• Fotokonkurranse

    Naturvernforbundet og Norsk selskap for fotografi arrangerte i 2014 en 100-årsjubileums-fotokonkurranse. Temaet var naturglede, og konkurransen ble holdt i fire økter etter årstidene.

    Les mer
  • Naturvernforbundet 100 år

    Les mer

17.mars 1909

"Om Naturens Mindesmærker og deres Bevarelse"

Professor Nordal Wille holder foredraget "Om Naturens Mindesmærker og deres Bevarelse" i Geografisk selskab, Kristiania
Les mer

17.mars 1909

"Naturens Udseende forandres mere og mere i vort Fædreland, ligesom i alle andre kultiverede Lande, og den Jordoverflade som Naturkræfterne har tildannet i Tidernes Løb, blir forandret, og ofte ødelagt ved Menneskenes Indgriben."

Det er der Wille står, og han begeistrer. Han taler lenge, og forsamlingen lytter. De blir så grepet at de straks går med på Willes forslag om å nedsette en komité som skal lage et forslag til Norges første lov om naturfredning. Med seg får Wille blant andre ekspedisjonssjef Thorbjørn Heyerdahl, geolog Hans Reusch og skogdirektør Michael Saxlund. Allerede året etter blir loven vedtatt. Wille & Co. har fått verktøyet de trenger, men komiteen har enda en viktig oppgave. Folket må opplyses! Det trengs en egen organisasjon som kan arbeide med saken, hvis den skal nå ut over den lille kretsen av ildsjeler. Komiteen kaller sammen «representative mænd landet over», og den 18. februar 1914 blir Landsforening for naturfredning i Norge stiftet, også det skjer i Domus Academica. Naturvernforbundets historie starter.

18.februar 1914

Naturvernforbundet etableres

Landsforeningen for naturfredning i Norge etableres.
Les mer

18.februar 1914

Det som senere ble hetende Naturvernforbundet etableres og egne lover i seks paragrafer vedtas. Lovene har et tydelig demokratisk preg. Det bestemmes at landsforeningen skal tre i arbeid når tre kretsforeninger er startet. Fra formålsparagrafen hitsettes: ”Landsforeningens formaal er at vække og vedlikeholde sansen og interessen hos vort folk for at verne landets natur og at samle arbeidet herfor under en fælles ledelse.”

Det blir bestemt at Landsforeningen skal begynne sitt arbeid når i alt tre kretsforeninger er i gang. Først ut er Østlandske kretsforening 29. april 1914. Deretter følger Nord-Norges kretsforening 21. juli samme år og Trøndelag kretsforening 2. november 1915. I oktober 1916 trer Landsforeningen i virksomhet med zoologen Hjalmar Broch som første formann.

29.april 1914

Østlandske Kredsforening stiftes

Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge stiftes.
Les mer

29.april 1914

Foreningen endrer i 1952 navn til Østlandske kretsforening for naturvern og i 1954 til Østlandske Naturvernforening. I dag heter det Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.

Les mer

21.juni 1914

Nord-Norges kretsforening stiftes i Tromsø

I juni 1914 gikk det ut en innbydelse til å danne en kretsforening i Nord-Norge. Og 21. juni ble det første konstituerende møtet holdt, med flere av Tromsøs fremste menn.
Les mer

21.juni 1914

18. oktober ble det egentlige konstituerende møtet holdt, og kretsforeningens lover ble vedtatt. 16. mai 1920 holdt kretsforeningen sin første generalforsamling.

I de første årene ble det etter kretsforeningen forslag vedtatt tre fredninger. Den ene av en særpreget gran med krok-kongler, og to steder med Altaihaukeskjegg og Polarflokk, to planter som bare vokste på disse stedene i Skandinavia. I mai 1929 var kretsforeningen pådriver for å få vernet plante- og dyrelivet på et 2,75 mål stort område på Nordkappfjellet og Hornvika.

Les mer om Naturvernforbundets historie i nord her

I 1937 konstateres det at arbeidet har ligget nede fra 1923. Fra 1937 ble det arbeidet for å etablere en egen forening for Nordland.

3.desember 1914

Den gamle mester fredes

Eika "Den gamle mester" i Krødsherad, Buskerud, fredes. Dette var noe av det første Landsforeningen for naturfredning gjorde etter oppstarten i 1914.
Les mer

3.desember 1914

Les mer

2.november 1915

Trøndelag kredsforening stiftes

Trøndelagens kretsforening for naturfredning i Norge stiftes.
Les mer

2.november 1915

Den første saken Trøndelags kretsforening jobbet med var fredning av Sylene til botanisk naturpark.
 
I årsberetningen for 1916 heter det: Styret har i aarets løb arbeidet for at faa medlemmer for foreningen; men som det fremgaar av fortegnelsen, kunde tilslutningen været meget bedre. Arbeidet med hvervning av nye medlemmer maa fremdeles drives energisk, skal rnedlemsantaflet staa i nogenlunde forhold til foreningens betydning og virkeomraade.

25.februar 1918

Vestlandske Kredsforening opprettes

Vestlandske Kredsforening for naturfredning i Norge opprettes..
Les mer

25.februar 1918

Blant de første større sakene lokalforeningen jobbet med, er aktuell også nesten hundre år etter: spørsmålet om bevaring av villrein på Hardangervidda. "Stammens sterke tilbakegang i våre fjelltrakter har lenge vakt alvorlig bekymring hos venner av vårt lands natur, og det er på høy tid at det tas energiske skritt for å verne om den. Som et ledd i dette arbeid har foreningens styre 17. mars 1920 til landbruksdepartementet indsendt et utførlig motivert forslag om, at vildrenen må bli lotalfredet året rundt inden et ikke for lite område på Hardangervidda," heter det i en av de første årsrapportene.

29.januar 1919

Thorbjørn Heyerdahl ny leder

Ekspedisjonssjef Thorbjørn Heyerdahl blir i 1919 valgt til ny leder av Naturvernforbundet. Han sitter til 1924.
Les mer

29.januar 1919

20.juni 1919

Tofteholmen fredes og gis i gave til Naturvernforbundet

Tofteholmen fredes etter initiativ av landsforeningen. Holmen er gitt i gave til landsforeningen av kammerherre Håkon Mathisen og fabrikkeier Anton B. Nielsen.
Les mer

20.juni 1919

10.mai 1920

Skogpark gis i gave

Stubberud skogpark på ca. 100 mål, under gården Norhaug i Bærum, overdras til Østlandske kredsforening av eieren oberst Egeberg Ottesen. Parken ble fredet 7. juni samme år.
Les mer

10.mai 1920

19.mai 1920

Vil avskaffe skuddpremie

Landsforeningen sender brev til Landbruksdepartementet om at skuddpremie på bjørn må avskaffes.
Les mer

19.mai 1920

Da hadde det vært skuddpremie på bjørn siden 1733, en ordning som varte helt til 1932. Først i 1973 ble bjørnen totalfredet her i landet. Da hadde den vært så godt som utryddet siden før andre verdenskrig.

9.november 1923

Eiker fredes i Os

"Vasbraateken" og "Iglevandseken", to eiker på Indreøen, Os i Hordaland, og "Kalnesfuruen", samme sted, fredes ved etter initiativ av Vestlandske kredsforening.
Les mer

9.november 1923

"Disse to eketrær, av hvilke den førstnævnte i brysthøide maaler 4,72 meter og den andend 4,42 meter i omfang, hører til de
største og vakreste i Bergens omegn," heter det i årsberetningen. I de første årene var vern av enkelttær en viktig sak for Naturvernforbundet og flere titalls trær ble vernet fram mot andre verdenskrig.

8.februar 1924

Vettisfossen blir vernet

Vestlandske kredsforening bidrar til at Vettisfossen - Nord-Europas høyest uregulerte fossefall - blir vernet.
Les mer

8.februar 1924

Fra årsberetningen i 1925 heter det: "Den største og vigtigste sak, som foreningen i den sidste toaars periode har arbeidet med, er Vettisfossens redning, og det er omsider lykkedes at bringe denne sak i havn."

Grunneieren fikk 15.000 kroner for å verne fossen, et beløp som det tok to år å få samlet inn. Blant annet bidro statsminister Johan Ludwig Mowinckel med 1200 kroner.

1.november 1927

Maries Minde gis i gave Naturvernforbundet

Maries Minde, en 24,3 mål skogbevokst havnehage ved Øgårdsvollen, Nordre Fløgenseter, Våler i Solør, fredes privat. Området er gitt som gave til Landsforeningen i gavebrev av 25.04.1928.
Les mer

1.november 1927

30.januar 1928

Rogaland kredsforening dannes

Rogaland kretsforening for naturfredning i Norge dannes. I mars 1952 endres navnet til Rogaland Naturvern.
Les mer

30.januar 1928

Les mer

24.februar 1928

Norges første naturreservat

Plante- og dyrelivet i Bekkenesholmen naturpark i Tysfjord fredes ved konglig resulosjon etter anbefaling av Naturfredningsforeningen. Bekkenesholmen regnes som Norges først naturreservat
Les mer

24.februar 1928

30.april 1929

Tidlig tiltak mot forurensning

Etter initiativ av høyesterettsdommer D. H. Christiansen og oppfølging fra Landsforeningen for naturfredning sendes det brev til veidirektøren og Skogdirektoratet om "den forgiftning som grantrærn
Les mer

30.april 1929

17.april 1936

Vern av fuglelivet på Rott

Det yrende fuglelivet på Rott i Rogaland har vært gjenstand for oppmerksomhet fra naturelskere i over 400 år. I 1936 fikk Naturvernforbundet gjennomslag for å verne stedet, som nå er underlagt R
Les mer

17.april 1936

Rott i Sola kommune i Rogaland omtales som "Norges sørligste fuglevær" Fuglelivet på øya Rott ble omtalt så tidlig som i 1745 av  Amtmann Bendix de Fine, som omtalte øyas "graagjess, Tadder eller Rad-gjæs, Ringgjæs, hegre, flere ender, lomer, jon eller Søe-ørn, skarv, alker, teister adskillige maager, æderfugl, terner, store og smaa tield, havangler, morteferie etc og om vinteren endel Svane". I følge Amtmannen ble det første vernetiltaket satt i verk den 6. januar 1632 av kong Christian den 4. selv.  forbudt "at skyde paa øerne udi Stavanger og Udsteen Closter-leene undtagen de dertil berettigede ere under Vedbørlig straf".
 
Den 17. april 1936 fikk Naturvernforbundets avdeling i Rogaland gjennomslag for at første del av det som i dag er Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde i Rogaland ble vernet. Fuglefredningsområdet skulle "omfatte hare og alt fugleliv, så nær som kråke og ravn."  Rott hadde på dette tidspunktet nylig vært utsatt for en stor invasjon av rotter (!), som tok livet av det meste av fugleliv. Omkring 1920 regnet man med at det ruget ca 1000 Toppskarv på Rott. I 1935 ruget det siste Toppskarvparet i Skarvura. Siden har de mystiske, store, sorte fuglene vært forsvunnet som rugefugl på øya. Men rottene ble etter hvert utryddet, og bestandene tok seg opp igjen. I dag er Rott underlagt den Europeiske Ramsar-konvensjonen for bevaring av våtmarksområder. 
 

 

4.juni 1937

Svalbards fugler reddet fra reven

Den 4. juni 1937 ble utallige alker og annen sjøfugl på Svalbard reddet fra skjebnen som fuglefór, takket være Naturvernforbundets innsats.
Les mer

4.juni 1937

Fuglene på Svalbard ble lenge fanget og brukt som fór på revefarmer. "Titusener av alker og egg blev hvert år ført til Norge (...) fangsten foregikk dessuten på en så hensynsløs måte at tusener av skadeskutt fugl blev liggende igjen på berghyllene og utover sjøen" , kunne Naturvernforbundet berette. Naturvernforbundet sendte forslag om opprettelse av naturpark allerede i 1933, og engasjerte seg også for å opprette vern mot rovjakt på artene på Svalbard. I 1937 kom en midlertidig seier, da det ble opprettet forbud mot å fange eller drepe fugl og samle inn egg på Svalbard "uten til eget forbruk". Dette var et første steg i det som skulle bli et av verdenst største verneområder - med Naturvernforbundets hjelp. 
 

29.april 1939

25-årsfeiring med polfarerdikt

I 1939 feiret Naturvernforbundet 25 år, og anledningen ble blant annet markert med et høystemt dikt av Hanna Resvoll-Holmsen, polfareren og biologen som hadde vært med fra oppstarten.
Les mer

29.april 1939


Da jorden lå nyskapt fra Skaperens hånd

Fikk mennesket det hele å styre;

Foruten en sjel blev det Også gitt ånd,

Der skjenket det evner så dyre.

Det kunde da tyde den hellige lov:

å bruke det hele med lempe,

 en ikke behandle naturen som rov, 

og sig selv som en drabelig kjempe.

 

Når stille vi går i den skjønne natur

Vi føler en åndelig hvile.

Det er som om tanken slapp ut av et bur

Og mot sig ser friheten smile.

Det er harmonien som kveger vårt sinn,

En gave fra Skaperens hender

Et  samspill av krefter som trenger sig inn

Til de fineste vev som vi kjenner.

 

Det dukket da op under tidenes gang

Et ønske om fred i naturen

Ei bare av hensyn til sinnenes trang,

Men også til hjelp for kulturen;

Ti like fra kunnskap og tak og for tuft,

Og jorden som skal under plogen

Det trengs som lærer den store fornuft

Fra villmarken og i fra skogen

 

Og vandrer vi inn på den vernede grunn

I naturparkens fredlyste haller,

Hvor blomsten får stråle og vokse sig sund

og drene trygt på dig kaller

mens småfuglen synger sin livsjubel ut

og zefyren vifler om kinnet:

et tapt paradis oss sender et bud

og ber oss det legge på minnet

 

Vi stanser og ser på det fredede tre

Som stod i århundreder lange

Om tale det kunde, vi vilde det be

Fortelle historier ange

Vi hører kun fugler på gren og i topp

Som priser den verdige kjempe

Men vilde vi røve dets sprettende knopp,

Da måtte den lyst vi nok dempe

 

De nakne klipper langs fjellandets kust

Dette skjold mot havstormens jetter,

Her rekker av sjøfugl, hvis lystende bryst

Er en pryd i de nordiske netter

Et skudd inn i flokken, og skinnende fjær

Er plettet av blod! Deres unger

Har ikke lenger en mor så kjær

Men skriker av frost og hunger

 

Hver den som står på den hegnede grunn

Og ei det forbudte begærer

Han eier en liten lykkelig stund

Med naturen som kyndige lærer

Men den som vil røve den hellige fred,

Han har kun av gleden forliset,

Og ikke sin sjel på det signede sted

Og må ut igjen fra paradiset

 

14.februar 1942

Kongepingviner i Lofoten

I Lofoten satte Naturvernforbundet ut kongepingviner mellom 1936 og 1940. Men kolonien klarte seg dårlig.
Les mer

14.februar 1942

 I august 1936 ble ni kongepungviner sendt nordover med D/S "Neptun", helt fra Syd-Georgia til Lofoten. De kostbare fuglene hadde blitt "stilt til rådighet" av konsul Lars Christensen, og ble plassert ut på Røst i Lofoten og Gjestvær i Vestfinnmark. Forslaget til utplasseringen kom fra forfatteren Carl Schøyen, som hadde fått i oppdrag å sette dem ut. Men pingvinene trivdes dårlig, og flyktet snart fra øyene de var plassert på. 

Pingvinene kom til rette igjen ved Svolvær og Andøya, og ble sendt tilbake, men trivdes dårlig. Lokalbefolkningen på Moskenes slo ihjel en av dem, fordi de mente den så ut til å lide. En av pungvinene ble senere slått ihjel av en forskrekket bondekone, som mente det var et uvesen, og en annen ble trolig skutt ved en feil av en aklejeger. En tredje ble ved et uhell tatt på line av en fisker. som kunne rapportere at kjøtet var "lyst, fett og  velsmakende". 

En ny koloni ble plassert ut sommeren  1938 på røst, inkludert gullpingviner og brillepingviner. De svømte snart av gårde, og det gikk rykter om at folk hadde sett dem så langt sør som Stavanger. Men enkelte mente dette kunne ha vært en lomvi "som hadde optprådt på en litt uvant måte og agert pingvin". Naturvernforbundet, som hadde stått bak eksperimentet, overlot til befolkningen å følge det opp, og oppmuntrer i årsmeldingen til at "enhver opplysning om pingviner på vår kyst straks blir sendt direkte til Landsforbundet". 

27.mars 1942

Naturvern under krigen

Lederen Afolf Hoel samarbeidet aktivt med den nazistiske okkupasjonsmakten. Samtidig fortsatte vanlige medlemmer av Naturvernforbundet å engasjerte seg for naturvern også under krigen.
Les mer

27.mars 1942

Rett før krigen fikk naturvernarbeidet et oppsving. Det ble dannet egne kretsforeninger i Nordland og Agder i 1938. Adolf Hoel, som var leder fra 1935 til 1945, var svært aktiv i Nasjonal Samling, særlig på grunn av sitt ønske om at Norge skulle hevde sine interesser i polare strøk. Hoel ble utnevt til rektor for Universitetet i Oslo av Quisling, og ble etter krigen dømt for landssvik. Dette var en skamplett på Naturvernforbundets omdømme, og først på 50-tallet var organisasjonen operativ som vanlig.

Men Naturvernforbundet besto av mer enn nazi-sympatiserende ishavsimperialisme. Mens Hoel i hovedsak hadde engasjert seg i ishavet, fortsatte det "vanlige" naturvernet på fastlandet. Medlemmene i Østlandske kretsforening var i krigsårene  var Naturvernforbundet stadig aktive, og enkelte av medlemmene var provoserte over okkupasjonsmaktens manglende respekt ikke bare for norsk uavhengighet og menneskeliv, men også for naturen. Carl Schøyen var rasende over nedhugging av gamle eiketrær på Jeløya. "Tyskerne, som jo hørte til de over all måte ufeilbarlige, har også i vårt land drevet en meget flittig rasering", skiver Schøyen syrlig. Han påpekte at tyskerne hadde felt et snes hundreårlige eiketrær på Torderød Gård, uten respekt for Riksantikvarens fredning, og at en rekke vakre prydtrær, inkludert en hundreårig kjempeeik var hygget ned, og at tyskerne "graver som rotter overalt". Tyskerne skaffet seg materialer "på den enkle måten at de har sendt en underoffiser med noen utenlandske krigsfanger opp i den nærmeste skogen og hugget de første og beste trær uten anvisning, så sikre var de på at de eide landet". Naturvernforbundet klarte å få stoppa nedhugging av en alle med trær, som allikevel ble til brensel året etter.  Schøyen la ikke fingrene mellom i sin kritkk av den tyske okkupasjonsmakten. Så var også teksten skrevet og publisert etter krigens slutt, juni 1945. 

16.februar 1952

Ny naturvernlov blir til

Det var utarbeidelsen av loven om Naturvern i 1910 som utgjorde startsskuddet for det som skulle bli Naturvernforbundet. I 1951 bidro Naturvernforbundet til en ny og mer ambisiøs lov.
Les mer

16.februar 1952

Med lov skal landet bygges, men lover kan også stoppe landet fra å bli bygd ned. Naturvernforbundet bidro til å utarbeide det som skulle bli Naturvernloven av 1954. Naturvernforbundets kretsforeninger på Østlandet, i Agder, Rogaland, Vestlandet og Nordland sendte inn sine bemerkninger til lovutkastet i 1951, og i 1952 deltok formannen i foreningen, og i Østlandske kretsforening, på konferanse om saken. Naturvernforbundet bidro til å utforme en lov som skulle gi nye hjemler for å verne natur i Norge. 

Et av målene til Naturvernforbundet var å få anledning til å opprette natsjonalparker. Sverige hadde på dette tidspunkt allerede 15 nasjonalparker, og kampen for å få dem opprettet i Norge hadde satt i gang allerede i 1920. '"Kort sagt kan vi sammenfatte naturvernets oppgaver slik: Hindre at den grenen vi stter å blir saget av, så vi mister kontakten med den naturen vårt folk har levt i og kjempet for gjennom århundrer". 

 

26.januar 1956

Thorvald Kierulf valgt til ny leder

Thorvald Kierulf ble i 1956 valgt til ny leder og satt til 1963. Kierulf var også formann i Naturvernrådet fra 1956 til 1962.
Les mer

26.januar 1956

Store norske leksikon skriver at "i en vanskelig tid med små ressurser representerte han kontinuiteten og drivkraften i vernearbeidet. Han var utrettelig i arbeidet med å få fredet naturområder som Jutulhogget (1959) og nasjonalparkene Rondane (1962) og Børgefjell (1963)."

29.oktober 1962

Nytt navn: Norges Naturvernforbund

Nye vedtekter vedtas på et ekstraordinært landsmøte og landsforbundet tar navnet Norges Naturvernforbund.
Les mer

29.oktober 1962

6.november 1962

Forløperen til Natur og Ungdom starter opp

Norges Feltbiologiske Ungdomsforening (NFU) ble startet 6. november 1962 og det etableres god kontakt med Naturvernforbundet. NFU hadde sitt utspring på Universitetet i Oslo der en liten gjeng med bi
Les mer

6.november 1962

21.desember 1962

Norges første nasjonalpark

Østlandske kretsforening medvirker sterkt til at Rondane nasjonalpark i Hedmark og Oppland opprettes som Norges første.
Les mer

21.desember 1962

Les mer

1.juli 1963

Magne Midttun første generalsekretær

Midttun ble Naturvernforbundets første generalsekretær i 1963 og satt i stillingen i hele 15 år.
Les mer

1.juli 1963

Midttun stod i spissen for å omorganisere Landsforbundet for naturvern i Norge til en moderne og demokratisk medlemsorganisasjon. Etter omorganiseringen skrev Aftenposten at det nye forbundet vil sikkert få vind i seilene, noe som om høy grad skulle slå til.

18.november 1967

Natur og Ungdom stiftes

Norges Feltbiologiske Ungdomsforening (NFU) og Oslo Katedralskoles Naturvernforening (OKNV) tar mot slutten av 1967 initiativ til en landsomfattende ungdomsorganisasjon. NFU endrer navn til Natur og U
Les mer

18.november 1967

På et ekstraordinært landsmøte i mars 1968 gjøres et prinsippvedtak om tilslutning til Naturvernforbundet. På Naturvernforbundets landsmøte i juni ble NU enstemmig tatt opp som ungdomsorganisasjon. NU hadde 300 medlemmer og 12 lokale klubber. Les mer

1.april 1971

Lunner - første lokallag i en kretsforening

Lunner Naturvernforening stiftes som lokallag av Oppland Naturvern, og blir dermed det første lokallaget som del av en kretsforening. 
Les mer

1.april 1971

12.mai 1973

Nasjonalparkføderasjon

Den europeiske føderasjonen for natur- og nasjonalparker etableres. Norges Naturvernforbund deltar aktivt i det forberedende arbeidet og stiftelsen.
Les mer

12.mai 1973

5.januar 1976

Ny medlemsrekord

I løpet av 1976 passerer Naturvernforbundet 32.000 medlemmer. Et medlemsantall som ikke skulle bli større før seint på 80-tallet.
Les mer

5.januar 1976

12.juli 1978

Alta-kampen

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget stiftes.
Les mer

12.juli 1978

Les mer

30.oktober 1979

Veig og Dagalifallene vernes

Veig, som har vært truet av utbygging siden 1920-åra, gis varig vern mot vasskraftutbygging. De sørlige deler av vassdraget innlemmes i Hardangervidda nasjonalpark (1981).
Les mer

30.oktober 1979

Ved opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark (3422 km2 ) i 1981 var også vernet av Dagalifallene (og Veig) et faktum. Vernevedtaket og vekt leggingen av Dagalifallets store verdi medførte at vassdraget i praksis ble vernet ned til Svangtjern oppstrøms Godfarfoss. I realiteten var dette en stor seier for Naturvernforbundet og ikke minst for oberst Oscar Breien som førte an i striden om vassdraget den gang. Men det var så vidt ”båten bar” for den unge miljøvernminister Gro Harlem Brundtland da avstemningen internt i Arbeiderpartiet ga henne flertall med knappest mulig margin.

14.januar 1981

Nye Alta-aksjoner

Nye sivile ulydighetsaksjoner fra Folkeaksjonen mot utbygging etter at anleggsarbeidene i Alta startes opp igjen . Aksjonene stanses av politiet.
Les mer

14.januar 1981

Les mer her

13.oktober 1983

Save the rain til Naturvernforbundet

Hundertwasser, østerriksk maler og grafiker (verdens mest solgte), gir plakaten Save the Rain i 6 000 eksemplarer, som selges til inntekt for Norges Naturvernforbunds arbeid med vern av norsk natur.
Les mer

13.oktober 1983

27.mai 1986

Bern-konvensjonen ratifiseres

Norge ratifiserer (den europeiske) Bern-konvensjonen. Konvensjonen forplikter Norge til å verne planter og dyr, samt deres leveområder.
Les mer

27.mai 1986

15.september 1989

Regnskogfondet stiftes

I 1989 tok Naturvernforbundet intitiativ til etableringen av Regnskogfondet, i samarbeid med Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling. Regnskogfondet samarbeider i dag med over 70 miljø- og me
Les mer

15.september 1989

15.oktober 1990

Miljøheimevernet mobiliseres

Høsten 1990 bevilget forbrukerminiser Solveig Solli 2 millioner kroner til opprettelsen av et "miljøheimevern", som skulle mobilisere forbrukere og folkelige organisasjoner til felles handling. Dett
Les mer

15.oktober 1990

Les mer 

1991

Medlemsrekord

I 1991 hadde Naturvernforbundet 40.413 medlemmer, noe som er det høyeste antallet i forbundets historie. Etter at medlemstallet hadde steget jevnt siden tidlig 80-tall nådde det toppen i 1991.
Les mer

1991

3.juni 1992

Internasjonalt miljøtoppmøte

Miljøkonferansen i Rio de Janeiro ble startskuddet for FNs klimakonvensjon og Konvensjonen for biomangfold. Naturvernforbundet deltok deltok som representant i den norske regjeringsdelegasjonen både
Les mer

3.juni 1992

28.november 1994

Miljø-nei til EU

Naturvernforbundet var ikke aktive i den første folkeavstemninga om EU, men i 1994 deltok vi i debatten, og argumenterte mot medlemskap på miljøgrunnlag. Miljøperspektivet ble en viktig del av ne
Les mer

28.november 1994

6.mai 1996

Felles allianse mot gasskraft

Våren 1996 gikk Naturvernforbundet sammen med 25 andre miljøorganisasjoner og partier i den såkalte "klima-alliansen". De laget en motmelding til regjeringens melding om gasskraftverk, som ble ove
Les mer

6.mai 1996

17.oktober 1996

TV-aksjon startet ENØK-eventyr

I 1996 gikk TV-aksjonen til tiltak for miljø og utvikling, under navnet "Miljø for livet". Aksjonen tilførte store midler til utenlandsprosjekter i miljøbevegelsen, og Naturvernforbundet sparket i
Les mer

17.oktober 1996

Les mer

1.juli 1998

Vellykka kyst-tokt mot miljøgifter

Sommeren 1998 la Naturvernforbundet ut på tokt mot miljøgifter i norske fjorder. Målet var å finne ut hvor utslippene av miljøskadelig PCB-utslipp kom fra. Kampanjen besøkte 21 havner mellom Kri
Les mer

1.juli 1998

Den store giftjakta skapte store overskrifter. Sjokkmålinger i Florvågen ved Bergen, i Stavanger og Kristiansand havn, og ved ferieparadiset Tjøme i Vestfold skapte store medieoppslag. Over 200 presseklipp kom, og det politiske presset vokste for å rydde opp i farlige miljøgifter. Kampanjen førte til en massiv nasjonal satsning på å rense opp i norske fjorder, der både verftsindustrien og staten spyttet i penger. 

15.januar 2001

Tiden for store vasskraftutbygginger forbi?

"Regjeringen har varslet at tiden for nye store vannkraftutbygginger er over. Vi har nådd en grense. Med den vekt de fleste av oss tillegger frie fossefall og elveløp, må terskelen legges høyere f
Les mer

15.januar 2001

Les mer 

31.mai 2001

Maridalen vernet etter 20 års kamp

I et overspent øyeblikk seint på 80-tallet unnfanget Naturvernforbundet i Oslo og Akershus en grensesprengende visjon: Kunne vi se for oss en vernet, grønn akse tvers gjennom Oslo, fra fjord til fj
Les mer

31.mai 2001

Les mer 

28.februar 2007

Fødselshjelp for klimaforliket

Naturvernforbundet innledet 2007 med å utfordre de politiske partiene til å inngå et bredt forlik om klimapolitikken. Forslaget fikk varm mottakelse både i mediene og blant politikerne. Alle parti
Les mer

28.februar 2007

Les mer 

16.oktober 2007

Tar opp kampen for miljøvennlig oppvarming

I 2007 startet Naturvernforbundets vellykkede arbeid med å bidra til rask utfasing av oljefyrer i norske boliger. Mens norske klimagassutslipp har gått opp 5,2 prosent siden 1990, har utslippene fra
Les mer

16.oktober 2007

Les mer 

9.desember 2007

Gjennombrudd for regnskogforslag

Naturvernforbundet og Regnskogfondets forslag om å gi støtte til regnskogbevaring i fattige land fikk stort gjennomslag i regjeringen. I 2007 satte den rødgrønne regjeringen av tre milliarder kron
Les mer

9.desember 2007

Les mer 

5.desember 2008

Trillemarka vernet

Et av Norges mest verdifull skogområder, Trillemarka i Buskerud, blir vernet. Vernet var på hele 148 kvadratkilometer og noe Naturvernforbundet hadde jobbet i mange år for å få gjennom.
Les mer

5.desember 2008

31.mars 2009

Vern av Vefsna

Vefsna var det siste av de tolv største vassdragene i Norge som ikke var vernet eller bygd ut. I 2006 ble over 40 års kamp fra Naturvernforbundet kronet med seier: I sin Soria Moria-erklæring gik
Les mer

31.mars 2009

19.mai 2009

Stoppet unødvendige telefonkataloger

I 2009 klarte Naturvernforbundets Sverre Stakkestad å stoppe fulldistribusjonen av telefonkataloger i Norge. Papirforbruket og CO2 -regnskapet for å dele ut katalogen til alle landets husstander va
Les mer

19.mai 2009

Les mer 

5.juni 2009

Oslomarka vernet med lov

New York har Central Park, Oslo har Marka. I over 50 år har Naturvernforbundet i Oslo og Akershus engasjert seg for å beskytte Oslomarka. I 2009 ble Markaloven vedtatt, til glede for byens innbygger
Les mer

5.juni 2009

12.desember 2009

Klimatoppmøte i København

Naturvernforbundet har vært en aktiv deltager i klimatoppmøtene i forbindelse med FNs klimakonvensjon. Store forventninger var knytta til klimatoppmøtet i København, der flere prominente statleder
Les mer

12.desember 2009

11.mars 2011

Nytt nei til åpning av Lofoten

Lofoten, Vesterålen og Senja ble nok en gang ikke åpnet, til stor jubel fra miljøbevegelsen.
Les mer

11.mars 2011

Les mer

1.oktober 2013

Lofoten verna for fire nye år

Naturvernforbundet var svært fornøyde da samarbeidsavtalen mellom Høyre, FrP, Venstre og KrF fastslo at det ikke skulle skulle åpnes for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen
Les mer

1.oktober 2013

Les mer

 

Derfor er jeg medlem

Trine Strømme

Jeg er medlem i Naturvernforbundet fordi det betyr noe i den store sammenhengen.
Alle som er medlem er med å bidra til det som er verdens viktigste kamp – vern av vår uerstattelige natur. Er du ikke medlem, kan du heller ikke si at du bryr deg!

Gjermund Gjestvang

Jeg er aktivt medlem av Naturvernforbundet fordi det gir mening, ikke minst er det lærerikt å møte folk som er begeistret opptatt av det samme.

Finn Otto Kvillum

Primært ble jeg medlem for å støtte lokallaget i Bærum i deres arbeid for best mulig å bevare Bærums opprinnelige landskapskarakter, ikke minst kulturlandskapet. Men jeg ønsket også gjennom mitt medlemskap å støtte opp om Naturvernforbundets arbeid med nasjonale og overordnede naturvernspørsmål. Etter hvert har jeg innsett fylkeslagenes meget viktige rolle i naturvernarbeidet.

Erling Solvang

Det viktigste jeg har gjort for å ta vare på naturverdiene er å bli medlem av Naturvernforbundet. Her treffer jeg mange naturglade mennesker med stor kunnskap og omtanke for mangfold av liv og hensynkrevende leveområder. Jeg er selv en del av denne sammenhengen. Herlig å kjempe for!

Synnøve Kvamme

Naturvernforbundet ser klima og naturvern i samanheng
Naturvernforbundet fokuserer på berekraftig ressursforvaltning
Naturvernforbundet er ein demokratisk grasrotorganisasjon

Ingeborg Gjærum

Jeg er medlem fordi jeg tror at for å vinne de viktige miljøsakene må vi stå sammen. Naturvernforbundet er et lag hvor vi står sammen og kjemper for at også fremtidige generasjoner - i Norge og resten av verden - skal oppleve naturen og leve i et trygt og stabilt klima. Jeg kan ikke tenke meg noen mer effektiv måte å redde verden på!

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe

Jeg er medlem i Naturvernforbundet fordi miljøet trenger noen som står utenfor maktstrukturene og kan lansere nye løsninger for en bedre verden.

Ingeborg Briseid Kraft

1. Mennesker er en del av naturen og naturen er vårt livsgrunnlag
2. Uberørt natur legger til rette for rekreasjon, som igjen bidrar til økt livskvalitet
3. Dyr og planter har rett til å leve i sine naturlige omgivelser

Tone Helene Angsund

Jeg er med i Naturvernforbundet fordi de gjør en veldig bra, og dessverre viktig jobb i å bevare naturen som jeg og hunden min Simba er så glad i.

Christian Eitrem

Jeg ble medlem av Naturvernforbundet i 1965. Interessen for naturen kom gjennom barneårenes lek i skog og mark. Jeg bodde flere år i USA, også der i nærkontakt med naturen. Hjemkomsten førte omgående til medlemskap i Naturvernforbundet. Det klassiske naturvern var hovedinteressen. Men etterhvert kom et utvidet natur- og miljøvern begrep. Naturvernforbundet har gått i bresjen med å bekjempe trekk ved samfunnsutviklingen som forringer selve naturgrunnlaget.

Trude Blomseth Thy

Jeg er medlem i Naturvernforbundet fordi de gjør en god innsats for å ta vare på uberørt natur til glede og nytte for oss som lever nå og de som kommer etter oss. Og fordi Naturvernforbundet har stor faglig tyngde på sine saksfelt.

Maria Charlotte Skrede

Jeg er medlem av Naturvernforbundet fordi jeg synes det er viktig å sikre en bærekraftig og fornybar framtid. Naturvernforbundets arbeid med å stanse farlige klimaendringer og ta vare på sårbar natur er viktig!

Annonser