Du er her:

I skoger med sitkagran er det ikke plass til andre arter. Ifølge Artsdatabanken utgjør sikagran en svært høy risiko for norsk natur. Foto: Erik Thoring

I skoger med sitkagran er det ikke plass til andre arter. Ifølge Artsdatabanken utgjør sikagran en svært høy risiko for norsk natur. Foto: Erik Thoring.

– Forby «skogens brunsnegler»

Pøbelgraner som sitka og lutz gjør stor skade. Likevel vil hverken Miljødirektoratet eller Landbruksdirektoratet forby utplanting. – Fremmede treslag er en alvorlig trussel mot mangfoldet i skogene våre. De er skogens brunsnegler, og må totalforbys, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

I en fersk rapport går Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet ikke inn for forbud mot bruk av fremmede treslag.

– Dette er en svak faglig rapport med en sterk stenk av politikk. Vi ønsker totalforbud mot bruk av skadelige fremmede arter i skogbruket og fjerning av eksisterende plantasjer, hvor det foregår massiv ukontrollert spredning, sier Håpnes.

– Ikke lytt til direktoratene
Det er regjeringen ved statsrådene Elvestuen og Bollestad skal fatte endelig beslutningen om høyrisikoarter skal forbys i skogbruket. Håpnes oppfordrer dem til ikke å lytte til rådene fra fagfolk og ikke til direktoratene.

I rapporten «Utredning av forbud mot utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål» hevder direktoratene at «en styrt bruk av utenlandske treslag av et omfang som lagt til grunn i utredningen ikke vil medføre en vesentlig merbelastning for det biologiske mangfoldet på kort og lang sikt». Videre står det at «Et forbud mot utenlandske treslag vil redusere opptak og lagring av karbon i norske skoger».

– Mer politisk enn faglig
– Vi er svært overrasket over konklusjonene og det faktum at mange av vurderingene er mer politiske enn faglige. Det er alvorlig når fagdirektorater mister faglig integritet og ikke forholder seg til forskningen og Artsdatabankens økologiske risikovurderinger. Rapporten toner ned økologisk risiko og konsekvenser av pøbelgranartene. I tillegg brukes klimaargumenter på en spekulativ måte basert på et svært vaklende og omdiskutert datagrunnlag, som om det er skrevet med næringspolitisk penn, sier Håpnes.

Han mener at rapporten går langt i å nedgradere farene ved å la skogbruket fortsette med å plante ut pøbelgran som sitka og lutz, samt lerkearter, vrifuru og andre høyrisikoarter i naturen.

Skaper store problemer
Norge har allerede store problemer med å håndtere spredningen av skadelige fremmede arter. Hvert år brukes det mange millioner kroner på å fjerne pøbelgran fra naturreservater, truede naturtyper og annen verdifull natur. De fremmede artene sprer seg uhemmet og ukontrollert. Når de etablerer seg i et område, skviser de ut naturlige arter, overtar og blir totalt dominerende. Stedvis danner de ugjennomtrengelige skoger. De endrer og ødelegger naturområder og bidrar til å øke presset ytterligere på trua arter og natur i Norge.

– Skogøkologer, biologer, friluftsfolk og mange skogeiere mener forbud mot fremmede treslag er veien å gå. Når direktoratene unnlater å anbefale totalforbud, er det å gi etter for press fra skognæringen, sier Håpnes.

Skogens brunsnegle
– Vi vet at fremmede arter med høy og svært høy økologisk risiko er farlige for naturen. Pøbelgran er skogens brunsnegle. Mange fremmede arter med høy økologisk risiko skaper allerede store problemer i naturen. Det vil være galskap å fortsette dagens praksis. Nedgradering av spredningspotensialet er politiske vurderinger, som ikke er forankret faglig. All kunnskap tilsier at et forbud er eneste riktige vei på gå, sier Håpnes.

– Ingen klimaløsning
Han mener at den påståtte klimaeffekten av de fremmede artene bygger på et svært dårlig grunnlag. – Det er vel kjent at mange forskere, både norske og internasjonale, er kritiske til å plante mer gran i åpen mark eller som erstatning for løvskog som et klimaargument. Blant annet på grunn av albedoeffekten, der granplantasjer vil bidra til økt oppvarming fordi mer varme lagres ved bakken mens åpen mark og løvskogområder vinterstid med snø på bakken vil øke utstrålingen, sier Håpnes.

– Naturvernforbundet vil aldri akseptere å ødelegge natur eller innføre fremmede skadelige arter for å  bidra i klimasammenheng. Klimakrisen må løses med metoder som ikke ødelegger naturen, sier han.

Ønsker totalforbud
Regjeringen har i Granavollenplattformen slått fast at den skal «Stanse planting av og bekjempe spredningen av fremmede arter med høy eller svært høy økologisk risiko, og fjerne slik arter fra norsk natur».

Naturvernforbundet setter sin lit til at statsrådene Elvestuen og Bollestad står ved regjeringserklæringen og totalforbyr bruk av fremmede treslag med høy og svært høy økologisk risiko, på tross av at direktoratene ikke anbefaler dette. Totalforbud mot bruken av pøbelgran, samt andre skogbrukstreslag med høy økologisk risiko er et minimumskrav. Arbeidet med fjerning av pøbelgran og andre risikotreslag må intensiveres. Først må dette skje i sårbare naturtyper, kystlynghei og naturreservater. Og de må samtidig og over lengre tid fjernes fra de etablerte plantasjene med fremmede arter som skogbruket har plantet ut over lang tid.

– Naturpanelet kritiske rop om massivt artstap må tas på alvor. Det svært viktige arbeidet med å stanse farlig tap av natur blir enda vanskeligere når fagdirektoratene opptrer på denne måten. Vi er svært skuffet når politikken overkjører fagkunnskapen, det er en farlig utvikling i naturforvaltningen og gjør arbeidet med å bekjempe naturkrisen enda vanskeligere, sier Håpnes.