Du er her:

Skal skyte hver femte gaupe i årets gaupejakt

- Uforsvarlig nedskyting av ville dyr

De norske gaupene er sterkt truet. Likevel skal hver femte gaupe skytes i jakta som begynner i dag 1. februar. Hele 82 gauper skal skytes av en bestand som totalt teller mindre enn 400 dyr.

–  Det har pågått en klappjakt på gaupa i flere år på rad. Nå skal igjen et stort antall norske gaupe skytes. Det er helt uforsvarlig å behandle et sterkt truet dyr på denne måten. Når lovlig jakt blir den største trusselen mot ville dyr, er det noe alvorlig galt med naturforvaltningen, sier Arnodd Håpnes, biolog og fagleder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet vil nå ta opp de altfor høye jaktkvotene i et snarlig møte med miljømyndighetene.

Gaupa er sterkt truet
Gaupa står som sterkt truet på den norske rødlisten. Det betyr at Nordens eneste kattedyr er blant de mest truede i norsk fauna. Det er nå færre enn 400 gauper i Norge. I mange år har gaupebestanden til dels ligget langt under det bestandsmålet Stortinget har vedtatt på 65 ynglinger. Det har ikke hindret myndighetene i å tillate høye jaktkvoter. For første gang på sju år ble bestandsmålet så vidt nådd vinteren 2020, da forskerne estimerte at vi hadde 66,5 ungekull, noe som tilsvarer 393 gauper. Til sammenligning hadde Sverige 189,5 ynglinger og mer enn 1100 gauper på det samme tidspunktet.

– Vi er sterkt kritiske til den høye jaktkvoten. Å øke kvoten fra 54 i fjor til 82 i år vil ramme bestanden hardt nå som vi endelig har nådd bestandsmålet, sier Håpnes.

Etterlyser føre-var-holdning
I 2020 ble totalt 65 gauper kjent drept i Norge. I tillegg til kvotejakt skytes det også dyr på skadefelling utenom jaktperioden. Noen dyr blir påkjørt av bil og tog, og andre dør av ukjente årsaker. Det er også kjent at det foregår noe krypskyting av gaupe. Bestanden av gaupe svinger i takt med resten av naturen, og en oppgang et år kan bero mer på tilfeldigheter og trenger ikke være en mer langsiktig, svakt positiv trend. Naturvernforbundet etterlyser en langt mer restriktiv holdning til jakt. Gaupebestanden må forvaltes etter en føre-var-holdning, i tråd med naturmangfoldloven.

I flere regioner er det nå svært lite gaupe. Det gjelder særlig i rovdyrregion 4 (Oslo, Akershus og Østfold) samt region 5 (gamle Hedmark fylke). Her har det over flere år ikke vært jakt, men bestanden vokser sakte, noe som viser at det kan ta lang tid å få tilbake gaupe i områder der beskatningen tidligere har vært for hard.

–  Det er plass til langt flere gauper i Norge. Gaupa hører til her, og den har økologiske funksjoner i naturen. Derfor bør det være mer bærekraftige bestander over store deler av landet, sier Håpnes.

I 2020 ble 171 sauer og lam dokumentert som tatt av gaupe i hele Norge. Totalt ble det betalt ut erstatning for 20 ganger så mange sau og lam, totalt 3 416 individer. Det er en særdeles liten andel av de omkring 120 000 sauene som årlig går tapt på utmarksbeite, bare snaue tre prosent og definitivt ingen trussel mot sauenæringen som sådan.

Ble nesten utrydsdet
Rundt 1930 var gaupa nesten utryddet i Norge. Den skulle med gammeldags natursyn fjernes fra naturen fordi den kunne ta husdyr på beite og fordi den spiste såkalt «matnyttig vilt».

– Natur som ikke passet noen mennesker skulle fjernes, et natursyn som også i dag kjennetegner toneangivende pressgrupper mot rovdyr og naturvern. Også videre utover 1900-tallet var det jakttid hele året, og ved hjelp av skuddpremier og med dette primitive natursynet lyktes Norge nesten med å utrydde gaupa. Den statlige skuddpremieordningen på gaupe ble faktisk ikke avviklet før i 1980. I 1992 ble gaupa fredet i Sør-Norge, forteller Håpnes.

Nordens tiger
Gaupa er Nordens tiger, vårt eneste ville kattedyr og en veldig fascinerende skapning. De kan bli over en meter lang med en svært kort og karakteristisk hale som er svart på tuppen. De lange svarte øreduskene og gaupas kinnskjegg gjør den lett gjenkjennelig.  Kroppen er nesten kvadratisk sett fra siden, og den har lange, kraftige bein. Fargen er gråhvit om vinteren med svart prikker. Sommerfargen er mer rødbrun, også den med svarte flekker og lys buk, men den finnes i flere fargevarianter.

Gaupa er en smygjeger som lister seg lydløst inn på byttet og bykser fram og dreper med et raskt strupebitt. Den spiser mest rådyr og rein, men også hare, fugler og rev og noen ganger sau og lam. Gaupa spiser ferskt kjøtt og lagrer ikke opp rester. Hvis den forstyrres på byttet må den skaffe ny mat.

Gauper er sky og lever ofte i skog og ulendt terreng. De kan ha svært store revir, opptil 1000 kvadratkilometer. Den kommuniserer med å mjaue, knurre, male, frese og pipe som katter, bare litt grovere i målet. Parringsropene i februar kan høres over lange avstander. Gaupa føder i mai-juni, vanligvis 2-3 unger. Naturlig dødelighet de første to årene er opptil 50 prosent.

Artikkelen ble sist oppdatert: 01.02.2021