Du er her:

Humler er en av våre pollinerende arter.

Humler er en av våre pollinerende arter. Foto: Martin Ødegaard.

Pollinatorstrategi:

Et viktig skritt, men manglene er mest synlige!

Naturvernforbundet er overrasket over hvor få konkrete tiltak Regjeringen vil sette i verk for å sikre levekårene for pollinatorarter i Norge.

- Dokumentet er et viktig startpunkt fordi alle relevante sektorer, som omfatter åtte statsråder, stiller seg bak. Vi synes likevel dette er overraskende svakt. Vi har allerede mer enn nok kunnskap til å sette i verk en rekke konkrete tiltak. Viktige, kunnskapsbaserte grep kan allerede nå innføres med tyngde, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

Nå skal arbeidet utsettes. Forslag til nødvendige tiltak vil først komme i løpet av 2019, da Miljødirektoratets pollinatorforum vil utarbeide en mer konkret tiltakspakke. Regjeringens strategi er vag og lite ambisiøs og skal: «øke kunnskapen», «vurdere» og «oppfordres til å ta hensyn til pollinatorer», «legge til rette for», «bør bruke», «styrke overvåkingen», «evaluere effekter», «oppfordre til» og «videreføre»…

- Vi vet allerede i dag at situasjonen for mange pollinatorarter er dårlig. Mye skyldes at deres levesteder aktivt ødelegges, reduseres og bygges ned. Om Regjeringen hadde hatt en offensiv vilje til å ta problemet på alvor kunne mange tiltak allerede nå vært igangsatt, sier Håpnes.

- Hvor er tiltakspakken for utfasing av giftbruk i jord- og skogbruket? Hvor er tiltakspakken for konkrete bevaringsplaner for de intakte verdifulle kulturlandskapene? Hvor er tiltakene for å endre allerede kjente negative påvirkningsfaktorer, slik som miljøfiendtlig subsidiering, bruk av fremmede treslag og andre fremmede trusselarter? Hvor er de aktive restaureringsplaner for de mest trua landskapene og pollinatorenes levesteder? Hvor er listen over nye prioriterte arter og utvalgte naturtyper, og konkrete verneområder, som Naturvernforbundet har etterlyst i mange år allerede, spør Håpnes.

- Det er viktig at regjeringen vektlegger at frivillige organisasjoner og private aktører skal ha ei viktig rolle i en samlet nasjonal innsats framover. Men det betinger økte midler og ikke minst at de overordna nasjonale rammene og ambisjonene faktisk er etablert og synliggjort for å sikre at alle drar i samme retning, sier Håpnes.

- Naturvernforbundets tillitsvalgte bidrar til artskartlegging og registrering av verdifulle kulturlandskaper og synliggjør tiltaksbehov for restaurering og bevaring. Regjeringen fortsetter med miljøfiendtlige subsidier, giftsprøyting i landbruket og fortsatt bruk av fremmede arter. Dermed går vinninga opp i spinninga. Dessverre er dokumentet alt for vagt og lite ambisjonsrikt, når man tar kunnskapen vi har i dag i betraktning. Det viktigste med dokumentet er at utfordringene som biologene har påpekt i mange år endelig har sunket inn på regjeringsnivå, sier Håpnes.

Bakgrunn for saken:

Bier, humler og andre viktige pollinatorer trenger levende og intakt natur. Særlig er det artsrike kulturlandskapet viktig for et stort mangfold av planter og pollinerende insekter. De trenger lysåpne områder som er giftfrie og blomsterrike. Før vi mennesker kultiverte naturområdene ble slike områder holdt i hevd av store flokker av villsau, hjort og andre beitedyr samt at artene etablerte seg i områder som brant naturlig.  

Menneskets bruk av kulturlandskapet har endret seg dramatisk de siste 60 årene. Nå er mange arealer sterkt redusert som leveområder for mange av de truede artene og pollinator-insektene. Områdene ødelegges av gjødsling og sprøyting, intensiv drift med monokultur og mangel på tradisjonshøsting som opprettholdt de naturlige beitedyrenes skjøtselsmetoder. Kystlynghei, hagemarkskog, beitemark, slåttemark og slåtteeng er eksempler på svært truede naturtyper med særegent artsmangfold og som mange steder er forsvunnet eller ødelagt. 

Derfor er også mange kulturlandskapsarter blitt borte eller bestandene er sterkt redusert. Mer enn 500 arter som har kulturlandskap som leveområde er truet. Blant disse er mange av våre viktige pollinatorer, humler og bier, men også sjelden planter som orkideen svartkurle.

Negative endringer er at små gårder legges ned og små kulturlandskap gror igjen, intensiv gjødsling fremmer monokultur og dreper mangfold, slått og blandingsbeite med mange forskjellige husdyr er avviklet samt at mange områder sprøytes med gift og dreper mangfoldet. Tradisjonelle høstingsmetoder som fremmet variasjon og mangfold er avviklet. Naturen, mangfoldet samt pollinatorer og andre insekter, maten til mange av fuglene, er taperne i dagens industrilandbruk. 

Færre pollinatorer gir mindre mat, frukt og bær. Naturvernforbundet mener situasjonen er alvorlig for de verdifulle kulturlandskapene og artsmangfoldet knyttet til dette.

Naturvernforbundet etterlyser blant annet følgende elementer i regjeringens strategi:

(1) å øke andelen økologisk landbruk som er kunstgjødsel- og giftfritt.

(2) å fremme metoder for høsting og beiting som faktisk forsterker verdiene av eksisterende verdifulle kulturlandskaper. Disse metodene er nesten fraværende i dag. 

(3) at bonden ved hjelp av miljøriktige tilskuddsordninger bidrar til aktiv skjøtsel som bevarer verdifulle kulturlandskap og artsmangfold.

(4) å prioritere vekk landbruk som forutsetter tiltak og metoder der konsekvensene blir enda mer monokultur, kunstgjødsel, giftbruk og redusert artsmangfold og ødelagte kulturlandskap. 

(5) Forbud mot giftbruk.

(6) Økt fokus på kartlegging, bevaringsplaner og restaureringsprosjekter.

(7) Sterkere fokus på å bruke naturmangfoldloven for å vedta flere utvalgte naturtyper og prioriterte arter knyttet til kulturlandskap.

(8) Tiltak mot flere negative trusselfaktorer som bruk av fremmede arter som sprer seg og ødelegger kulturlandskaper, f.eks. forbud mot bruk av fremmede treslag.

Dette er viktige tiltak for kulturlandskapet og artsmangfoldet.