Du er her:

Dverggås

Dverggås Foto: Morten Ekker.

Regjeringen vingeklipper naturforvaltningen

- Et kutt til miljødirektoratet på 12 % er et drøyt angrep mot norsk naturforvaltning. At regjeringen nedprioriterer natur er ikke nytt, men de foreslåtte kuttene vi nå ser er dramatiske, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Statsbudsjettet for 2018 legger opp til store kutt som vil gjøre Norges jobb med å stanse naturtapet innen 2020 til en enda vanskeligere oppgave. Den oppsiktsvekkende negative naturpolitiske lista over vedtak som ødelegger norsk natur vil med dette statsbudsjettet bare bli enda lenger. Det er svært trist at regjeringen ikke forstår nødvendighetene av naturbevaring og dette vil i første rekke være negativt for truet natur.
Et kutt til miljødirektoratet på 12 % er et drøyt angrep på norsk naturforvaltning. At regjeringen nedprioriterer natur er ikke nytt, men de foreslåtte kuttene vi nå ser er dramatiske. 
– Regjeringen lar for eksempel sjelden en anledning gå fra seg til å framheve egen satsing på havforvaltning, og da spesielt arbeidet mot marin forsøpling. Da blir det flaut at de nå reduserer innsatsen mot marin forsøpling med 15 millioner. Skulle innsatsen reflektert selvrosen, burde potten blitt doblet, ikke halvert, sier Ask Lundberg.

Elver og innsjøer får lide

Også elver og innsjøer får lide under det nye statsbudsjettet. Et kutt på enorme 72 millioner kroner vil blant annet ramme villaksbestandene, som er under sterkt press fra en voksende oppdrettsnæring. En ny genbank for å redde villaksbestandene i Hardanger er et av de viktige tiltakene som regjeringen nå velger å nedprioritere.
– De nekter også å forholde seg til at det er i perioden 2016-2021 tiltakene som er planlagt for landets vannområder skal settes inn. Det er naturens blodårer og livsgrunnlag som står på spill, sier Ask Lundberg.

ImageBudsjettet er også en gedigen nedtur for det pågående arbeidet med å redde truet natur. I dag kom meldingen fra Miljødirektoratet om at den sterkt utrydningstruede dverggåsa, som kun finnes i Finnmark, og har vært omfattet av et spekter av tiltak som faktisk har virket, i år har hatt en elendig hekkesesong. Regjeringen kutter 12,5 millioner til arbeidet med å redde slike arter og naturtyper som vi står i akutt fare for å utrydde. Det betyr at svært mange trua arter og sjeldne naturtyper ikke får nødvendig krisehjelp slik ambisjonene var da naturmangfoldloven ble innført i 2009. Hvilke av de utrydningstruede artene som overlever dette gjenstår å se.

Skogvern

Skogvern, restaurering av myr og vern av kulturlandskap er andre områder regjeringen velger å nedprioritere. Regjeringen foreslår for femte året på rad dramatisk kutt i skogvernet, denne gang på 50 millioner kroner. Dette er særdeles alvorlig sett i lys av at Stortinget har vedtatt en tredobling av skogvernet og at Norge har forpliktet seg til å stanse artstapet innen 2020. Vi mener bevilgningen til skogvern må økes til 750 mill. kroner i 2018, som er 358 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag på 392 millioner.
Boreal skog er et av verdens største karbonlager. Bare i Norge holder skogen på 7 mrd. tonn CO2. Halvparten av våre rødlista arter lever i skog, og en firedel av våre rødlista naturtyper er skogtyper. Skogvern er viktig for bevaring av naturarven, og det er samtidig et svært vesentlig klimabidrag. I dag er knappe 3 % produktiv skog vernet, Stortinget har vedtatt å verne 10 prosent av skogen. Derfor må skogvernet gis langt høyere prioritering enn det Regjeringen legger opp til. Bevilgningene i 2019 må økes ytterligere til 1000 mill. kroner.
Arbeidet med vern av annen natur reduseres betydelig og regjeringen kutter alle midler til å opprette nye nasjonalparker, slik som Østmarka og Preikestolen.

Vannmiljø

KLD godkjente 1. juli 2016 de første vannforvaltningsplanene for hele landet, et omfattende og langsiktig prosjekt som skal oppdateres hvert sjette år fram til 2033. Det er nå, i perioden 2016–2021, vi begynner å gjennomføre tiltak for å innfri planenes miljømål. For å ha nok ressurser til dette arbeidet må eksisterende stillinger opprettholdes, og flere stillinger opprettes til dedikerte fagfolk i vannområdene og vannregionene.

Det må gjennomføres kostnadseffektive miljøtiltak i de ulike sektorene for å nå miljømålene satt i vannforvaltningsplanene. Statlige midler til gjenoppretting av robuste vassdrag, våtmarker, sumpskoger, flommarkskoger, ravinelandskap og kantsoner langs vann og vassdrag vil være god investering for både klimatilpasning, naturmangfold, flomsikring og folkehelse.
Det er nå det konkrete arbeidet og de gode tiltakene skal gjøres, og dette fordrer økte bevilgninger, ikke kutt slik Regjeringen foreslår. Vi mener Regjeringens reduksjon på 50 millioner, ned til 281 millioner for 2018 er å gå i totalt feil retning.

For lite penger til kartlegging

Regjeringen vil ikke en gang bruke penger på å kartlegge naturen vi kommer til å miste som følge av deres politikk. Arbeidet med det lenge etterlengtede økologiske grunnkartet, som skal gjøre det lettere å bestemme hvor det er forsvarlig med utbygging og ikke, blir kuttet med 10 millioner kroner.
Naturen er og blir en salderingspost for Regjeringen Solberg. Statsbudsjettet for 2018 viderefører kampen mot norsk natur. Det er svært få lyspunkter for naturen og artsmangfoldet i Statsbudsjettet. Kun kaffepenger hist og pist som i svært liten grad har særlig betydning og effekt. Det er tydelig at
Regjeringen ser på natur som hinder for sin turbopolitikk. Regjeringens naturpoltikk vil frata framtidige generasjoner muligheter for å oppleve både verdifull natur og viktige økosystemtjenester.

Les Naturvernforbundets samlede innspill til statsbudsjettet