Godfarfoss

Godfarfoss. Foto: Øystein Engen

Vassdrag

Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Ved årtusenskiftet sa politikerne stopp. Tiden for store vannkraftutbygginger var forbi, sa de. Men nå lanseres planer om å bygge ut selv våre vernede vassdrag.

Tenk deg et Norge helt uten brusende elver og fossefall. Hvor mye er det greit å bygge ut? Hva slags natur ønsker vi?

Kombinasjonen av mye nedbør og et terreng med store høydeforskjeller har gjort den norske elvenaturen rik og variert. Den har også gitt oss et enormt potensiale for kraftproduksjon, noe vi benyttet oss av på 1900-tallet og bygde ut hele to tredeler av dette potensialet. Det var ikke uten konsekvenser. 

Den mest åpenbare konsekvensen av å legger fosser og vassdrag i rør er den rent estetiske - en viktig del av naturen forsvinner, og området skifter helt karakter. Konsekvensene for det biologiske mangfoldet er kanskje mindre synlig, men tilgangen til vann er helt avgjørende for økosystemene i tilknytning til fossene og elvene.

De store utbyggingene førte ofte til at arter helt eller delvis forsvant, noe som igjen påvirket andre arter i store områder rundt. Minst 26 norske elver har mistet laksebestanden på grunn av vassdragsregulering. I flere tilfeller har utbyggingene også påvirket det lokale klimaet.

Kampen for å verne vassdragene startet så tidlig som på 1920-tallet. I 1973 ble den første verneplanen for vassdrag vedtatt i Stortinget, men det var først i 2001 daværende statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale proklamerte at "Vi er nå kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over". Dessverre presses det fortsatt på for utbygginger i vernede og urørte vassdrag. Naturvernforbundet skal være naturens stemme i disse sakene, og arbeide for at restene av norsk vassdragsnatur holdes intakt. Samtidig arbeider vi for å utnytte den kraften vi allerede har bygd ut på mest mulig effektiv måte, for å minske behovet for nye utbygginger.

I 2009 kom den sjette og foreløpig siste utvidelsen av verneplanen for norske vassdrag. Planen består nå av 393 objekter, og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Verneplanen er vedtatt i Stortinget, og er en bindende instruks overfor Regjeringen. Det kan imidlertid søkes om konsesjon for bygging av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag, noe som også kan få store konsekvenser for naturmangfoldet.

Artikkelen ble sist oppdatert: 12.06.2018

Hva gjør vi - til nett

Hva gjør vi?

Naturvernforbundet jobber over hele landet for å ta vare på naturen. Våre fylkes- og lokallag kjemper for å ta vare på de lokale naturperlene, der du bor.

Hva mener vi - nett

Hva mener vi?

Det er naturen som gjør at det går an å leve på jorda. Den gir oss ren luft, rent vann, medisiner, mat og unike opplevelser.

Hva kan du gjøre

Hva kan du gjøre?

Naturvernforbundets over 30 000 medlemmer gjør en forskjell. Men vi trenger flere. Dette gir oss mer gjennomslag for de gode løsningene.

Nyheter

Strindelva-Jørstadelva Hallgeir
Stor miljøseier

Nei til tre småkraftverk

13.09.2021 | Sist oppdatert: 13.09.2021

Fredag sa Olje og energidepartementet (OED) nei til bygging av småkraftverk i Strindelva, Folla og Nøvedalselva. - Dette er en gledens dag for alle som er glad i naturen, sier Magne Vågsland, leder i Naturvernforbundet i Trøndelag.

Frisk og forstyrret elv Illustrasjon Linnea Vestre

Regulerer elver til døde

10.02.2021 | Sist oppdatert: 11.02.2021

Noen elver er så forstyrret av vannkraft at det knapt er vann igjen. Det rammer livet i elvenaturen hardt. Fisk strander, rogn tørker ut og det blir færre bunndyr og mindre mat for fugl og fisk.

Alta 4 justert lite

40 år siden kampen om Alta

14.01.2021 | Sist oppdatert: 14.01.2021

14.januar er det 40 år siden leiren i Stilla ble ryddet av 600 politifolk, og omkring 800 aksjonister ble arrestert. Kampen om Altaelva er den største miljøkonflikten vi har hatt her i landet.

Laardal_banne_foto Jostein Hellevik(1)

Lårdalsåi er reddet

17.11.2020 | Sist oppdatert: 17.11.2020

NVE avslo 11. november søknaden fra Vest-Telemark kraftlag om forlenget byggefrist for Lårdal kraftverk i Tokke.

Mardalsfossen darijus strasunskas flickr

Arven etter Mardøla

21.10.2020 | Sist oppdatert: 02.11.2020

Femti år etter de historiske markeringene i Mardøla gjør vi opp status. Aksjonene ble et vendepunkt i norsk vassdragsforvaltning, og står som en milepæl i norsk naturvernhistorie. 19. november skulle det ha vært Mardølaseminar i Oslo, men smittevernhensyn gjør at det blir utsatt. Ny tid kommer!

Mardalsfossen_Waterfall_Norway_2004 Utsnitt Peter John Acklam
Aksjonene som endret miljøkampen for alltid

50 år siden Mardøla

07.08.2020 | Sist oppdatert: 07.08.2020

I august 2020 er det 50 år siden demonstranter lenket seg fast for å berge vakre og ville Mardalsfossen i Eikesdalen i Møre og Romsdal. I helga markeres aksjonsjubileet med samling, seminar og konsert i Eikesdalen.

Vassdragstreff

Vassdragstreffet 2020 til Tokke i Telemark!

12.06.2020 | Sist oppdatert: 19.06.2020

Naturvernforbundet sitt årlege arrangement har fleire gongar bidratt til at vassdrag har blitt redda frå utbygging. No er det Lårdalsåi som skal få ein god skuv mot det samme målet. Bli med på Treffet 4.-6. sept og lær meir om praktisk vassdragsvern!

Gunnar Snippen markering Oterholtfoss

Oterholtfossen i Bø får fortsatt bruse

06.03.2020 | Sist oppdatert: 06.03.2020

Søknaden om å bygge kraftverk i Oterholtfossen i Bøelva, like ved Bø sentrum, er avvist av Olje- og energidepartementet. Naturvernforbundet jubler.

Viser fra 1 til 8 av totalt 111 artikler