Du er her:

Ekorndalselva, Trøndelag.

Ekorndalselva, Trøndelag. Foto: Honorata Kaja Gajda

FLOM OG VERNEDE VASSDRAG

- Ikke ofre vernede vassdrag

Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut. Siden 1973 og frem til 2009 har 388 vassdrag blitt vernet mot utbygginger. Likevel ser vi nå en omkamp om de vernede vassdragene, under påskudd av flomsikring.

Gjennom de siste årene har vi sett et stadig større bakholdsangrep på de vernede vassdragene. Med økende klimaendringer vil vi se flere flommer, men vi kan ikke ofre de vernede vassdragene når andre flomsikringstiltak kan gjennomføres, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Da stortinget behandlet energimeldingen i 2016 ble regjeringens foreslåtte politiske linje overfor utbygging i vernede vassdrag skjerpet. Stortinget vedtok da at utbygging i vernede vassdrag kun kunne forelegges Stortinget hvis alle andre flomdempende tiltak var utprøvd, liv og helse står på spill og verneverdiene ikke ville påvirkes nevneverdig.

Vassdragene er vernet for å sikre at vi tar vare på et representativt utvalg av norske elver og vassdrag, å skulle tillate en utbygging av dem vil være å svekke naturens vern, og med på å bryte de forpliktelsene vi har gjennom FNs konvensjon for biologisk mangfold, hvor vi har forpliktet oss til å stanse tapet av plante- og dyrearter innen 2020. Langs elvene og fossene våre finner vi et stort og unikt biologisk mangfold, som vi må ta vare på for framtida.

Kommuner og lokalsamfunn som kan påvirkes av økte vannmengder fra vernede vassdrag er avhengig av en sikker og forsvarlig flomdemping. Ettersom det er storsamfunnet som har besluttet å verne vassdragene, er det også storsamfunnet som ha ansvar for flomsikringen. Derfor kan ikke dette overlates til kraftselskaper, gjennom oppdemming og regulering.

Da er det skuffende at Statsbudsjettet 2019 foreslår kutt i tilskudd til flom- og skredforebygging samt sikrings- og miljøtiltak i vassdrag. Samtidig foreslår regjeringen tilskudd til økt hogst og veibygging i bratt terreng som vil føre til økt flomfare, skred og erosjon.

Det finnes flere andre flomsikringstiltak som kan gjøres i et vassdrag, uten store inngrep i nature, eller at det blir utilgjengelig for folk. Nedenfor finner du de viktigste eksemplene.

Ivareta naturens flomdempende evne


Naturtyper knyttet til åpent lavland, ferskvann, våtmark og skog som åpen flommark, innsjøer, brakkvannsjøer, elve- og bekkeløp, myr, kilder og flommarkskog bidrar vesentlig til regulering av vannhastighet, erosjons- og naturskadebeskyttelse. Trær og busker hindrer erosjon av jordsmonnet, stabiliserer breddene og demper flomvannet.

Aktuelle tiltak for å ivareta naturens flomdempende evne:

  • Restaurering av myrområder i lavlandet og fjerning av grøfter knyttet til skogbruket
  • Bevare flommarkskog langs vassdrag
  • Restaurering av forbygde elver for å reetablere elvedynamikken

Økt flomsonekartlegging og bedre arealforvaltning i kommunene


Den beste måten å unngå flomskader på er ganske enkelt å ikke bygge i flomutsatte områder. En moderne og fremtidsrettet arealplanlegging kan ikke basere seg på å ustraffet legge boliger, næringsbygg og infrastruktur helt ut mot elvebredden i opplagt sårbare områder.

Aktuelle tiltak for å bedre arealforvaltningen:

  • Økt flomsonekartlegging
  • Vassdragsplaner etter plan- og bygningsloven så kommunene kan legge rammer for bruken av vassdragene og tilhørende areal

Sikringstiltak i og langs elver


Eventuelle sikringstiltak må også vurderes på bakgrunn av hvordan de påvirker vassdragets miljøtilstand, særlig om det gjelder tiltak som skal gjøres i tilknytning til verna vassdrag.

Aktuelle forebyggende sikringstiltak:

  • Ombygging av bruer med åpning av elveløpet for å hindre oppstuving av vatn
  • Økt restaurering og dimensjonering av kulverter, som både øker kapasiteten til å føre vekk vannet og legger bedre til rette for fiskevandringer
  • Heving av veitraseer

Synergieffekter av reguleringsmagasiner


Når det gjelder de store kraftmagasinene og reguleringene som allerede er gjennomført, må kraftprodusentene samarbeide med myndighetene om hvordan en fornuftig regulering under flomhendelser kan bidra til å dempe konsekvensene. Ledig reguleringskapasitet kan ha god virkning på halvstore flommer, men de store flommene krever veldig stor ledig kapasitet, noe kraftselskapene ikke nødvendigvis klarer å sikre tidsnok når flomvarslet først kommer.

Aktuelle tiltak:

  • Når det er fare for skadeflom, må regulanter manøvrere aktivt for å begrense flomskader, og eventuelt stanse kraftproduksjonen om nødvendig, i tråd med vannressursloven
  • Vurdere å reservere reguleringshøyder til flomsikring om høsten
  • Nye reguleringer og inngrep i vassdrag må ikke gjennomføres som flomforebyggende tiltak. Dette gjelder i særlig grad de verna vassdragene

Les mer

Naturvernforbundets nettsider om vassdrag

Notatet fra Naturvernforbundet og Sabima: Flomsikring i og for et endret klima