Du er her:

- What have the romas ever done for us? spør John Cleese i Monty Pythons "Life of Brian". - What has nature ever done for us? spør Tony Juniper. Foto: Tor Bjarne Christensen

- What have the romas ever done for us? spør John Cleese i Monty Pythons "Life of Brian". - What has nature ever done for us? spør Tony Juniper. Foto: Tor Bjarne Christensen.

What has nature ever done for us?

– Uten «naturkapital» er det ingen annen kapital heller. Samfunn og økonomi er hundre prosent avhengig av naturen, sier Tony Juniper, mannen bak boken "What has nature ever done for us?"

– Jeg har jobbet med naturvern i mange år, og jeg har spurt meg selv: Hvorfor greier vi ikke å stanse ødeleggelsen av regnskog og korallrev? Hvorfor greier vi ikke å hindre klimaendringene?
Tony Juniper har vært en av frontfigurene i britisk miljøbevegelse med sine 18 år i miljøorganisasjonen Friends of the Earth. Nå arbeider han som rådgiver for bærekraftig utvikling, med store selskaper som Nestle og Unilever på kundelisten. I 2013 ga han ut boken "What has nature ever done for us?" Natur & miljø spiste lunsj med ham da han nylig besøkte Oslo.

Abboner på Natur & miljø! Kun 195,- ut 2014.

ØKONOMI ELLER ØKOLOGI?
– Jeg har en dyp kjærlighet til naturen, og sånn tror jeg at mange har det. Hva er så problemet? Det er ikke mangel på kjærlighet til naturen, men økonomi som er problemet. Det snakkes om å skape balanse mellom økonomisk vekst og hensyn til naturen. Likevel er det naturen som taper. I valget mellom de to er det alltid økonomien som vinner. Men det er et selvbedrag å tro at vi kan velge mellom økonomi og økologi. Uten «naturkapital» er det ingen annen kapital heller. Økonomien er hundre prosent avhengig av naturen, men det vet ikke folk flest. Derfor har jeg skrevet denne boken, sier Juniper.

MØTTE NORSKE MILJØVERNERE
Han var til stede da Stortingets naturverngruppe ble stiftet 27. mai. Senere talte han for en fullsatt sal på Litteraturhuset. Vi traff ham på Miljøhuset, der han fortalte om boken sin til norske miljøvernere.

– Jeg forsøker å fortelle historien om hva naturen gjør for oss, og jeg har samlet noen gode eksempler, sier Juniper.

Han forteller om enorme våtmarksområder som er blitt ryddet og drenert i England. Flere tusen kvadratkometer er tørket opp, utbygd eller omgjort til jordbruksland.

– I 1852 ble det slått ned en påle i en av dem. Den pålen stikker nå fire meter over bakkenivå. Og dette har skjedd over hele England. Hundrevis av millioner tonn CO2 er sluppet ut i atmosfæren, forteller Juniper.

NATURLIG RENSEANLEGG
Et annet eksempel fra boken er hentet fra New York, hvor de hadde problemer med ferskvannsforsyningen til byen.

– De hadde to valg. Enten kunne de bygge dyre renseanlegg, eller så kunne de betale jordbrukerne for å ta vare på skoger og forvalte områdene sine. Nå renser naturen vannet for New Yorks befolkning, og det ble en langt billigere og myebedre løsning enn renseanlegg, forteller Juniper.

PRISLAPP PÅ NATUREN
Juniper er opptatt av å synliggjøre hvilken verdi naturen har for samfunn og næringsliv, i kroner og øre.

– Det er store penger å tjene på å ta vare på økosystemtjenester. I miljøbevegelsen frykter man å sette en prislapp på natur, men jeg er ikke så redd for det. Natur har mange typer verdier, og den økonomiske er bare en av dem. Og disse måtene å verdsette natur på kan godt leve side om side, sier Juniper.

BETYDELIGE BELØP
Han mener at det er innen karbonfangst, flombeskyttelse og vern mot klimaendringer at naturen virkelig kan bidra med betydelige økonomiske verdier. Å ta vare på regnskog, våtmarker og skoger vil rett og slett være lønnsomt, mener han.

– La oss være ærlige. Hvor mye har vi oppnådd ved å argumentere for vern ut fra naturens egenverdi? Vi har ikke kommet særlig langt, og jeg er redd for at vi ikke når gjennom uten de økonomiske argumentene. Hvis man ser på den rivende økonomiske utviklingen i verden i dag, så trenger vi denne innfallsvinkelen, sier Juniper.

OPTIMISTISK
Han forteller at boken havnet høyt på listen over bøker britiske parlamentsmedlemmer leste i fjor sommer, ifølge en undersøkelse. Nå jobber han med oppfølgeren, en bok som tar for seg verdien til britiske økosystemer.

– Jeg er optimistisk. Jeg ser en økende bevissthet om hvilken betydning naturen har for samfunnet. Dette handler om å få folk til å se de store sammenhengene. Samfunn har endret seg mye tidligere, og de kan endre seg igjen. Dette handler om rammer og fortellinger – om å endre det store bildet. Og det er det jeg jobber for, sier Juniper.

Nyheter

IStock-901277994 foto lillitve

– Ta opp kampen mot ulovlig nedbygging

09.09.2022

Ulovlig bygging og inngrep i strandsonen hindrer ferdsel og truer sårbar natur. Nå har Lillesand kommune satt av store ressurser til å følge opp ulovlighetene. – Flere kommuner bør gjøre som Lillesand og ta opp kampen mot ulovlig nedbygging, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Repparfjorden 09-06-2021_45-kopi

Før gruveavfallet ødelegger fjorden

13.06.2022

Hvordan ser det ut under vann i Repparfjorden, hvor gruveselskapet Nussir vil dumpe millioner av tonn med gruveavfall? Undervannsfotografen Erling Svensen har dykket ved det planlagte sjødeponiet og funnet en ren og levende fjord. – Hvis de dumper gruveavfall her, vil fjorden bli ødelagt, sier Svensen.

IStock-174641086 foto PaulAnthonyWilson Istockphoto(1)
KRONIKK

Hvem husker Verdens miljødag?

05.06.2022 | Sist oppdatert: 05.06.2022

I dag, den 5. juni er det Verdens miljødag. Men er det noen som husker hvorfor dette er en av årets aller viktigste dager? Det faktum at villreinen og 4956 andre arter har kommet på den norske rødlisten er en tydelig påminnelse om akkurat det.

Marin forsøpling Foto Bo Eise

Plastbomben

30.05.2022

Verden produserer nå dobbelt så mye plast som for 20 år siden. Bare 9 prosent resirkuleres, resten havner på fyllinger, i forbrenningsanlegg eller i naturen. Nå har FNs miljøforsamling vedtatt et mandat som kan lede til en avtale om å begrense plastbruk.

IStock-637554944

En verden der alt går rundt

24.05.2022

Tenk deg en verden der ingenting kastes. Alle produkter er laget slik at de er enkle å reparere, bytte deler på, gjenbruke og gjenvinne. Hvis noe kastes, blir alle materialer brukt på nytt. En verden der alt går rundt, helt enkelt!

2021
KRONIKK

Opp som en løve, ned som en skygge

19.05.2022 | Sist oppdatert: 18.05.2022

I begynnelsen av mai feiret Klima- og miljødepartementet sin femtiårsdag med festtaler og prominente gjester. Men fortalte de hvordan det egentlig står til med naturen de skulle beskytte?

IStock-467298516 Foto santiphotois Istockphoto

Bildekk – et skittent kinderegg

10.05.2022 | Sist oppdatert: 10.05.2022

Store klimagassutslipp, mengder med mikroplast, miljøgifter og en vanvittig sløsing med fossile ressurser. Bildekk står som et symbol på forurensning og utslipp – et skittent kinderegg, som ingen helt vet hva vi skal gjøre med.

Maren Esmark_foto Fartein Rudjord (1)
Maren Esmark slutter som generalsekretær etter ti år

Ønsker et forbund med større takhøyde

08.04.2022

Etter ti år slutter Maren Esmark som generalsekretær i Naturvernforbundet når åremål nummer to går ut i august. Hun etterlater seg en organisasjon i vekst, med rekordmange medlemmer og god økonomi. Mye er bra, men hun ønsker seg et forbund med større takhøyde. – Ja, det er til dels lavt under taket. Jeg håper at Naturvernforbundet snart vil bli en bred organisasjon med plass til mange flere, sier Esmark.

MAG_2510

I Synnøves fotspor

04.04.2022

Synnøve Kvamme er opptatt av å etterlate seg et minimalt fotavtrykk på kloden, men som naturverner har hun allerede satt varige spor.

IStock-504226704 foto nightman1965 Istockphoto
KOMMENTAR

Oljeland i krig og krise

01.04.2022

Hvorfor er det så vanskelig å handle før en krise treffer oss med full kraft? Krigen i Ukraina og pandemien har blitt møtt med resolutt handlekraft. Stilt overfor klimakrisen, derimot, er innsatsen heller tafatt, selv om det er selve livsgrunnlaget vårt som er truet. Hvorfor er det slik?

DJI_0230
KRONIKK

Dristige veiplaner bør stå for fall

21.03.2022

Nå har folk for alvor begynt å forstå hvilke inngrep de nye motorveiene fører med seg. Det skyldes i stor grad at flere store utbygginger av firefelts motorvei for høy fart er i gang. For det er noe annet å betrakte gravemaskinene spise seg gjennom landskapet enn å se noen traseer på et kart.

Viser fra 1 til 12 av totalt 421 artikler