Du er her:

Biologisk svært verdifulle skoger i Nordland må vernes!

Vern er den viktigste metoden for å bevare artsmangfoldet. 60 % av Norges arter har skogen som levested. Halvparten av de rødlista artene bor her.

Vi har vernet alt for lite skog, langt fra nok til å bevare skogens fantastiske biologiske mangfold. Derfor er økt skogvern en politisk prioritering og Stortinget har vedtatt minst 10 % skogvern. I dag har Norge kun vernet 3,9% produktiv skog.
 

Svært viktig utvidelse av skogvernplanen for Helgeland

Det er veldig viktig at verneplanen for skog på Statskog sine arealer på Helgeland gjennomføres for å bidra til å sikre et godt, supplerende og representativt nettverk av verneområder i regionen. Denne har nylig vært på høring Les Naturvernforbundets høringsuttalelse her


Mer vern og større arealer som inkluderer sjeldne skogtyper som fra før er underrepresentert er helt avgjørende for å kunne bidra til å stanse naturtapet, både lokalt, nasjonalt og globalt. Områdene som er på høring må vernes fordi de inneholder til store og sjeldne naturverdier som Norge er forpliktet til å ivareta. For å bevare de biologiske kvalitetene er vern etter naturmangfoldloven metoden for å sikre verneverdiene. Derfor støtter Naturvernforbundet vern av de foreslåtte arealene. Det er svært viktig at disse vernes slik at regionen, skognæringen og Statskog bidrar til verdensdugnaden om å stanse artstapet. Naturvernforbundet ber om at alle områder vernes uavkortet. 

Vi vil spesielt peke på de svært store og unike naturverdiene som finnes i Litlfiplingdalselva, Simafjellet, Mikkeljordmoen, Danielåsen, Holmvassdalen, Breiskardet og Stortuva. De representerer svært store verdier i nasjonal og til dels i internasjonal målestokk med skogtyper og arter som vi har et internasjonalt ansvar for. Her lever det lavarter som ikke er funnet andre steder i verden! 

Vi understreker at områdene faglig sett passer som hånd i hanske med forskernes mangelanalyse av skogvern i Norge og i regionen (NINA Rapport 1352, 2016). Norge er også internasjonalt forpliktet til å sikre et representativt vern av natur jf Aichi-målene. Videre er vi forpliktet til å bidra i verdensdugnaden om å stanse naturtapet. Vi vet også at vern av skog er et meget effektivt klimatiltak, siden skogen som økosystem både lagrer store mengder karbon samtidig som intakte, vernede skoger fortsetter å binde karbon i store mengder i århundrer framover.  

Uheldige mangler i verneplanen 


Den eneste negative kommentarene vi har til høringen er at en del svært viktige områder fra de opprinnelige skogvernplanene i regionen er utelatt fra høringen. Dette dreier seg om at nesten 30 000 dekar med kartlagt biologisk verdifull skog er utelatt. Det er uheldig at det er foretatt så dramatiske avskallinger underveis i prosessen på tross av at de inneholder viktige vernekvaliteter. Det er dårlig naturpolitikk å la økonomi overstyre skogvernet slik det er gjort med de utelatte områdene. I tillegg er det uheldig at en del tilgrensende arealer med store verneverdier i noen av områdene som er på høring ikke er inkludert. Det gjelder eksempelvis i Danielåsen, Breiskardet og Mikkeljordmoen. Ved å ha inkludert slike tilgrensende arealer ville det gitt verdifulle biologiske tilleggsverdier og samtidig kunne dette forsterket verneområdene i kraft av arealøkning.  Det er uheldig at forvaltningen ikke har benyttet disse mulighetene til å sikre et enda bedre og kvalitativt best mulig skogvern i regionen.

Bakgrunn

Skogen er det økosystemet i Norge som er hardest skadet av lang tid med negativ påvirkning (Naturindeks 2020, NINA Rapport 1886). Det dokumenteres også gjennom at mange skogtyper er rødlistet (Artsdatabanken 2018), og at omkring halvparten av alle truede arter har skogen som leveområde (Artsdatabanken 2015). 

Naturvernforbundet mener, i tråd  med Stortingets vedtak, at skogvernet må styrkes betydelig og styres etter moderne bevaringsbiologiske kriterier og i tråd med forskernes mangelanalyse. De beste skogene må vernes først og raskt. For å få til et biologisk godt og kunnskapsbasert skogvern må:

  • bevilgninger til skogvern økes betydelig slik at prosessene kan speedes opp. Støre-regjeringens forslag til kutt i skogvernet er uakseptabelt. Vi trenger en årlig skogmilliard for å sikre verneverdiene før de mest verdifulle skogene ødelegges av hogst.
  • skogen kartlegges av uavhengige biologer for å fange opp verneverdier.
  • minst ti prosent produktiv skog vernes innen 2030.
  • et representativt vern av alle skogtyper gjennomføres snarest. Dette må gjøres i tråd med den faglige mangelanalysen, både på lokalt, regionalt og nasjonalt og områder med størst verdi vernes først. 
  • prosessene sikre medbestemmelse og bedre involvering av fagkompetanse, inkludert frivillige organisasjoner og deres kunnskaper om biologisk verdifulle områder.
  • både særegne, spesielle og særlig verdifulle skogtyper med mange rødlista arter og naturtyper bevares. Men samtidig må også den mer vanlige og trivielle skognaturen vernes for å sikre variasjon, representativitet og et sammenhengende nettverk av verneområder. 
  • det innføres søknadsplikt på inngrep for å sikre at verneverdige skogområder ikke hogges eller ødelegges på andre måter. 

Et kunnskapsbasert og tilstrekkelig omfattende skogvern er avgjørende for bevaring av naturmangfoldet i skogen. 
Skogen gir oss i tillegg mange økosystemtjenester og store verdier i form av folkehelse, rekreasjon og opplevelse, karbonlager og skredsikring, for å nevne noe. 


 

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.11.2021