Du er her:

ulv

Foto: www.alphagruppen. com

Rovdyr

Vi har fire store rovdyr i Norge: gaupe, jerv, ulv og bjørn. Overdreven jakt gjorde at alle disse var nær utryddet i forrige århundre. Sakte men sikkert fikk vi mer kunnskap om rovdyras plass i den norske faunaen, og i dag er målet å sikre levedyktige bestander av rovdyra. Men for at rovdyra skal finnes i levedyktige bestander må bestandsmålene økes for alle de fire artene.

Lær mer:


Faktaark
Norsk Rovdyrpolitikk (pdf)

Derfor rovdyr i norsk natur (pdf)


Informasjonshefte

Heftet Rovdyr - viktig del av norsk natur (pdf) gjør faglig og politisk rede for hvorfor de store norske rovdyrene må vernes.


Lær deg sporene

I vårt hefte Biologi og sportegn hos gaupe, jerv, bjørn og ulv (pdf) kan du lære deg å kjenne igjen spor etter våre fire sørste rovdyr. 

Historisk sett har de norske bestandene av spesielt bjørn og ulv vært betydelig større enn de er i dag. Norske myndigheter oppfordret til jakt, rause skuddpremier ble utlovet, og rundt 1930 var rovdyra nesten utryddet. Midt på 1800-tallet hadde vi over 3000 bjørn i Norge. I 2016 ble det registrert 125.

Holdningsendring
Rovdyra var og er imidlertid en naturlig del av faunaen vår. De bidrar til å holde hjortedyrbestandene nede. Slik motvirker rovdyrene sykdomsutbrudd, og bidrar til å hindre overbeiting som går sterkt ut over andre arter. De bidrar også til å holde rødreven i sjakk, en art som fortrenger fjellreven og som utgjør et press på skogsfuglbestandene.

Etterhvert som man begynte å skjønne mer av samspillet mellom byttedyr og rovdyr, endret holdningen til de store norske rovdyra seg. Den nye kunnskapen skapte en bredere forståelse for hvorfor rovdyrene måtte sikres som viktige og naturlige deler av faunaen. Samtidig er det en utbredt oppfatning at vår opplevelse av naturen blir rikere av at vi vet at det fortsatt rusler rovdyr rundt i norsk natur. 84 prosent av befolkningen ønsker like høye eller høyere bestander av rovdyr enn det vi har i dag (2011).

Fredningstid
I Sverige snakket man om fredning av rovdyra allerede på starten av 1900-tallet. På 1920-tallet var ulven allerede funksjonelt utryddet i vårt land, mens bjørnestammen sto i fare for å lide samme skjebne. Fra midten av 1920-tallet begynte man så smått å arbeide for å redde den norske bjørnestammen, som var så godt som utryddet. Holdningsendringen var i gang.

Ulven ble fredet i 1971. Det siste rovdyret som ble fredet i Norge var gaupa i 1992. Gjennom arbeidet for fredning og vern er bjørn og ulv nå tilbake som ynglende arter i norsk natur, takket være bedre forvaltning og påfyll fra resten av Skandinavia. Ungekullene er likevel på svært lave nivåer.

Bestander
Dagens norske bestander av store rovpattedyr deler vi i stor grad med våre naboland. Likevel er bestandene fortsatt så små at det, spesielt i ulvens tilfelle, er akutt fare for at det genetiske utvalget er for lite til å skape levedyktige bestander. Norge har et selvstendig, nasjonalt ansvar for bevaring av alle arter i naturen innen landets grenser.

For jerv er det lave bestandsmålet nådd. Det betyr at vi har kommet opp i det antall dyr politikerne har bestemt at vi skal ha. Disse nivåene er likevel så lave at jerven vil forbli sterkt truet på Rødlista for utrydningstrua arter i Norge. Norge har et europeisk hovedansvar for arten, fordi en større andel av den europeiske bestanden lever i våre skoger og fjell.

For første gang er ulvebestanden over det politiske målet, og vinteren 2016-17 hadde vi åtte norske ulvefamilier og totalt 70-71 helnorske dyr. I tillegg bodde cirka 45ulver i grenserevir inn mot Sverige. Denne bestandsøkningen er svært gledelig. Det er likevel bekymringsfullt at en del ulv forsvinner på grunn av krypskyting og andre ulovligheter.

Jakt og felling av rovdyr i dag
Med unntak av gaupa, som det er åpnet for kvotejakt på, er våre største rovdyr fortsatt totalfredet. Likevel jaktes de på, både gjennom lisensjakt og enkeltstående fellingstillatelser. Dette skjer når dyra går utenfor området det er bestemt at vi skal ha rovdyr i, eller når enkeltdyr tar sau og annet bufe. I praksis betyr dette at rovdyra kan jaktes på året rundt. Utenom kvote- og lisensjaktperioden utstedes mange fellingstillatelser jevnlig resten av året.

Norsk rovdyrpolitikk er svært kontroversiell, og det harde regimet som praktiseres utløser sterke følelser på begge sider. Naturvernforbundet mener at både hensynet til beitedyr og hensynet til gode rovdyrbestander kan kombineres med litt mer smidighet, vilje til omstilling og en enda mer offensiv og aktiv bruk av forebyggende tiltak. Norge har lave bestander av rovdyr sammenlignet med mange andre europeiske land, som også driver med husdyr og beitedyr. Kanskje vi har noe å lære?

Rovdyrarbeidet i Norge bør legge til rette for å finne ut hvordan vi kan jobbe sammen for å finne bedre løsninger for at både beitedyr og rovdyr skal kunne bruke den norske utmarka, på en måte som både gir matproduksjon i utmark og levedyktige rovdyrstammer.

Artikkelen ble sist oppdatert: 04.01.2019

Hva gjør vi - til nett

Hva gjør vi?

Naturvernforbundet jobber over hele landet for å ta vare på naturen. Våre fylkes- og lokallag kjemper for å ta vare på de lokale naturperlene, der du bor.

Hva mener vi - nett

Hva mener vi?

Det er naturen som gjør at det går an å leve på jorda. Den gir oss ren luft, rent vann, medisiner, mat og unike opplevelser.

Hva kan du gjøre

Hva kan du gjøre?

Naturvernforbundets over 30 000 medlemmer gjør en forskjell. Men vi trenger flere. Dette gir oss mer gjennomslag for de gode løsningene.

Nyheter

Ulv 6

Ulveparet i Østmarka har fått navn

28.01.2013 | Sist oppdatert: 12.02.2013

Nå er det endelig bekreftet at et ulvepar er etablert i Østmarka sørøst for Oslo. Det kan bety valper i hovedstadsområdet i mai, i så fall for første gang på over hundre år.

Lars foran Raundalselva

Ønsker ulven velkommen tilbake til Østmarka!

10.01.2013 | Sist oppdatert: 10.01.2013

– Oslomarka kan nå få en naturattraksjon av stor betydning for de flotte skogsområdene rundt byen, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. Bakgrunnen er den gledelige meldingen om at et ulvepar synes å ha etablert seg i Østmarka.

Ulv 6

Krafttak for ulven!

20.11.2012 | Sist oppdatert: 20.11.2012

25 miljøorganisasjoner krever at Norge, Sverige og Finland blir enige om en felles forvaltning av store rovdyr i de tre landene, der ulven er den mest kritiske trua arten. Situasjonen for ulven i Norge er særlig prekær. Onsdag 21. november skal Norge og Sverige diskutere grenseulvens skjebne.

Kopi av arnodd hapnes hoyde straubebilde

– Ulvesoneutvalg bommer på mandatet

16.10.2012 | Sist oppdatert: 17.10.2012

- Det er oppsiktsvekkende når regjeringens ulvesoneutvalg både ignorerer helheten i mandatet sitt og tramper utenfor det, konstaterer fagleder i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes.

Ulv 6

Foreløpig stans i ulvejakta

09.10.2012 | Sist oppdatert: 17.10.2012

- Vi frykter at forslaget om å felle hele 13 ulver i tida som kommer kan bety starten på slutten for ulv i Norge, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. Over hele landet har medier slått opp Naturvernforbundets gjennomslag i Miljøverndepartementet, som nylig vedtok en foreløpig stopp.

UNG HANN-jerv avliva av SNO  19

Uvettig forvaltning

17.08.2012 | Sist oppdatert: 20.11.2017

Rovviltnemnda i Region 6 vil ha ei kvote for lisensjakta på 45 jerv, om lag halvparten av den samla bestanden i Midt-Noreg. - Dette er ikkje forsvarleg, seier Per Flatberg

Brunbjørn vassfaret
Jakt med snøsporing og helikopter:

Var det dette Stortinget ønsket?

03.04.2012 | Sist oppdatert: 03.04.2012

-Like forkastelig i dag som da det ble forbudt i 1933. Leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken reagerer sterkt på nyheten om bjørnen som ble sporet på snø og deretter skutt fra helikopter i Nordland i går kveld.

Viser fra 49 til 56 av totalt 66 artikler