Du er her:

Hummervern som virker

Hummerbestanden i Norge har vært under sterkt press, men tålmodig arbeid med verneområder gir resultater.

Å plukke opp 50 hummer fra teiner på en dag høres kanskje bare ut som en våt og fjern drøm, men for Alf Ring Kleiven er det en god dag på jobb. Selv om han ikke skal spise så mye som ei klo, er han glad for den store fangsten. Den beviser nemlig at innsatsen han og kollegaene i Havforskningsinstituttet legger ned, gir resultater.

- Vi tenker langsiktig, forskning er tålmodighetsarbeid. Nå samler vi inn genmaterialer, måler og ID-merker hummeren, forklarer Kleiven før han forsiktig slipper havets kardinal tilbake i sitt rette element.

ImageAskerøya hummerfredningsområde er et fem kvadratkilometer stort hummervernområde utenfor Arendal. Her følger forskerne nøye med på hvordan det går med hummerbestanden i og rundt reservatet.

- Vi ser tydelig hvilke teiner som ligger i og hvilke som ligger utenfor vernesonen. Hummeren er ganske stasjonær, men vi håper etter hvert at også områdene rundt vernesonene vil få en oppblomstring, sier Kleiven.

Han har doktorgrad i hummerforvaltning og jobber som bestandsansvarlig for hummer på forskningsstasjonen Flødevigen på Hisøya. Her startet han arbeidet med datainnsamling allerede i 2010, og i 2012 ble fredningssone etablert. Siden har hummerbestanden økt kraftig.

- Vern virker, men det må være strengt vern for å ha effekt, påpeker han.

FNs tiår for havforskning

Forskerne ved Flødevigen jobber også med hvordan kystøkosystem kan bevares og restaureres, et tema som er høyaktuelt. 2021 til 2030 er nemlig FNs tiår både for havforskning og økosystemrestaurering.

Og at også hummeren er med på å påvirke hele økosystemet, er det ingen tvil om. I fjor inviterte derfor Fiskeridirektoratet interesserte kystkommuner til å foreslå nye fredningsområder for hummer. I disse områdene er det forbud hele året å fiske med redskap som kan fange hummer. Det er nå til sammen 51 slike fredningsområder langs norskekysten. Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen ble med på hummer-registrering.
Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen ble med på hummer-registrering.

- Forskning viser at fredningsområdene gir flere og større hummer, med mer rogn, som igjen fører til større produksjon av egg og larver, sier regiondirektør Siri Meling fra Fiskeridirektoratet.

Hummeren vandrer lite, og er for det meste å finne på steinbunn. Kleivens erfaring er at de høyeste fangstene er på mellom 13 til 17 meters dyp. Den kan bli hele 50-60 centimeter lang og opptil 70 år gammel – hvis den ikke fanges først. Og tradisjonelt sett har det vært stor fare for det, for det har vært vært mye fiske av det populære skalldyret.

- Selv om vi ser gode resultater lokalt, er hummerbestanden kraftig redusert sammenlignet med perioden 1928-1960. På starten av 2000-tallet var situasjonen så prekær at den ble rødlistet. I 2008ble reglene for hummerfiske strammet inn, og det ga en positiv utvikling på bestanden. Likevel var det en negativ utvikling i fangstratene i årene som fulgte, noe som førte til nye reguleringer i 2017. Det viser hvor viktig det er at arbeidet fortsetter, sier forskeren.

Stor hummer med masse rogn!
Stor hummer med masse rogn!

10 kjappe om hummerfiske

  • Hummer med utvendig rogn er fredet hele året.
  • Hummer som er mindre enn 25 cm må settes ut i sjøen igjen.
  • Du kan ikke fange hummer i hummerreservatene.
  • Du må melde deg på til hummerfiske hvert år.
  • Du kan maks bruke 10 teiner per person per båt.
  • Teinene skal minst ha to fluktåpninger pluss ett rømningshull.
  • Teinene skal røktes minst én gang i uka.
  • Vaket må merkes med deltaker-nummer, navn og adresse.
  • Meld fra i Fritidsfiskeappen hvis du mister redskap.
  • All fangst må selges gjennom salgslag eller godkjent kjøper.

Her kan du se kart over hummerfredningsområder langs norskekysten.

Kilder: Havforskningsintstituttet, Fiskedir.no

Artikkelen ble sist oppdatert: 31.08.2021