- What have the romas ever done for us? spør John Cleese i Monty Pythons "Life of Brian". - What has nature ever done for us? spør Tony Juniper. Foto: Tor Bjarne Christensen.
What has nature ever done for us?
Publisert 30.07.2014 av
– Uten «naturkapital» er det ingen annen kapital heller. Samfunn og økonomi er hundre prosent avhengig av naturen, sier Tony Juniper, mannen bak boken "What has nature ever done for us?"
– Jeg har jobbet med naturvern i mange år, og jeg har spurt meg selv: Hvorfor greier vi ikke å stanse ødeleggelsen av regnskog og korallrev? Hvorfor greier vi ikke å hindre klimaendringene?
Tony Juniper har vært en av frontfigurene i britisk miljøbevegelse med sine 18 år i miljøorganisasjonen Friends of the Earth. Nå arbeider han som rådgiver for bærekraftig utvikling, med store selskaper som Nestle og Unilever på kundelisten. I 2013 ga han ut boken "What has nature ever done for us?" Natur & miljø spiste lunsj med ham da han nylig besøkte Oslo.
ØKONOMI ELLER ØKOLOGI?
– Jeg har en dyp kjærlighet til naturen, og sånn tror jeg at mange har det. Hva er så problemet? Det er ikke mangel på kjærlighet til naturen, men økonomi som er problemet. Det snakkes om å skape balanse mellom økonomisk vekst og hensyn til naturen. Likevel er det naturen som taper. I valget mellom de to er det alltid økonomien som vinner. Men det er et selvbedrag å tro at vi kan velge mellom økonomi og økologi. Uten «naturkapital» er det ingen annen kapital heller. Økonomien er hundre prosent avhengig av naturen, men det vet ikke folk flest. Derfor har jeg skrevet denne boken, sier Juniper.
MØTTE NORSKE MILJØVERNERE
Han var til stede da Stortingets naturverngruppe ble stiftet 27. mai. Senere talte han for en fullsatt sal på Litteraturhuset. Vi traff ham på Miljøhuset, der han fortalte om boken sin til norske miljøvernere.
– Jeg forsøker å fortelle historien om hva naturen gjør for oss, og jeg har samlet noen gode eksempler, sier Juniper.
Han forteller om enorme våtmarksområder som er blitt ryddet og drenert i England. Flere tusen kvadratkometer er tørket opp, utbygd eller omgjort til jordbruksland.
– I 1852 ble det slått ned en påle i en av dem. Den pålen stikker nå fire meter over bakkenivå. Og dette har skjedd over hele England. Hundrevis av millioner tonn CO2 er sluppet ut i atmosfæren, forteller Juniper.
NATURLIG RENSEANLEGG
Et annet eksempel fra boken er hentet fra New York, hvor de hadde problemer med ferskvannsforsyningen til byen.
– De hadde to valg. Enten kunne de bygge dyre renseanlegg, eller så kunne de betale jordbrukerne for å ta vare på skoger og forvalte områdene sine. Nå renser naturen vannet for New Yorks befolkning, og det ble en langt billigere og myebedre løsning enn renseanlegg, forteller Juniper.
PRISLAPP PÅ NATUREN
Juniper er opptatt av å synliggjøre hvilken verdi naturen har for samfunn og næringsliv, i kroner og øre.
– Det er store penger å tjene på å ta vare på økosystemtjenester. I miljøbevegelsen frykter man å sette en prislapp på natur, men jeg er ikke så redd for det. Natur har mange typer verdier, og den økonomiske er bare en av dem. Og disse måtene å verdsette natur på kan godt leve side om side, sier Juniper.
BETYDELIGE BELØP
Han mener at det er innen karbonfangst, flombeskyttelse og vern mot klimaendringer at naturen virkelig kan bidra med betydelige økonomiske verdier. Å ta vare på regnskog, våtmarker og skoger vil rett og slett være lønnsomt, mener han.
– La oss være ærlige. Hvor mye har vi oppnådd ved å argumentere for vern ut fra naturens egenverdi? Vi har ikke kommet særlig langt, og jeg er redd for at vi ikke når gjennom uten de økonomiske argumentene. Hvis man ser på den rivende økonomiske utviklingen i verden i dag, så trenger vi denne innfallsvinkelen, sier Juniper.
OPTIMISTISK
Han forteller at boken havnet høyt på listen over bøker britiske parlamentsmedlemmer leste i fjor sommer, ifølge en undersøkelse. Nå jobber han med oppfølgeren, en bok som tar for seg verdien til britiske økosystemer.
– Jeg er optimistisk. Jeg ser en økende bevissthet om hvilken betydning naturen har for samfunnet. Dette handler om å få folk til å se de store sammenhengene. Samfunn har endret seg mye tidligere, og de kan endre seg igjen. Dette handler om rammer og fortellinger – om å endre det store bildet. Og det er det jeg jobber for, sier Juniper.
Flere titalls millioner leppefisk fiskes langs kysten av Sør-Norge. Det er et dyreplageri uten sidestykke og rammer økosystemet hardt. Undersøkelser gjort på Skagerrakkysten viser allerede en kraftig nedgang i flere arter leppefisk. De er i praksis borte fra holmene og bryggene, og det vil ta tiår å få dem tilbake.
Visste du at Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskorallrev? Et nytt stort rev er oppdaget i Bømlafjorden på Vestlandet. Revet er minst to kilometer langt, og det er hjem for hundrevis av arter, trolig mange vi aldri har sett før.
Det foregår et omfattende ulovlig fiske i Norge, til tross for at norske farvann er blant de best regulerte i verden. Det er anslått at mellom fem og ti prosent av alt som fanges ikke blir registrert. Det kan ramme sårbare og truede arter.
Det er mange historier om havet. Denne handler om hvordan fiskebestandene langs kysten har blitt utarmet og hvordan en rekke arter er utryddet fra fjorder hvor de har levd i uminnelige tider. Men dette er også historien om hvordan livet kan vende tilbake til norskekysten.
Klimasøksmålet er nylig behandlet i Høyesterett. En plenumsbehandling i Høyesterett er sjeldne saker, og viser hvor prinsipiell saken er. Men søksmålet i Norge er langt fra den eneste klimarettssaken som pågår.
For hundre år siden var Oslofjorden full av liv. Det yret av fisk, hvaler fulgte sildestimene inn i fjorden, og i dypet lurte store haier. Nå er hvalene og haiene borte, kysttorsken er nær kollaps og døde soner med livløst vann har vokst. Klokken tikker for Oslofjorden.
Vi nordmenn er verdensmestere i å pusse opp og oppgradere hjemmene våre. Hvert år bruker vi nærmere 90 milliarder på oppussing, og over 20 milliarder av disse er kun til møbler og innredning.
Når jeg er ute i skogen, er det åpenbart for meg at vi må ta vare på naturen. Bjørkebladene rasler i vinden, skjegglaven henger i raggete strimer, løvsangeren synger. Å erstatte dette med parkeringsplasser virker utenkelig. Likevel blir naturen borte i et skremmende tempo. Beslutningstagere veier opp økonomiske fordeler mot naturens verdi, og naturen taper, gang på gang.
Det er mye å si om regjeringen Solbergs innsats for naturvernet. Men når det gjelder vern av vassdrag har naturvernere fått medhold i svært mye. – Ganske fantastisk, egentlig, sier elvevernnestor Per Flatberg.
Med utsiktsstoler, seterdrift, iskunst og konsulentvirksomhet viser våtmarkssenteret for Dokkadeltaet, ett av Norges mest velbevarte elvedeltaer, hvordan naturvern kan gi utvikling og arbeidsplasser.
Der det tidligere var gress, grus og jord er det nå lagt gummi og plast på tusenvis av lekeområder og fotballbaner. Plasten inneholder miljøgifter som kan skade miljø og helse. En undersøkelse Naturvernforbundet står bak viser at plastdekke i barnehager inneholder like mye miljøgifter som farlig avfall.