Du er her:

hestehov

Foto: Kristin Kværnsveen

Våre vanligste vårtegn

1. mars er våren offisielt i gang, ifølge meteorologene. Men de fleste typiske vårtegnene begynner først å dukke opp nå. Her er en oversikt over de mest typiske vårtegnene i naturen!

Når er det egentlig vår?

Meteorologisk sett regnes våren for en periode med gjennomsnitttemperatur på 0-10 grader, men den meteorologiske våren starter 1. mars i Norge. Men Norge er et langt land, og det er store lokale variasjoner med hensyn til temperaturer både før og etter denne datoen.

Vårjevndøgn er ca. 21. mars og da er det offisielt vår, uavhengig av vær og temperatur. Vårjevndøgn betyr at dag og natt er like lange. Fra denne dagen er solen mer oppe enn den er nede, og sommeren nærmer seg med full fart.

Blomster:

Hestehov, eller leirfivel, er blant de første vårblomstene og blomstrer fra mars til mai. Den tilhører kurvplantefamilien og blir 5–20 cm høy og trives best i næringsrik jord. Hestehoven vokser i Europa, Nord- og Vest- Asia, Nord-Afrika, USA og Canada. Hestehoven er flerårig og formerer seg via dunaktige fallskjermer som bærer frøene. De faller ned om høsten, og vinden blåser dem vekk. 

Hvitveisen er vanligvis den andre blomsten som dukker opp på våren, etter hestehoven. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne klarer det samme. Hvitveisen blomstrer fra april til juni. Den sprer seg med rotskudd, slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store puter av hvitveis.

Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. I Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Hvitveis vokser ofte på muldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder. Hvitveis er giftig, og plantesaften kan gi blemmer og sår.

Blåveisen er vanligst på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag, men planten finnes også i Ryfylke, Hardanger og ved Bodø. I Europa finnes blåveisen fra Skandinavia og Finland i nord, til Apenninene og Pyreneene i sør. Den mangler i Vest-Frankrike og på De britiske øyer.

Blåveisen vokser på tørr og kalkrik grunn i løvskog eller barskog. På disse vokseplassene viser ingen andre blomster seg før blåveisen. Allerede under snøsmeltingen begynner den å åpne sine mørkeblå kronblader.

Fugler:

Trekkfuglene kommer i flere bølger utover våren. Først ute er vipa og sanglerka. De overvintrer i Sørvest-Europa og kommer noen ganger allerde i februar/mars. I milde vintre kan enkelte til og med overvintre i sørlige deler av Norge.

Litt seinere på våren, i april, kommer fuglene som overvintrer i Midtøsten og Nord-Afrika. Linerle og rødstrupe hører med blant dem.

Selv om rødstrupen egentlig er en trekkfugl kan også mange overvintre på sør-vestkysten av Norge. Flere og flere gjør det på grunn av mildere vintre. Samtidig kommer trekkfuglene raskere tilbake på våren, opp mot to - tre uker tidligere på grunn av klimaendringer.

I begynnelsen av mai kommer svarthvit fluesnapper og løvsanger fra sine overvintringsplasser i tropisk Afrika.

De siste trekkfuglene kommer ikke til Norge før i mai / juni. Det gjelder blant annet gjøk og tårnseiler, som overvintrer i det sørlige Afrika.

Insekter:

Mauren er også et vårtegn - om enn ikke så populært som hvitveisen. Mauren er en nøkkelart i skogen fordi den er viktig føde for mange fugler. Bjørnen har også maur på menyen. Det finnes 12-13 forskjellige arter av maur i Norge.bie på rødkløver

 "Vårinsektene" bier og humler har en hårete kropp som kan samle og holde opp til femten tusen pollenkorn. Bier flyr fort og besøker flere blomster etter hverandre. Selv om bier fortærer pollen, blir det nok igjen til befruktning av plantene. Enkelte bier er sosiale arter, som er kjent for sin betydelige honningproduksjon, og de kan med en spesiell dans vise andre bier både retningen og avstanden til gode blomster.

Som hos andre sosiale insekter er en sverm bygd opp rundt en dronning, som er den eneste bien i hele boet som forsyner samfunnet med avkom og som styrer resten av samfunnet ved hjelp av feromoner som hun utskiller.
 

Trær:

Løvtrær har flate blader for fotosyntese, og om vinteren trekkes klorofyllet og næringsstoffene i bladene inn i stammen eller røttene, og trærne i tempererte og kalde strøk reduserer sine livsfunksjoner kraftig. Samtidig slutter vann å strømme gjennom treets ledningskar. Knoppene og løvfallet på bakken begrenser vanntapet sterkt vinterstid.

Om våren våkner trærne til liv igjen, og løvtrærne blomstrer som andre blomsterplanter. Om våren kan du se at løvtrærne får såkalte "museører".

Gåsunger Foto: Randi Hausken / flickr.com (CC-BY - NC 2.0)Dunete "gåsunger" på Selja er et annet typisk vårtegn. Selja blomstrer tidlig på våren, med hann- og hunnrakler på adskilte trær. De gule, lodne hannraklene kalles ofte for "gåsunger". Selje vokser best på tørr eller svakt fuktig, sandholdig eller kalkholdig leirjord og treet trenger mye lys.

Hasselen er tidlig ute og blomstrer i mars / april. Hasselblomstene har kjønn, dvs. hannblomstene er samlet i rakler, mens hunnblomstene sitter inne i en knopp, og bare de røde arrene vises.

Løvtrær har en svært viktig biologisk funksjon. De er tilholdssted for en rekke dyre- og fuglearter, og gjennom forråtnelsen gir de grunnlag for moser, sopp og en rekke vedlevende innsekter - det vil si innsekter som lever i veden og bryter den ned. Ca 700-900 billearter holder til i norsk skog. Omtrent 35 prosent av disse lever bare i løvskog, og 20 prosent av dem oppholder seg kun i barskog, mens 40 prosent befinner seg i begge skogtypene.

Mange arter av lav vokser på løvtrær. Løvskog gir mer lys og har derfor ofte flere plantearter enn barskog.

Artikkelen ble sist oppdatert: 03.10.2013