Du er her:

Innlegg:

Med krykkja mot klimaendringer!

Allerede før vi går i land på Hornøya, er det som vi er hjemme hos tusenvis av fugler. De bor overalt i fjellveggene; som i bittesmå leiligheter i høyblokker bor krykkje, lundefugl, lomvi, alke og skarv, flere fugler enn det er mulig å telle.

ImageKrykkja er en liten måke, den bor i reir der det er som brattest, men likevel snur og vender den på det lille hodet uavlatelig. Lundefuglen med det morsomme nebbet sitter roligere der det er litt slakere, men når den flyr ut for å hente mat går vingene som propeller. Alken slækker i sjøen, mens den sorte skarven ser ut som den legger skumle planer. 

Vardø kommune tilbyr flere daglige båtavganger til Hornøya i april – september. Et norsk og et fransk forskerteam holder til på øya og forsker på fuglebestander. Naturvernforbundet og vår russiske partner Kola Environmental Centre er på Hornøya for å lære mer om sjøfugl og klimaendringer. Artur, Sergey og Aleksandr har kjørt den lange veien fra Murmansk for å møte Geir som er nordområdekoordinator i Naturvernforbundet og meg som jobber med Russland i den internasjonale avdelingen til Naturvernforbundet.

Tone Reiertsen fra Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) tar seg fri fra fugle-tellinger for å fortelle oss om forskningen som drives her. NINA overvåker bestander og levedyktighet hos flere fuglearter på Hornøya og andre nøkkellokaliteter. De teller egg og deretter overlevde fuglunger, og holder rede på fuglebestanden fra år til år.

Klimaendringene skader krykkja

Image
Fotograf: Kjersti Album
Bestanden av krykkje har falt med 70% siden slutten av 90-tallet. Vi mener det skyldes klimaendringer; når havet blir varmere går lodda dypere for den liker ikke varme. Krykkja, som ikke kan dykke, finner da mindre mat, forklarer Reiertsen.

Andre bestander har økt på Hornøya, som lomvi. Lomvi-bestanden har gått ned ved flere andre nøkkellokaliteter, forskerne tror at økningen på Hornøya skyldes migrasjon fordi det er mer torskelarver i nærheten av Hornøya. Torskelarver er viktig mat for lomvi-foreldrene, og NINA samarbeider med andre forskere for å finne ut om torskelarvenes bevegelser.

Reiertsen viser fram en bitteliten chip som de fester på fuglenes ringmerking, den gir forskerne informasjon om hvor fuglene har vært.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om fuglene, særlig om de unge fuglene før de begynner å hekke. Det er disse fuglene som migrerer fra oppvekst-kolonien sin og til Hornøya, mener Reiertsen.

Mat-tilgangen er avgjørende for sjøfuglenes overlevelse og formering, de voksne fuglene hekker bare hvis de har nok mat, og det er vanskeligere for barna å vokse opp når foreldrene må dra lengre vekk for å hente mat til dem.

Hvis sjøfuglene fikk bestemme miljøvernernes prioriteringer

Naturvernforbundet og Kola Environmental Centre jobber med flere miljøspørsmål, og Geir vil vite om sjøfuglenes venn synes vi skal prioritere arbeid mot klimagassutslipp eller mot oljesøl –dersom sjøfuglene skal få velge. Reiertsen sier spørsmålet er vanskelig, men hun vil svare likevel.

Klimaendringer gjør bestandene sårbare. Det er klart at bestander i nedgang, bestander som er så svekket, de er ekstra sårbare for oljeutslipp. Dermed blir det viktig at forskningen vår også kan si hvor man ikke bør ha oljevirksomhet, avslutter Reiertsen.