I mellomtiden forsvinner tonnevis av oppmalte bildekk ut i naturen.

Plastklær

Plast overalt

26.05.2018

Tekstiler er så mangt. Fra tapet til møbelstoffer, tepper, klær, kosedyr, stopping, garn, isolasjon, sekker, presenninger og fiskegarn. Nær 70 prosent av alle tekstiler som brukes i verden er kunststoffer. Altså plast. Men plast finnes også i andre tekstiler, der du minst venter å finne den.

Viser fra 85 til 96 av totalt 420 artikler