Du er her:


Kyst og fiske

Norges kyst er full av rikdommer, og har vært livsgrunnlag for nordmenn så lenge det har bodd mennesker her. Vi har fisket og høstet av havet og bygget langs kysten i tusenvis av år. Det blir vi både mette og rike av. Men som med all annen omgang med natur kan det slå tilbake, for noen ganger gaper vi for høyt.

Norskekysten er en av de lengste, vakreste og mest varierte i verden. Et levende og sunt kystmiljø er en forutsetning for bevaring av naturmangfold, kystkultur, næringsutvikling, opplevelser og rekreasjon. 

Både gamle synder og nye problemer truer i overgangen mellom hav og land. Etter at miljøbevegelsen gravde opp gifttønner på 90-tallet skjedde mye for å hindre gift i å renne ut i havet, men fortsatt er det flere områder der det anbefales å holde seg unna sjømaten.
Nye problemer omfatter plastforsøpling, mikroplast, taredød, kongekrabbeinvasjon, kysttorskkollaps, færre hummere, rødspetter og ål, forurensning fra oppdrett og store oljesøl fra skipsulykker. En annen bekymring er nedslamming, overgjødsling og gjengroing av alger i havner og ved badeplasser, og dersom oljeindustrien får etablere seg i enda flere sårbare områder vil mange holde pusten i frykt for hva som kan skje.

Norge har ansvar for artene

Mange av artene på rødlista hører til i havet, i fjæra og langs kysten. Fjordnatur står på oversikten over truede naturtyper, på grunn av mangfoldet av trusler og manglende kunnskap.

Norge har forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler til å forvalte havressursene forsvarlig, men likevel er mange arter i havet sterkt truet. Det er flere sammensatte forklaringer på problemene: Store næringer som slipper for lett unna, slik som oljeindustrien, gruvenæringen, plastnæringen og oppdrettsnæringen. Folk som vil bygge private badestrender og kjøre store båter. Fiskeriforvaltningen som påvirker balansen mellom kystfiskere og trålere i nord.

Klimaendringene gjør at det kommer nye planter og dyr, mens andre blir mer sjeldne. Norge har et unikt kystlandskap, og vi kontrollerer store havområder med svært rike fiskerier. Hva vi gjør betyr mye for hva vi og resten av verden kan ha på middagsbordet.

Dette må til

Det trengs mange ulike løsninger for å få en kystnatur i bedre balanse.

Politikere og myndigheter må få øynene opp for den unike kystnaturen og de store mulighetene til bærekraftig bruk, naturbevaring og store naturopplevelser, samt for truslene denne står overfor. Kommunene må få mer ressurser til miljøkunnskap og finne flere løsninger som er til det beste for natur og for folk flest.

Fortsatt ødelegger forurensning for kystnaturen. Forurensningen kommer fra mange ulike kilder, både fra landbruk, oppdrettsanlegg, industri, gruvedrift, oljevirksomhet, avfall, forbrukerprodukter og mye annet. Reguleringene og rensingen må bli strengere og færre utslippstillatelser bør gis. Norge må også slutte med bruk av sjødeponi for gruveavfall, slik nesten hele resten av verden har gjort.

Marint vern er en viktig løsning for truede arter i noen områder. Det er viktig for å få truede bestander opp igjen at noen steder er fri for visse typer menneskelig påvirkning, for eksempel hummerfiske, bunntråling i korallrevområder og oljevirksomhet. FNs konvensjon for biologisk mangfold setter et mål om vern av 10 prosent av kystområder og marine områder.

Naturtyper i strandsonen blir ødelagt på grunn av bygging, oppdyrking og gjengroing. Det er forbudt å bygge i 100-metersbeltet fra sjøen, men dette har ikke ført til mindre bygging, da kystkommunene har fått frie tøyler til å gi dispensasjon fra forbudet. Halvparten av kystlinjen fra Østfold til Hordaland er mindre enn 100 meter fra bygninger. Her må både forvaltningen og overvåkingen bli strengere.

Vi trenger en fiskeriforvaltning som legger til rette for kystfiske og mindre båter i stedet for trålere og store fabrikkskip. Dette er bedre både for fiskebestander, forurensningssituasjon og klimagassutslipp.

Artikkelen ble sist oppdatert: 25.01.2019

Hva gjør vi - til nett

Hva gjør vi?

Naturvernforbundet jobber over hele landet for å ta vare på naturen. Våre fylkes- og lokallag kjemper for å ta vare på de lokale naturperlene, der du bor.

Hva mener vi - nett

Hva mener vi?

Det er naturen som gjør at det går an å leve på jorda. Den gir oss ren luft, rent vann, medisiner, mat og unike opplevelser.

Hva kan du gjøre

Hva kan du gjøre?

Naturvernforbundets over 30 000 medlemmer gjør en forskjell. Men vi trenger flere. Dette gir oss mer gjennomslag for de gode løsningene.

Nyheter

DSC01932
Færre fartøy trenger los

Øker faren for utslipp langs kysten

11.06.2013 | Sist oppdatert: 11.06.2013

Den offentlige utredningen om lostjenesten som ble lagt fram i går, åpner for mer skipsfart uten los i norske farvann. Naturvernforbundet mener lostjenesten er helt avgjørende for å minimere faren for skipsforlis langs Norskekysten.

Fiskebåter

Fiskeridepartementet snur om fiskedumping

20.12.2011 | Sist oppdatert: 20.12.2011

Fiskeri- og kystdepartementet snur, og vil nå forsøke å endre deler av den norsk-russiske fiskeriavtalen som Naturvernforbundet har reagert kraftig på.

Hekktind

Fiskeriministeren setter norsk fiskeforvaltning 25 år tilbake

01.12.2011 | Sist oppdatert: 19.12.2011

Den nye fiskeriavtalen mellom Russland og Norge fra oktober i år vil føre til ulovlig dumping av fisk. Mens det før var totalforbud mot utkast, åpnes det nå for å hive ut igjen fisk som er skadd. Naturvernforbundet mener det da blir nærmest umulig å bevise ulovlig dumping.

Oppdrettsanlegg pa avstand

Drastisk reduksjon i lakseoppdretten må til

30.11.2011 | Sist oppdatert: 01.12.2011

Gårsdagens rømming av oppdrettslaks langs Trøndelagskysten kan gjøre stor skade på villaksbestanden i Trøndelag. - Rømmingen viser at norsk lakseoppdrett under normale forhold fører til et utslipp av laks som ligger langt over det naturen kan tåle, mener leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

Haltbrekken_innleder[1]

Laksegigant skifter kurs

11.08.2011 | Sist oppdatert: 18.08.2011

Etter to år med forhandlinger innrømmer det norske oppdrettskonsernet Cermaq at selskapets virksomhet i Chile ikke var bærekraftig i årene før sykdomsutbruddet som lammet hele næringen i 2007. Etter at Naturvernforbundet og ForUM klaget dem inn, har partene nå kommet fram til en felles erklæring.

Oppdrettsanlegg

Krever åpenhet om hva laksen spiser

25.11.2010 | Sist oppdatert: 03.06.2011

Det hersker full forvirring om hva norsk oppdrettslaks spiser. – Oppdrettsnæringen prøver fremdeles å snakke seg bort fra at man trenger å fiske rundt tre kilo fisk for hvert kilo laks som produseres, sier leder i Norges Naturvernforbund Lars Haltbrekken. I Dagens Næringsliv i dag sier næringas representant at ”dette er fisk som ikke er anvendelig til menneskemat”. Dette er bevisst villedende, sier Haltbrekken. Nå krever Naturvernforbundet at oppdrettsnæringen legger fram de reelle tallene.

Viser fra 25 til 32 av totalt 42 artikler