Godfarfoss

Godfarfoss. Foto: Øystein Engen

Vassdrag

Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Ved årtusenskiftet sa politikerne stopp. Tiden for store vannkraftutbygginger var forbi, sa de. Men nå lanseres planer om å bygge ut selv våre vernede vassdrag.

Tenk deg et Norge helt uten brusende elver og fossefall. Hvor mye er det greit å bygge ut? Hva slags natur ønsker vi?

Kombinasjonen av mye nedbør og et terreng med store høydeforskjeller har gjort den norske elvenaturen rik og variert. Den har også gitt oss et enormt potensiale for kraftproduksjon, noe vi benyttet oss av på 1900-tallet og bygde ut hele to tredeler av dette potensialet. Det var ikke uten konsekvenser. 

Den mest åpenbare konsekvensen av å legger fosser og vassdrag i rør er den rent estetiske - en viktig del av naturen forsvinner, og området skifter helt karakter. Konsekvensene for det biologiske mangfoldet er kanskje mindre synlig, men tilgangen til vann er helt avgjørende for økosystemene i tilknytning til fossene og elvene.

De store utbyggingene førte ofte til at arter helt eller delvis forsvant, noe som igjen påvirket andre arter i store områder rundt. Minst 26 norske elver har mistet laksebestanden på grunn av vassdragsregulering. I flere tilfeller har utbyggingene også påvirket det lokale klimaet.

Kampen for å verne vassdragene startet så tidlig som på 1920-tallet. I 1973 ble den første verneplanen for vassdrag vedtatt i Stortinget, men det var først i 2001 daværende statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale proklamerte at "Vi er nå kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over". Dessverre presses det fortsatt på for utbygginger i vernede og urørte vassdrag. Naturvernforbundet skal være naturens stemme i disse sakene, og arbeide for at restene av norsk vassdragsnatur holdes intakt. Samtidig arbeider vi for å utnytte den kraften vi allerede har bygd ut på mest mulig effektiv måte, for å minske behovet for nye utbygginger.

I 2009 kom den sjette og foreløpig siste utvidelsen av verneplanen for norske vassdrag. Planen består nå av 393 objekter, og omfatter ulike vassdrag som til sammen skal utgjøre et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur. Verneplanen er vedtatt i Stortinget, og er en bindende instruks overfor Regjeringen. Det kan imidlertid søkes om konsesjon for bygging av mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag, noe som også kan få store konsekvenser for naturmangfoldet.

Artikkelen ble sist oppdatert: 12.06.2018

Hva gjør vi - til nett

Hva gjør vi?

Naturvernforbundet jobber over hele landet for å ta vare på naturen. Våre fylkes- og lokallag kjemper for å ta vare på de lokale naturperlene, der du bor.

Hva mener vi - nett

Hva mener vi?

Det er naturen som gjør at det går an å leve på jorda. Den gir oss ren luft, rent vann, medisiner, mat og unike opplevelser.

Hva kan du gjøre

Hva kan du gjøre?

Naturvernforbundets over 30 000 medlemmer gjør en forskjell. Men vi trenger flere. Dette gir oss mer gjennomslag for de gode løsningene.

Nyheter

Viser fra 33 til 40 av totalt 102 artikler