Du er her:

Olav Askeland, sønnen til Berg, med det første lappugleparet fra 2010. Dette var starten på den sensasjonelle bestandsøkningen som fulgte.

Olav Askeland, sønnen til Berg, med det første lappugleparet fra 2010. Dette var starten på den sensasjonelle bestandsøkningen som fulgte. Foto: Trond Berg

Eksotisk taigagjest invaderer - Elverum!

Lappugla har vært og er et av de mest eksotiske innslagene over hodet i norsk natur. Ikke bare fordi den er ekstremt sjelden, men også fordi den har en framtoning som fjetrer folk som får oppleve den. Nå har bestanden gått fra null - til atten - hekkinger i Elverum. På fem år.

Trond Berg, for de fleste kjent fra NRKs Ut i naturen, er omtrent ustoppelig når vi ringer han på telefon: - I 2010 var begeistringen enorm da vi registrerte tre lappuglereir i Elverum kommune. I 2011 økte det til seks, i 2012 var det ingen. I 2013: 18. Atten! I tillegg kommer 11 hekkinger i Elverums nabokommuner.

Ikke lett å forklare
Og forklaringen er ..?
-  Rytmen stemmer jo med smågnagersvingningene. Til tross for størrelsen lever lappugla utelukkende av smågnagere, og er avhengig av å jafse i seg et par stykker om dagen. I 2012 kollapset smågnagerbestanden fullstendig etter toppår i 2011, men nå ser det ut til å bygge seg opp til et nytt kjempeår foran 2014. Det vil overraske meg stort om vi da ikke opplever en ny markant økning i antall hekkende lappugler. Kanskje også utenfor Hedmark? Watch out!

- Det forklarer ikke hvorfor det akkurat nå er blitt så mange av dem, og hvorfor akkurat Elverumsskogene?

- Det siste lurer vi også på. Men generelt skyldes økningen et bestandsoverskudd som har forplantet seg fra taigaområdene via Sverige. De siste årene har vi sett hvordan nyetableringer har funnet sted sør og vest for utbredelsesområdet i Sverige for hver ny smågnagertopp. Men denne eksplosive veksten i vårt område har likevel, og mildt sagt, kommet svært overraskende på fuglemiljøet i Hedmark, og har jo avstedkommet den rene lappuglefeberen i vide kretser.

God ungeproduksjon
- Hva med den stadig mer intensive skogsdriften, med gammelskog som erstattes av hogstflater, kan det ha virket positivt inn for denne arten?

- Det kan hende hogstflater virker positivt inn på bestanden for enkelte av smågnagerne, og slik sikret bedre mattilgang for en smågnagerspesialist. Men samtidig er lappugla avhengig av å kunne overta gamle rovfuglreir som nesten bare forekommer i gammelskog.  

- På denne tida kan dere vel også si noe om hvordan det har gått med årets ungeproduksjon?

- To unger på vingene i snitt per par. Med tanke på tettheten av par, og at 2013 ikke er noe spesielt godt smågnagerår, er det bra!

"Koloniruger"
- Så hvor tett..?

- Det er en av de andre overraskelsene: vi har registrert reir med 200 meters mellomrom, 400 meter, 600 meter … For rovfugler er dette helt uvanlig, det tilsier faktisk at lappuglene tiltrekker hverandre, at de nesten har kolonitendenser.  Det samsvarer også med at de ikke synes å være nevneverdig revirhevdende, og at de tilpasser utbredelsen på jaktområdene sine etter hvor tett de hekker, i stedet for å jage hverandre bort.

Over telefon er det vanskelig å påstå at Berg blir «fjern i blikket», men det kan nesten høres når han tidvis synes å forsvinne inn i lappuglas nye rike i skogene rundt Elverum.

– Noen har forresten sagt at «å se inn i lappuglas øyne er som å se taigaens sjel». Der er det noe, sier Berg.

 

Sjekk ut denne Gunnar Fernquist-videoen fra Sverige og bedøm selv

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 03.09.2013