Du er her:

Det ble kake og taler i Klima- og miljødepartementet da naturmangfoldlovens tiårsjubileum ble feiret denne uken. Fra venstre: Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet, Ola Elvestuen, klima- og miljøminister, Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet, og Hanna Støstad, rådgiver i Naturvernforbundet.

Det ble kake og taler i Klima- og miljødepartementet da naturmangfoldlovens tiårsjubileum ble feiret denne uken. Fra venstre: Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet, Ola Elvestuen, klima- og miljøminister, Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet, og Hanna Støstad, rådgiver i Naturvernforbundet.

Naturmangfoldloven ti år

I går ble naturmangfoldlovens tiårsjubileum feiret i Klima- og miljødepartementet (KLD). Klima- og miljøminister Ola Elvestuen samt jurister, økonomer, forskere og naturvernorganisasjoner holdt innledninger.

– Dette er vår viktigste lov for å ta vare på naturmangfoldet. Det er på mange måter en god lov, men ofte er praktiseringen for dårlig. Dermed er intensjonene om å bevare naturen på mange områder ikke innfridd, sa fagleder Arnodd Håpnes i Naturverenforbundet i sitt innlegg.

– Derfor trenger vi mer enn noen gang tidligere en enda sterkere juridisk beskyttelse av natur og økosystemer. Vi taper natur hver eneste dag og ofte trumfer «tyngre samfunnshensyn» viktige naturverdier. Langsiktig levedyktighet for arter vurderes svært ulikt eller ikke i det hele tatt. Kunnskapsgrunnlaget kan ofte være for dårlig undersøkt før inngrep eller samlet belastning vurderes ikke på en faglig tilfredsstillende måte. Hvert enkelt naturinngrep trenger ikke å være kritisk, men til sammen utgjør de arealendring og nedbygging som til sammen blir kritisk  for naturen og artene våre, sa Håpnes.

Skal vi stanse tapet av natur må ambisjonene høynes. Særlig må de reelle påvirkerne, næringsaktører og næringsdepartementene ta mye større ansvar og vise mye høyere ambisjoner på naturen vegne. Og ikke minst må loven møte internasjonale forpliktelser og nasjonale miljømål.

– Loven skulle gi ekstra beskyttelse av sårbar natur gjennom de kloke grepene «prioriterte arter» og «utvalgte naturtyper». For de få artene og naturtypene som er vedtatt er dette viktig, men også her ser vi at hardt press fra berørte næringer svekker intensjonen. For eksempel er grove, gammel og hule eiker vedtatt som utvalgt naturtype. De er sjeldne og de er levested for opptil 1500 andre arter! Men slike verdifulle habitater er unntatt loven i skog og kan derfor hogges når de står i veien for skogbruket. Samtidig er det åpnet for unntaksregler også andre steder, og begge disse forholdene er eksempler på at næringsaktørene bidrar til å utvanne loven i alt for stor grad, sa Håpnes.

Samtidig har vedtak for nye prioriterte arter og utvalgte naturtyper nærmest stanset helt opp med Solberg-Regjeringene på tross av at  et samlet Storting har etterspurt økt satsing, noe Naturvernforbundet mener er dumt. Vi mener langt flere arter har behov for prioritering og at flere naturtyper skulle fått status som utvalgt for å bli faglig godt nok ivaretatt.

Også verktøy som kvalitetsnorm, som definerer ønsket status for arter, naturtyper og økosystemer er dårlig implementert. Etter ti år er det kun en art – villaksen som har fått en kvalitetsnorm. Og normen er ikke bindende, derfor behøver ikke oppdrettsnæringen å opptre i tråd med kvalitetsnormen for villaks, noe som vanner ut meningen med dette grepet, sier Håpnes. Vi mener at flere arter må få definerte kvalitetsnormer og at disse må bli juridisk bindende.

Naturvernforbundet pekte også på at det må legges mye mer vekt på en helhetlig og økosystembasert forvaltning av naturen vår. Aktsomhetsparagrafene (§§ 4- 12) må få langt sterkere og faglig reell betydning. Samtidig ønsker vi at naturmangfoldloven i praksis blir mer sektorovergripende og at mer natur må få bedre beskyttelse. Et krav som har fulgt oss siden før lovens fødsel er at den også må gjelde til havs utenfor 12 nautiske mil.

Avslutningsvis understrekte Håpnes at det jevnlig kommer angrep på loven og tilhørende forskrifter. Det er en stor og viktig jobb å slå tilbake alle disse forsøkene på utvanning og uthuling av vår viktigste naturlov og det trengs virkelig et sterkt KLD for å motstå angrepene!

Les også: Arnodd Håpnes foredrag om naturmangfoldloven