Du er her:

Lemen er blant dyrene som vil slite, ifølge Naturindeks 2020.

Lemen er blant dyrene som vil slite, ifølge Naturindeks 2020. (Foto: AGAMI Stock/Istockphoto.com).

Fortsatt farlig tilbakegang for norsk natur

Det er tunge tider for frosk, padde, salamander, sjøfugl, kysttorsk, humler og lemen. Naturindeks 2020 viser at naturen i Norge er hardt presset, og det er akutt behov for politiske tiltak for å opprettholde naturmangfoldet.

Tilstanden for arter og økosystem i norsk natur blir mer og mer alvorlig, viser Naturindeks 2020  som ble lagt frem i dag. - Nedbygging og intensiv bruk av natur ødelegger stadig mer naturmangfold i skog, i fjordene våre og i kulturlandskapet, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Norge har tilsluttet seg FNs naturmangfoldsmål, de såkalte Aichi-målene, der et av målene er at naturen skal være i god økologisk tilstand innen 2020. Naturindeks 2020 viser at vi er milevis unna dette målet, og for mange økosystemer har utviklingen gått i motsatt retning. Dette må snus, mener Naturvernforbundet.

- Dessverre er det ikke naturens tålegrenser som styrer miljøforvaltningen, men en misforstått oppfatning om at ødeleggelse av natur gir kortsiktig økonomisk gevinst, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Naturindeksen tar utgangspunkt i rundt 300 indikatorarter, og bruker tilstanden for disse til å forsøke å beskrive tilstanden i norsk natur som helhet, inndelt i 7 økosystemer. Dette er en forenkling, men gir likevel et bilde av hvor intakt og funksjonell vår natur er. Alle indikatorarter og økosystemer er gitt en verdi mellom 0 (nærmest utryddet/kollapset) og 1 (referansetilstand, nær urørt natur). Jo nærmere 1, jo nærmere en intakt og funksjonell natur er vi.

Skogbruket truer skogens artsmangfold

Skogen er økosystemet som kommer dårligst ut i naturindeksen. Dette skyldes intensivt skogbruk, samt fravær av viktige faktorer som gir økt artsmangfold i skogen: død ved, variasjon i treslag og variasjon i trærnes alder. Dårlig ivaretakelse av de mest verdifulle skogområdene er også en faktor.

- Skogbruket må endres og pålegges langt strengere miljøkrav. Vi må kartlegge bedre og verne mer verdifull og gammel skog. Og skogsdriften må endres til mindre flatehogst og vi må stanse bruken av gjødsling og sprøyting av skog, både for å bevare artsmangfold og natur og som bidrag til å redusere klimagassutslipp fra skogsjord, sier Arnodd Håpnes, fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet.

Kulturlandskap og pollinerende insekter forsvinner

Dette er økosystemet som har vist mest drastisk tilbakegang de siste årene. Dette er et økosystem som er formet av menneskelig aktivitet, men der omlegginger av aktiviteten har ført til en gradvis utarming av naturmangfoldet som har pågått i lengre tid, og som ikke ser ut til å bedres. Overgangen til mer intensive driftsformer i jordbruket, samt skogplanting, utbygging, feil skjøtsel og klimaendringer, gjør disse områdene stadig mer artsfattige.

- Vi ser at intensiv og uvettig bruk ødelegger naturen. Åpent lavland er et økosystem som tåler mye menneskelig påvirkning, og deler av områdene er avhengig av vår skjøtsel. Men vi skjøtter ikke naturen på en slik måte at artene og naturverdiene opprettholdes, sier Ingvild Fonn Asmervik, biolog og rådgiver i Naturvernforbundet.

Frosk og salamander blir stadig sjeldnere

Ferskvann er et økosystem som får en moderat god score i naturindeksen som helhet, men det er et par alarmerende funn i underlagsmaterialet. Våre amfibier sliter, og alle tre amfibieartene i lista er i tilbakegang over hele landet, til tross for flere tiltak. Samtidig er overgjødsling en av de store truslene mot ferskvann. Næringstilgangen blir for stor for vann i områder med stor befolkning og intensivt jordbruk, noe som fortrenger naturlige arter i vannene. Klimaendringer, med varmere vann og lengre vekstsesong, forsterker effektene av overgjødsling i form av økt algevekst. Man ser økt negativ påvirkning fra overgjødsling de siste ti årene, samtidig som oppvarming og klimaendringer for fullt har satt sitt preg på Norge.

Klimaendringer forsterker utarmingen av naturmangfoldet

Temperaturen og nedbørsmengden har ligget over normalen i 20 år. Været blir villere og våtere. Endringene er størst i nordlige og høyereliggende områder.

- Klimaendringene påvirker alle naturtyper negativt, og gir økt press på allerede sårbare økosystemer og naturtyper. Det er foruroligende å se at miljøutfordringer som overgjødsling nå forsterkes av klimaendringer, sier Hanna Støstad, biolog og rådgiver i Naturvernforbundet.

I Naturindeks 2020 er klima en vesentlig faktor for negativ påvirkning for hav, kystvann og fjell. Skoggrensen kryper oppover, havet blir varmere, og islagte områder tiner. Vegetasjonssonene og næringskjedene endrer seg med en slik hastighet at artene ikke rekker å tilpasse seg.

Klimaendringer forandrer økosystemenes dynamikk og artssammensetning og gjør økologien og økosystemtjenestene mer uforutsigbare.

- Sjøfugler og flere andre artsgrupper er allerede sterkt påvirket av klimaendringer. Det er en trussel nå, ikke i en fjern framtid, sier Støstad.

Regjeringen må ta ansvar

Arealendringer som skogbruk og etablering av monokultur i skog og kulturlandskap er to viktige negative påvirkningsfaktorer. I hav og kyst er indeksen litt bedre, men mange arter og naturtyper er også her hardt presset, både av forurensning og menneskeskapte klimaendringer. Våtmark trues av nedbygging, hogst i sumpskog og fortsatt ødeleggelse av myr.

- Nedbyggingen er resultat av en villet politikk fra regjeringen og indeksen viser dessverre hvor galt det går, sier Silje Ask Lundberg videre.

- Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, mat- og landbruksminister Olaug Bollestad og kommunalminister Nikolai Astrup kan snu dette om de ønsker. Vi ser at regjeringen stadig gjør endringer i miljøforvaltningen som bidrar til å forverre situasjonen. Bare denne høsten vil både strandsonevernet og miljøhensynene i plan- og bygningsloven bli endret slik at enda mer natur skal gå tapt.

 

Naturvernforbundet vil blant annet at:

  • Ansvaret for plan- og arealforvaltningen flyttes tilbake til Klima- og miljødepartementet.
  • Forbudet mot utbygging i strandsonen opprettholdes og håndhevingen blir langt sterkere.
  • Hyttebygging og vindkraftutbygging i intakte naturområder stanses.
  • Forbud mot utbygging på myrareal og i våtmarker innføres.
  • Den planlagte utvanningen av miljøhensynene i plan- og bygningsloven stanses.
  • Redusere bruken av flatehogst og prioritere lukket hogst, sette igjen mer gamle trær, stanse bruken av fremmede arter i skogbruket og aktivt fjerne slike. Stanse bruken av gjødsling, sprøyting og markberedning.
  • Prioritere mer økologisk landbruk som ivaretar variasjon og faser ut giftbruk og kunstgjødsel, og legge til rette for at bønder kan drive på måter som fremmer kulturlandskapet.

 

Les mer her:

Stans nedbyggingen av norsk natur - uttalelse fra Naturvernforbundets landsstyre 9. juni 2020

Artikkelen ble sist oppdatert: 17.11.2020