Godfarfoss

Godfarfoss. Foto: Øystein Engen

Vassdrag

Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Ved årtusenskiftet sa politikerne stopp. Tiden for store vannkraftutbygginger var forbi, sa de. Men nå lanseres planer om å bygge ut selv våre vernede vassdrag.

Tenk deg et Norge helt uten brusende elver og fossefall. Hvor mye er det greit å bygge ut? Hva slags natur ønsker vi?

Kombinasjonen av mye nedbør og et terreng med store høydeforskjeller har gjort den norske elvenaturen rik og variert. Den har også gitt oss et enormt potensiale for kraftproduksjon, noe vi benyttet oss av på 1900-tallet og bygde ut hele to tredeler av dette potensialet. Det var ikke uten konsekvenser. 

Den mest åpenbare konsekvensen av å legger fosser og vassdrag i rør er den rent estetiske - en viktig del av naturen forsvinner, og området skifter helt karakter. Konsekvensene for det biologiske mangfoldet er kanskje mindre synlig, men tilgangen til vann er helt avgjørende for økosystemene i tilknytning til fossene og elvene.

De store utbyggingene førte ofte til at arter helt eller delvis forsvant, noe som igjen påvirket andre arter i store områder rundt. Minst 26 norske elver har mistet laksebestanden på grunn av vassdragsregulering. I flere tilfeller har utbyggingene også påvirket det lokale klimaet.

Kampen for å verne vassdragene startet så tidlig som på 1920-tallet. I 1973 ble den første verneplanen for vassdrag vedtatt i Stortinget, men det var først i 2001 daværende statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale proklamerte at "Vi er nå kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over". Dessverre presses det fortsatt på for utbygginger i vernede og urørte vassdrag. Naturvernforbundet skal være naturens stemme i disse sakene, og arbeide for at restene av norsk vassdragsnatur holdes intakt. Samtidig arbeider vi for å utnytte den kraften vi allerede har bygd ut på mest mulig effektiv måte, for å minske behovet for nye utbygginger.

I 2009 kom den sjette og foreløpig siste utvidelsen av verneplanen for norske vassdrag. Planen består nå av 393 objekter, og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Verneplanen er vedtatt i Stortinget, og er en bindende instruks overfor Regjeringen. Det kan imidlertid søkes om konsesjon for bygging av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag, noe som også kan få store konsekvenser for naturmangfoldet.

Artikkelen ble sist oppdatert: 12.06.2018

Hva gjør vi - til nett

Hva gjør vi?

Naturvernforbundet jobber over hele landet for å ta vare på naturen. Våre fylkes- og lokallag kjemper for å ta vare på de lokale naturperlene, der du bor.

Hva mener vi - nett

Hva mener vi?

Det er naturen som gjør at det går an å leve på jorda. Den gir oss ren luft, rent vann, medisiner, mat og unike opplevelser.

Hva kan du gjøre

Hva kan du gjøre?

Naturvernforbundets 20 000 medlemmer gjør en forskjell. Men vi trenger flere. Dette gir oss mer gjennomslag for de gode løsningene

Nyheter

Ekorndalselva Foto Honorata Kaja Gajda (3)
FLOM OG VERNEDE VASSDRAG

- Ikke ofre vernede vassdrag

15.10.2018

Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Siden 1973 og frem til 2009 har 388 vassdrag blitt vernet mot utbygginger. Likevel ser vi nå en omkamp om de vernede vassdragene, under påskudd av flomsikring.

Vinda foss Foto Tor Harald Skogheim Spør DNT om bruk
Aksjonerte for å stanse utbygging av Vinda

- La Vinda få renne fritt

24.09.2018

I dag møtte flere titalls personer opp foran Olje- og energidepartementet for å be om at den siste store fossen i Valdres fortsatt skal få renne fritt.

Flåmselva og Flåm kirke(1)
Vassdragstreff i Aurland 7.-9. september

– Flåmselva skal ikke legges i rør

11.09.2018

Det er den klare meldingen etter helgens vassdragstreff i Aurland, der naturvernere fra hele landet var samlet for å slåss mot kraftverk i den vernede Flåmselva.

20111106-73-frg

To vern og en utbygging

08.08.2018

Olje- og energidepartementet har sagt nei til kraftverk Nundalselvi i Sogn og Fjordane og Eima i Buskerud. Samtidig gir departementet grønt lys til Vigda kraftverk i Trøndelag.

Eidsfossen-6 Foto Ivar Øyan

Tolga er tapt

23.07.2018

20. juni vedtok styret i Opplandskraft å investere i bygging av Tolga kraftverk. Dermed er en mangeårig kamp for å hindre denne kraftutbyggingen tapt, og naturraseringen kan begynne allerede til høsten.

Oterholtfossfolk2

La Oterholtfossen bruse!

26.06.2018

Aksjonister fra gruppa «Lat Oterholtfossen bruse!» markerte seg ved Olje- og energidepartementets (OED) befaring denne uka. Midt-Telemark Energi AS har søkt om konsesjon til å bygge ut fossen, som ligger sentrumsnært i Bø i Telemark. Naturvernforbundet i Midt-Telemark var med på markeringen, og krever at søknaden blir avslått.

Langedalselva

Krafttak mot kraftverk i Langedalselva

11.06.2018

Nå samles naturvernere, padlere og andre friluftsinteresser i et krafttak for å få vernet Langedalselva på Sunnmøre. De møtte opp i Olje- og energidepartementet for å tale vassdrags- og energidirektoratet (NVE) midt imot.

Del av Opo mellom Skåre og Odda Foto Dag Endre Opedal utsnitt

Tommelen ned for kraftutbygging i Opo

22.02.2018

Det er stor motstand mot flomtunnel og kraftverk i den vernede elva Opo i Hordaland, det viser høringsuttalelsene som har kommet inn til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Viser fra 1 til 8 av totalt 65 artikler