- What have the romas ever done for us? spør John Cleese i Monty Pythons "Life of Brian". - What has nature ever done for us? spør Tony Juniper. Foto: Tor Bjarne Christensen.
– Jeg har jobbet med naturvern i mange år, og jeg har spurt meg selv: Hvorfor greier vi ikke å stanse ødeleggelsen av regnskog og korallrev? Hvorfor greier vi ikke å hindre klimaendringene?
Tony Juniper har vært en av frontfigurene i britisk miljøbevegelse med sine 18 år i miljøorganisasjonen Friends of the Earth. Nå arbeider han som rådgiver for bærekraftig utvikling, med store selskaper som Nestle og Unilever på kundelisten. I 2013 ga han ut boken "What has nature ever done for us?" Natur & miljø spiste lunsj med ham da han nylig besøkte Oslo.
Abboner på Natur & miljø! Kun 195,- ut 2014.
ØKONOMI ELLER ØKOLOGI?
– Jeg har en dyp kjærlighet til naturen, og sånn tror jeg at mange har det. Hva er så problemet? Det er ikke mangel på kjærlighet til naturen, men økonomi som er problemet. Det snakkes om å skape balanse mellom økonomisk vekst og hensyn til naturen. Likevel er det naturen som taper. I valget mellom de to er det alltid økonomien som vinner. Men det er et selvbedrag å tro at vi kan velge mellom økonomi og økologi. Uten «naturkapital» er det ingen annen kapital heller. Økonomien er hundre prosent avhengig av naturen, men det vet ikke folk flest. Derfor har jeg skrevet denne boken, sier Juniper.
MØTTE NORSKE MILJØVERNERE
Han var til stede da Stortingets naturverngruppe ble stiftet 27. mai. Senere talte han for en fullsatt sal på Litteraturhuset. Vi traff ham på Miljøhuset, der han fortalte om boken sin til norske miljøvernere.
– Jeg forsøker å fortelle historien om hva naturen gjør for oss, og jeg har samlet noen gode eksempler, sier Juniper.
Han forteller om enorme våtmarksområder som er blitt ryddet og drenert i England. Flere tusen kvadratkometer er tørket opp, utbygd eller omgjort til jordbruksland.
– I 1852 ble det slått ned en påle i en av dem. Den pålen stikker nå fire meter over bakkenivå. Og dette har skjedd over hele England. Hundrevis av millioner tonn CO2 er sluppet ut i atmosfæren, forteller Juniper.
NATURLIG RENSEANLEGG
Et annet eksempel fra boken er hentet fra New York, hvor de hadde problemer med ferskvannsforsyningen til byen.
– De hadde to valg. Enten kunne de bygge dyre renseanlegg, eller så kunne de betale jordbrukerne for å ta vare på skoger og forvalte områdene sine. Nå renser naturen vannet for New Yorks befolkning, og det ble en langt billigere og myebedre løsning enn renseanlegg, forteller Juniper.
PRISLAPP PÅ NATUREN
Juniper er opptatt av å synliggjøre hvilken verdi naturen har for samfunn og næringsliv, i kroner og øre.
– Det er store penger å tjene på å ta vare på økosystemtjenester. I miljøbevegelsen frykter man å sette en prislapp på natur, men jeg er ikke så redd for det. Natur har mange typer verdier, og den økonomiske er bare en av dem. Og disse måtene å verdsette natur på kan godt leve side om side, sier Juniper.
BETYDELIGE BELØP
Han mener at det er innen karbonfangst, flombeskyttelse og vern mot klimaendringer at naturen virkelig kan bidra med betydelige økonomiske verdier. Å ta vare på regnskog, våtmarker og skoger vil rett og slett være lønnsomt, mener han.
– La oss være ærlige. Hvor mye har vi oppnådd ved å argumentere for vern ut fra naturens egenverdi? Vi har ikke kommet særlig langt, og jeg er redd for at vi ikke når gjennom uten de økonomiske argumentene. Hvis man ser på den rivende økonomiske utviklingen i verden i dag, så trenger vi denne innfallsvinkelen, sier Juniper.
OPTIMISTISK
Han forteller at boken havnet høyt på listen over bøker britiske parlamentsmedlemmer leste i fjor sommer, ifølge en undersøkelse. Nå jobber han med oppfølgeren, en bok som tar for seg verdien til britiske økosystemer.
– Jeg er optimistisk. Jeg ser en økende bevissthet om hvilken betydning naturen har for samfunnet. Dette handler om å få folk til å se de store sammenhengene. Samfunn har endret seg mye tidligere, og de kan endre seg igjen. Dette handler om rammer og fortellinger – om å endre det store bildet. Og det er det jeg jobber for, sier Juniper.
19.04.2021
— Problemet er jo ikke mangel på kunnskap om miljøproblemene. Vi har god nok hjerne, vi er ikke onde, og ved fødselen er vi slett ikke så elendige. Så det er godt håp for menneskene. Det sa filosofen Arne Næss i et intervju med undertegnede i januar 2001. For å hedre en av våre største tenkere - og til glede for våre lesere - publiseres det på nytt, her og nå.
29.03.2021 | Sist oppdatert: 29.03.2021
Fra et kontor i Kongens gate i Oslo avslører Duncan Copeland i TMT plyndring av havet utenfor kysten av Vest-Afrika. Han står i frontlinjen i kampen mot ulovlig fiske, eller svartfiske, som er en stor trussel mot livet i verdenshavene.
15.03.2021
Laksen er en av Norges internasjonale superstjerner. Men det er skjær i sjøen for den planlagte veksten i lakseproduksjonen. Miljøproblemene er store, og enkelte kommuner har ytret ønsker om utslippsfrie anlegg.
02.03.2021 | Sist oppdatert: 02.03.2021
Kan Åfjord være Europas største vindkraftkommune? I den vidstrakte men lite folkerike trønderkommunen med rundt 3200 innbyggere finnes det nå 237 vindturbiner.
19.02.2021
Vi kommer helt sikkert til å høre mye mer fra Silje Ask Lundberg fremover. Men i april er det slutt på perioden som leder i Naturvernforbundet, som har vart siden 2016. – Det har vært veldig, veldig stas, sier Lundberg selv.
29.01.2021 | Sist oppdatert: 29.01.2021
Det kalles den ukjente virkningen av våre CO2-utslipp. Når konsentasjonen av CO2 øker i lufta, øker det også i havet. Det gjør havet surere. Hva har det å si for livet i havet?
18.01.2021 | Sist oppdatert: 18.01.2021
Hvis du sier at du har gått ned femten kilo fordi du kunne veid mer, har du da slanket deg? Ja, absolutt, ifølge måten Norge lager sitt klimaregnskap. På papiret ser det ut som Norge gjør en god klimainnsats, samtidig som vi fortsatt sender store mengder klimagasser opp i atmosfæren.
15.01.2021
Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.
08.01.2021
Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.
16.12.2020
Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.
09.12.2020
Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.
30.11.2020 | Sist oppdatert: 30.11.2020
Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.