Godfarfoss

Godfarfoss. Foto: Øystein Engen

Vassdrag

Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Ved årtusenskiftet sa politikerne stopp. Tiden for store vannkraftutbygginger var forbi, sa de. Men nå lanseres planer om å bygge ut selv våre vernede vassdrag.

Tenk deg et Norge helt uten brusende elver og fossefall. Hvor mye er det greit å bygge ut? Hva slags natur ønsker vi?

Kombinasjonen av mye nedbør og et terreng med store høydeforskjeller har gjort den norske elvenaturen rik og variert. Den har også gitt oss et enormt potensiale for kraftproduksjon, noe vi benyttet oss av på 1900-tallet og bygde ut hele to tredeler av dette potensialet. Det var ikke uten konsekvenser. 

Den mest åpenbare konsekvensen av å legger fosser og vassdrag i rør er den rent estetiske - en viktig del av naturen forsvinner, og området skifter helt karakter. Konsekvensene for det biologiske mangfoldet er kanskje mindre synlig, men tilgangen til vann er helt avgjørende for økosystemene i tilknytning til fossene og elvene.

De store utbyggingene førte ofte til at arter helt eller delvis forsvant, noe som igjen påvirket andre arter i store områder rundt. Minst 26 norske elver har mistet laksebestanden på grunn av vassdragsregulering. I flere tilfeller har utbyggingene også påvirket det lokale klimaet.

Kampen for å verne vassdragene startet så tidlig som på 1920-tallet. I 1973 ble den første verneplanen for vassdrag vedtatt i Stortinget, men det var først i 2001 daværende statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale proklamerte at "Vi er nå kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over". Dessverre presses det fortsatt på for utbygginger i vernede og urørte vassdrag. Naturvernforbundet skal være naturens stemme i disse sakene, og arbeide for at restene av norsk vassdragsnatur holdes intakt. Samtidig arbeider vi for å utnytte den kraften vi allerede har bygd ut på mest mulig effektiv måte, for å minske behovet for nye utbygginger.

I 2009 kom den sjette og foreløpig siste utvidelsen av verneplanen for norske vassdrag. Planen består nå av 393 objekter, og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Verneplanen er vedtatt i Stortinget, og er en bindende instruks overfor Regjeringen. Det kan imidlertid søkes om konsesjon for bygging av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag, noe som også kan få store konsekvenser for naturmangfoldet.

Artikkelen ble sist oppdatert: 12.06.2018

Hva gjør vi - til nett

Hva gjør vi?

Naturvernforbundet jobber over hele landet for å ta vare på naturen. Våre fylkes- og lokallag kjemper for å ta vare på de lokale naturperlene, der du bor.

Hva mener vi - nett

Hva mener vi?

Det er naturen som gjør at det går an å leve på jorda. Den gir oss ren luft, rent vann, medisiner, mat og unike opplevelser.

Hva kan du gjøre

Hva kan du gjøre?

Naturvernforbundets over 30 000 medlemmer gjør en forskjell. Men vi trenger flere. Dette gir oss mer gjennomslag for de gode løsningene.

Nyheter

Underskriftskampanje mot utbygging av vernede vassdrag med logoer
Underskriftskampanje

Ingen kraftutbygging i vernede elver!

14.01.2022 | Sist oppdatert: 14.01.2022

Signér underskriftskampanjen nedenfor og gi statsministeren klar beskjed: La vernede elver leve, uten demninger, rørgater, turbiner og kraftverk. Hele to tredeler av de store vassdragene våre er allerede berørt av kraftutbygging. Tørrlagte elver og mindre vann gjør at laks, ørret, fossekall og vårfluer forsvinner. Og vi minster muligheter for fiske, padling og naturopplevelser.

Vefsna foto Røed CC
11 organisasjoner med opprop til statsministeren

Ber Støre om å sikre vernede vassdrag

12.01.2022 | Sist oppdatert: 14.01.2022

I et opprop ber elleve miljø og friluftsorganisasjoner statsminister Jonas Gahr Støre om å gripe inn og hindre utbygging av vannkraft i vernede vassdrag. - Å oppheve vern av natur så snart det oppstår en krevende situasjon, er en farlig vei. Vi ber deg sikre de vernede vassdragene våre, står det oppropet.

Truls og Synnøve ved fin foss aug 21 utsnitt

Utbygging av verna vassdrag er en elendig løsning for å redde klimaet og naturen

31.12.2021 | Sist oppdatert: 31.12.2021

Elvenaturen er svært verdifull og vi trenger intakt natur og levende elver i møte med flom, tørke og klimaendringer. Høye strømpriser gir nærmest panikkartete forslag og nyttårsaften gikk energipolitikere fra regjeringspartiene ut og sier det er naturlig å diskutere vernede vassdrag når en energikommisjon skal se på hvordan Norge kan lage mer strøm. Naturvernforbundet reagerer sterkt på dette.

Strindelva-Jørstadelva Hallgeir
Stor miljøseier

Nei til tre småkraftverk

13.09.2021 | Sist oppdatert: 14.10.2021

Fredag sa Olje og energidepartementet (OED) nei til bygging av småkraftverk i Strindelva, Folla og Nøvedalselva. - Dette er en gledens dag for alle som er glad i naturen, sier Magne Vågsland, leder i Naturvernforbundet i Trøndelag.

Frisk og forstyrret elv Illustrasjon Linnea Vestre

Regulerer elver til døde

10.02.2021 | Sist oppdatert: 11.02.2021

Noen elver er så forstyrret av vannkraft at det knapt er vann igjen. Det rammer livet i elvenaturen hardt. Fisk strander, rogn tørker ut og det blir færre bunndyr og mindre mat for fugl og fisk.

Alta 4 justert lite

40 år siden kampen om Alta

14.01.2021 | Sist oppdatert: 14.01.2021

14.januar er det 40 år siden leiren i Stilla ble ryddet av 600 politifolk, og omkring 800 aksjonister ble arrestert. Kampen om Altaelva er den største miljøkonflikten vi har hatt her i landet.

Laardal_banne_foto Jostein Hellevik(1)

Lårdalsåi er reddet

17.11.2020 | Sist oppdatert: 28.10.2021

NVE avslo 11. november søknaden fra Vest-Telemark kraftlag om forlenget byggefrist for Lårdal kraftverk i Tokke.

Viser fra 1 til 8 av totalt 115 artikler