Du er her:

Fat med ramsløk og andre urter fra egen hage

Festmåltid av egen sanking Foto: Mariesvilleveier.

Vårlig sanking

Mange begynner å klø i fingrene nå når det spirer og gror rundt oss på våren. Men visste du at det allerede på våren bugner av spiselige godsaker ute i naturen?

Å bruke naturen til sanking av mat er noe man kan gjøre nesten med en gang våren ankommer. Det å komme seg ut i naturen er godt for både kropp og sjel. Og ved å bruke naturen til å sanke egen mat får du og familien større kunnskap og et mer bevisst forhold til hvor maten vi spiser kommer fra

For å sanke sin egen mang trenger man litt forkunnskap og en god porsjon respekt, men så er du klar for å begynne sankingen ute i naturen. Husk at man alltid skal la litt stå igjen, både av hensyn til nestemann, men og slik at man kan komme tilbake til nye forsyninger neste år; «bærekraftig sanking» rett og slett.

Tommelfingerregler ved sanking:  

  1. Plukk bare planter du kjenner og er helt sikker på at kan spises. 
  2. Plukk ikke vekster som kan være sprøytet med insekt- eller ugressmidler. 
  3. Plukk ikke på steder som er spesielt utsatt for forurensning. 
  4. Plukk ikke planter på annen manns innmark uten å spørre om lov, selv ikke når du er snill og «luker» i blomsterbedet til naboen. 
  5. Spis ikke planter som er angrepet av virus eller skadeinsekter. 
  6. Første gang du prøver en ny plante, spis bare litt av gangen. Selv om den er spiselig for andre, kan noen være allergiske. 
  7. Plukk ikke planter som er utrydningstruet (sjekk eventuelt Norsk rødliste på artsdatabanken.no). 
  8. Plukk ikke alt som vokser på ett sted. Vi vil jo at det skal vokse mer neste år, og dyrelivet trenger også sitt. Unntaket er svartelistede arter (sjekk fremmede arter på artsdatabanken.no). 
  9. Plukk ikke planter i naturreservater eller andre verneområder uten å sjekke om det er lov. Hvert område har sin egen forskrift (kontakt fylkesmannens miljøvernavdeling eller søk etter forskriften på lovdata.no). 
  10. Vis respekt og omsorg for naturen, gled deg over at vi kan bruke den og høste av den. 

Rådene hentet fra Norges sopp- og nyttevekstforbund.


Almenøtter

ImageAlm er et stort lauvtre, opptil 40 meter høyt, med hvelvet, bred krone. De finnes i store deler i landet, men ikke lenger nord enn Beiarn. Yngre trær har glatt og gråaktig bark som mørkner med alderen. Eldre trær har gjerne hard bark med langsgående sprekker. Blomstene er tokjønnete og ca 3-5 mm lange. De er rustrøde og hårete, og sitter i tette blomsterstander. Alm danner ca 2-3 cm lange nøtter som er flate, glatte og kortstilkede. Nøtta sitter i midten av en tynn, rund "vinge". Den er grønn som ung og gulbrun som moden.

Almenøtter er en liten godsak som kan plukkes om våren. Det er ingen nøtt, men et tynt grønt frøflak, stekes lett for å ha i wok eller rå i salater.

Brennesle

Brennesle er en plante de fleste kjenner og har stiftet sviende bekjentskap med. Den er rik på A-, B- og C-vitaminer og mineraler som blant annet jern.

ImageUnge skudd brenner ikke, og man kan plukke bladene ovenifra uten å brenne seg siden brennhårene sitter på undersiden, men bruk gjerne saks og hansker ved innhøsting allikevel. Forvellet brennesle egner seg godt for frysing. Kok bladene i et par minutter, da blir brennhårene ødelagt.

Brennesle kan man tørke i buketter og bruke i smoothie, man kan lage svært god suppe på det, og man kan lage den tradisjonsrike retten spinatrand, men bytte ut spinaten med brennesle. Perfekt tilbehør på 17. maibordet til spekematen. Bare husk å plukk skudd, og ikke voksne gamle planter eller tykke stilker. For oppskrifter gå hit.

Her finner du oppskrifter med brennelse

Geitrams

ImageGeitrams er en plante i mjølkefamilien. Den kan bli inntil 2 meter høy med smale, lansettformede blad og mange titalls rød-rosa eller purpurrøde blomster (hvite blomster forekommer også ganske hyppig). Planten inneholder mye jern, og er rik på A- og C-vitamin.  

Geitrams har lang tradisjon å bli brukt til både mat og drikke, samt som legemiddel, noe vi også kan gjøre i våre dager. Blad og unge skudd kan spises. De kan brukes rå i salater eller kokes som en grønnsak. Unge skudd kan kokes og brukes som en slags asparges. Bladene er rike på A- og C-vitamin, men bør kun brukes som unge siden de fort blir beske. Tørkede og oppmalte røtter har vært brukt til å blande i brødmelet i nødsår. Dette er kjent fra mange land, både i og utenfor Europa. Hele rotsystemet til geitrams er rikt på stivelse, noe som gjør at brødet holder godt sammen.

Granskudd

ImageGran er et tre i furufamilien. Arten vokser i nordlige strøk og det mest dominerende treslaget i Norge, selv om den fortsatt ikke har fått fotfeste på Vestlandet. Grantrær kan bli opptil 50 m høye og har flatrot som vanligvis ikke går lenger ned i bakken enn 1 m. Trekronen er smalt konisk, grenene ofte litt hengende og svaie. Barken er rent brun eller gråbrun, årsskuddene kan være oransjebrune og litt hårete. De er flate under, og har barnåler oppå. Nålene er inntil 10 mm lange og 3 mm brede, mørkegrønne og litt blanke. Unge hunnblomster er rubinrøde og opprette. Konglene kan bli 10–20 cm lange, men sjelden mer enn 3 cm brede, og ofte hengende. 

Granskudd plukkes om våren, og man plukker den lysegrønne tuppen på grenen før de spriker. Man kan lage mye godt, og den syrlige friske smaken gjør seg godt både i saft og sirup samt dressinger. Her finner du oppskrifter på granskudd-dressing, -saft og -sirup. 

Se oppskrifter med granskudd

Løkurt

ImageLøkurt er en plante i korsblomstfamilien som lever i 2 år og ser litt ulik ut først og andre året den lever.  Den kjennetegnes med sine tynne blader som er nyreformet og tannente. Det enkleste for å være sikker er å ta en neve blader i hendene og gni de sammen, da kommer hvitløksduften imot deg. Første året kommer det kun blader i en rosett opp av marken. Andre året kommer det opp en lengre stilk ut fra denne som kan bli opptil 1 meter med blader på og etterhvert hvite blomster. Blomstene har 4 kronblader, er en såkalt korsblomst og sitter i klaser. Etter hvert som de avblomstres dannes lange tynne frøkapsler under blomst. (skulper) Stilken på planten er ofte litt rødlig, spesielt i bunn.

Hele planten kan spises men plukk bladene, de er aller best det første året den lever. Plukk helst så unge blader som mulig, jo eldre jo bitrere blir de. Løkurt vokser ofte der det er litt skygge, og kan dekke hele marken. Løkurt vokser i alt fra parker til veikanter og som ugress i hager, den har virkelig spredd seg de siste årene. Den kan brukes til pesto. Eksempel på oppskrift finner du her, bare bytt ut ramsløk med løkurt. 

Mjødurt

ImageMjødurt er en flerårig urt som kan bli opptil 1,5 m høy. Mjødurt har en rød stilk dekt med bringebærlignende blad. Grunnbladene har 3-5 par store sidesmåblad og et stort og trefliket endesmåblad. Plantene har i tillegg mange store stengelblad. Alle bladene er grovtakkede og lysere på undersiden enn på oversiden. Den blomstrer fra juni til september og de små kremgule og velduftende blomstene (har en mandellignende duft) sitter i tette og ujevne topper. Fruktene er ca. 2 mm store, vridde smånøtter.

Den finnes i hele Norge og smaker som en blanding av honning, sitrus, mandel og vanilje.

Den kan brukes til te eller saft; Trekk den i litt vann med sitron og få en rosa saft, effektiv mot hodepine. Den kan og brukes i saft, is og desserter og kalles Nordens vanilje. Litt senere i sesongen får den en hvit blomst som kan knuses og brukes som vaniljepulver.

Ramsløk

ImageRamsløken vokser ofte i tette tepper og kan dekke skogbunnen over ett stort område. Den er fra 10-40 cm høy. Ramsløk kjennetegnes med sine 2 til 3 flate 2-5 cm brede lange blader (elipse formede) som er spisse i ene enden og ender i hver sin lange stilk i den andre. Blomsterstengelen er trekantet og blomstene som hvite stjerner med 5 hvite kronblader. Blomstene står ytterst på  stilker som samles i en bukett og danner en utrolig flott skjerm. Blomstene visner og da kan frukten høstes. Den sitter imidten av blomsten og har 3 tydelige linjer/furer. I Norge finnes ramsløk i kyststrøk fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden.

Ramsløk har blitt svært populært de siste årene og brer seg utover langs skogbunnen. Planten vokser på skyggefulle, fuktige steder med næringsrik jord, gjerne på steinete grunn i løvskog og under berg.

Kan forveksles med: Liljekonvallblader før blomstring, men den har tykkere og stivere blader, lukter ikke løk og har 2 blader som omslutter en felles stilk. 

Her finner du oppskrifter med ramsløk

Skvallerkål

Skvallerkål er en flerårig plante i skjermplantefamilien, som blir 30-100 cm høy og har hvite blomster i skjermer. Stilken er glatt, hul innvendig, og har langsgående furer. Bladene sitter på en forgrenet bladstilk i grupper av oddetall, ofte 3 eller 7 blader. Bladene er lansettformede og svakt Imagetaggete. De dukker ofte opp allerede i april, mens planten gjerne blomstrer i mai–juni.

Skvallerkål er svært utbredt og sprer seg raskt. Den liker skyggefullt kratt, veigrøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller. Den er relativt vanlig i Norge i lavlandet, og går opp til om lag 750 moh. I Nord-Norge finnes den bare svært spredt.

Skvallerkål er en undervurdert plante. Mang en hageentusiast har forbannet seg over den der den sprer seg til stadig større områder. Men den er utmerket både i suppe og pesto, og de nyest bladene som kjennetegnes av å være blanke og myke bladene er best.

Oppskrift på skvallerkålspesto finner du her

Strutseving

ImageStrutseving er en bregne som er en staude, og kan bli svært høy (70-170 cm).  Strutsevingslekten har ulike fertile blad og vegetative blad. De sterile, store og klargrønne bladene står i en perfekt rosett, som sirkulært utstående «vifter» eller en «trakt». De er fint lodne og bredest nesten øverst nær spissen, og flikbladene blir gradvis kortere (og bladet smalere) nedover bladstengelen.

De er regnet som en delikatesse i blant annet Canada mens den i Norge er lite kjent. Skuddene kan plukkes når de er maks 15 cm. De plukkes som unge og kan tilberedes som asparges, for eksempel lett dampet med smør og salt og et lite dryss parmesan over, på pizza, i omelett eller i pai eller mer asiatisk vri i wok, fritert o.l.geitramsg. 

Man skal lære seg kjennetegnene for å plukke den, for det finnes giftige forvekslinger. Strutseving har helt glatte stilker, og ikke sporer under bladene.

Kilder: 

https://soppognyttevekster.no/nyttevekster/
https://botaniskforening.no/
https://www.naturfag.no/
https://www.Plukkselv.no
https://www.nibio.no/ 

Bilder: @mariesvilleveier, wikimedia, Naturvernforbundet

Artikkelen ble sist oppdatert: 05.06.2020