Fotokonkurranse
Naturvernforbundet og Norsk selskap for fotografi arrangerte i 2014 en 100-årsjubileums-fotokonkurranse. Temaet var naturglede, og konkurransen ble holdt i fire økter etter årstidene.
Les mer-
-
Naturvernforbundet 100 år
Les mer
17.mars 1909
"Om Naturens Mindesmærker og deres Bevarelse"
Professor Nordal Wille holder foredraget "Om Naturens Mindesmærker og deres Bevarelse" i Geografisk selskab, Kristiania
17.mars 1909
"Naturens Udseende forandres mere og mere i vort Fædreland, ligesom i alle andre kultiverede Lande, og den Jordoverflade som Naturkræfterne har tildannet i Tidernes Løb, blir forandret, og ofte ødelagt ved Menneskenes Indgriben."
Det er der Wille står, og han begeistrer. Han taler lenge, og forsamlingen lytter. De blir så grepet at de straks går med på Willes forslag om å nedsette en komité som skal lage et forslag til Norges første lov om naturfredning. Med seg får Wille blant andre ekspedisjonssjef Thorbjørn Heyerdahl, geolog Hans Reusch og skogdirektør Michael Saxlund. Allerede året etter blir loven vedtatt. Wille & Co. har fått verktøyet de trenger, men komiteen har enda en viktig oppgave. Folket må opplyses! Det trengs en egen organisasjon som kan arbeide med saken, hvis den skal nå ut over den lille kretsen av ildsjeler. Komiteen kaller sammen «representative mænd landet over», og den 18. februar 1914 blir Landsforening for naturfredning i Norge stiftet, også det skjer i Domus Academica. Naturvernforbundets historie starter.
18.februar 1914
Naturvernforbundet etableres
Landsforeningen for naturfredning i Norge etableres.
18.februar 1914
Det som senere ble hetende Naturvernforbundet etableres og egne lover i seks paragrafer vedtas. Lovene har et tydelig demokratisk preg. Det bestemmes at landsforeningen skal tre i arbeid når tre kretsforeninger er startet. Fra formålsparagrafen hitsettes: ”Landsforeningens formaal er at vække og vedlikeholde sansen og interessen hos vort folk for at verne landets natur og at samle arbeidet herfor under en fælles ledelse.”
Det blir bestemt at Landsforeningen skal begynne sitt arbeid når i alt tre kretsforeninger er i gang. Først ut er Østlandske kretsforening 29. april 1914. Deretter følger Nord-Norges kretsforening 21. juli samme år og Trøndelag kretsforening 2. november 1915. I oktober 1916 trer Landsforeningen i virksomhet med zoologen Hjalmar Broch som første formann.
29.april 1914
Østlandske Kredsforening stiftes
Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge stiftes.
29.april 1914
Foreningen endrer i 1952 navn til Østlandske kretsforening for naturvern og i 1954 til Østlandske Naturvernforening. I dag heter det Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.
21.juni 1914
Nord-Norges kretsforening stiftes i Tromsø
I juni 1914 gikk det ut en innbydelse til å danne en kretsforening i Nord-Norge. Og 21. juni ble det første konstituerende møtet holdt, med flere av Tromsøs fremste menn.
21.juni 1914
18. oktober ble det egentlige konstituerende møtet holdt, og kretsforeningens lover ble vedtatt. 16. mai 1920 holdt kretsforeningen sin første generalforsamling.
I de første årene ble det etter kretsforeningen forslag vedtatt tre fredninger. Den ene av en særpreget gran med krok-kongler, og to steder med Altaihaukeskjegg og Polarflokk, to planter som bare vokste på disse stedene i Skandinavia. I mai 1929 var kretsforeningen pådriver for å få vernet plante- og dyrelivet på et 2,75 mål stort område på Nordkappfjellet og Hornvika.
Les mer om Naturvernforbundets historie i nord her
I 1937 konstateres det at arbeidet har ligget nede fra 1923. Fra 1937 ble det arbeidet for å etablere en egen forening for Nordland.
3.desember 1914
Den gamle mester fredes
Eika "Den gamle mester" i Krødsherad, Buskerud, fredes. Dette var noe av det første Landsforeningen for naturfredning gjorde etter oppstarten i 1914.
2.november 1915
Trøndelag kredsforening stiftes
Trøndelagens kretsforening for naturfredning i Norge stiftes.
2.november 1915
Den første saken Trøndelags kretsforening jobbet med var fredning av Sylene til botanisk naturpark.
I årsberetningen for 1916 heter det: Styret har i aarets løb arbeidet for at faa medlemmer for foreningen; men som det fremgaar av fortegnelsen, kunde tilslutningen været meget bedre. Arbeidet med hvervning av nye medlemmer maa fremdeles drives energisk, skal rnedlemsantaflet staa i nogenlunde forhold til foreningens betydning og virkeomraade.
25.februar 1918
Vestlandske Kredsforening opprettes
Vestlandske Kredsforening for naturfredning i Norge opprettes..
25.februar 1918
Blant de første større sakene lokalforeningen jobbet med, er aktuell også nesten hundre år etter: spørsmålet om bevaring av villrein på Hardangervidda. "Stammens sterke tilbakegang i våre fjelltrakter har lenge vakt alvorlig bekymring hos venner av vårt lands natur, og det er på høy tid at det tas energiske skritt for å verne om den. Som et ledd i dette arbeid har foreningens styre 17. mars 1920 til landbruksdepartementet indsendt et utførlig motivert forslag om, at vildrenen må bli lotalfredet året rundt inden et ikke for lite område på Hardangervidda," heter det i en av de første årsrapportene.
29.januar 1919
Thorbjørn Heyerdahl ny leder
Ekspedisjonssjef Thorbjørn Heyerdahl blir i 1919 valgt til ny leder av Naturvernforbundet. Han sitter til 1924.
29.januar 1919
20.juni 1919
Tofteholmen fredes og gis i gave til Naturvernforbundet
Tofteholmen fredes etter initiativ av landsforeningen. Holmen er gitt i gave til landsforeningen av kammerherre Håkon Mathisen og fabrikkeier Anton B. Nielsen.
20.juni 1919
10.mai 1920
Skogpark gis i gave
Stubberud skogpark på ca. 100 mål, under gården Norhaug i Bærum, overdras til Østlandske kredsforening av eieren oberst Egeberg Ottesen. Parken ble fredet 7. juni samme år.
10.mai 1920
19.mai 1920
Vil avskaffe skuddpremie
Landsforeningen sender brev til Landbruksdepartementet om at skuddpremie på bjørn må avskaffes.
19.mai 1920
Da hadde det vært skuddpremie på bjørn siden 1733, en ordning som varte helt til 1932. Først i 1973 ble bjørnen totalfredet her i landet. Da hadde den vært så godt som utryddet siden før andre verdenskrig.
9.november 1923
Eiker fredes i Os
"Vasbraateken" og "Iglevandseken", to eiker på Indreøen, Os i Hordaland, og "Kalnesfuruen", samme sted, fredes ved etter initiativ av Vestlandske kredsforening.
9.november 1923
"Disse to eketrær, av hvilke den førstnævnte i brysthøide maaler 4,72 meter og den andend 4,42 meter i omfang, hører til de
største og vakreste i Bergens omegn," heter det i årsberetningen. I de første årene var vern av enkelttær en viktig sak for Naturvernforbundet og flere titalls trær ble vernet fram mot andre verdenskrig.
8.februar 1924
Vettisfossen blir vernet
Vestlandske kredsforening bidrar til at Vettisfossen - Nord-Europas høyest uregulerte fossefall - blir vernet.
8.februar 1924
Fra årsberetningen i 1925 heter det: "Den største og vigtigste sak, som foreningen i den sidste toaars periode har arbeidet med, er Vettisfossens redning, og det er omsider lykkedes at bringe denne sak i havn."
Grunneieren fikk 15.000 kroner for å verne fossen, et beløp som det tok to år å få samlet inn. Blant annet bidro statsminister Johan Ludwig Mowinckel med 1200 kroner.
1.november 1927
Maries Minde gis i gave Naturvernforbundet
Maries Minde, en 24,3 mål skogbevokst havnehage ved Øgårdsvollen, Nordre Fløgenseter, Våler i Solør, fredes privat. Området er gitt som gave til Landsforeningen i gavebrev av 25.04.1928.
1.november 1927
30.januar 1928
Rogaland kredsforening dannes
Rogaland kretsforening for naturfredning i Norge dannes. I mars 1952 endres navnet til Rogaland Naturvern.
24.februar 1928
Norges første naturreservat
Plante- og dyrelivet i Bekkenesholmen naturpark i Tysfjord fredes ved konglig resulosjon etter anbefaling av Naturfredningsforeningen. Bekkenesholmen regnes som Norges først naturreservat
24.februar 1928
30.april 1929
Tidlig tiltak mot forurensning
Etter initiativ av høyesterettsdommer D. H. Christiansen og oppfølging fra Landsforeningen for naturfredning sendes det brev til veidirektøren og Skogdirektoratet om "den forgiftning som grantrærn
30.april 1929
17.april 1936
Vern av fuglelivet på Rott
Det yrende fuglelivet på Rott i Rogaland har vært gjenstand for oppmerksomhet fra naturelskere i over 400 år. I 1936 fikk Naturvernforbundet gjennomslag for å verne stedet, som nå er underlagt R
17.april 1936
Rott i Sola kommune i Rogaland omtales som "Norges sørligste fuglevær" Fuglelivet på øya Rott ble omtalt så tidlig som i 1745 av Amtmann Bendix de Fine, som omtalte øyas "graagjess, Tadder eller Rad-gjæs, Ringgjæs, hegre, flere ender, lomer, jon eller Søe-ørn, skarv, alker, teister adskillige maager, æderfugl, terner, store og smaa tield, havangler, morteferie etc og om vinteren endel Svane". I følge Amtmannen ble det første vernetiltaket satt i verk den 6. januar 1632 av kong Christian den 4. selv. forbudt "at skyde paa øerne udi Stavanger og Udsteen Closter-leene undtagen de dertil berettigede ere under Vedbørlig straf".
Den 17. april 1936 fikk Naturvernforbundets avdeling i Rogaland gjennomslag for at første del av det som i dag er Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde i Rogaland ble vernet. Fuglefredningsområdet skulle "omfatte hare og alt fugleliv, så nær som kråke og ravn." Rott hadde på dette tidspunktet nylig vært utsatt for en stor invasjon av rotter (!), som tok livet av det meste av fugleliv. Omkring 1920 regnet man med at det ruget ca 1000 Toppskarv på Rott. I 1935 ruget det siste Toppskarvparet i Skarvura. Siden har de mystiske, store, sorte fuglene vært forsvunnet som rugefugl på øya. Men rottene ble etter hvert utryddet, og bestandene tok seg opp igjen. I dag er Rott underlagt den Europeiske Ramsar-konvensjonen for bevaring av våtmarksområder.
4.juni 1937
Svalbards fugler reddet fra reven
Den 4. juni 1937 ble utallige alker og annen sjøfugl på Svalbard reddet fra skjebnen som fuglefór, takket være Naturvernforbundets innsats.
4.juni 1937
Fuglene på Svalbard ble lenge fanget og brukt som fór på revefarmer. "Titusener av alker og egg blev hvert år ført til Norge (...) fangsten foregikk dessuten på en så hensynsløs måte at tusener av skadeskutt fugl blev liggende igjen på berghyllene og utover sjøen" , kunne Naturvernforbundet berette. Naturvernforbundet sendte forslag om opprettelse av naturpark allerede i 1933, og engasjerte seg også for å opprette vern mot rovjakt på artene på Svalbard. I 1937 kom en midlertidig seier, da det ble opprettet forbud mot å fange eller drepe fugl og samle inn egg på Svalbard "uten til eget forbruk". Dette var et første steg i det som skulle bli et av verdenst største verneområder - med Naturvernforbundets hjelp.
29.april 1939
25-årsfeiring med polfarerdikt
I 1939 feiret Naturvernforbundet 25 år, og anledningen ble blant annet markert med et høystemt dikt av Hanna Resvoll-Holmsen, polfareren og biologen som hadde vært med fra oppstarten.
29.april 1939
Da jorden lå nyskapt fra Skaperens hånd
Fikk mennesket det hele å styre;
Foruten en sjel blev det Også gitt ånd,
Der skjenket det evner så dyre.
Det kunde da tyde den hellige lov:
å bruke det hele med lempe,
en ikke behandle naturen som rov,
og sig selv som en drabelig kjempe.
Når stille vi går i den skjønne natur
Vi føler en åndelig hvile.
Det er som om tanken slapp ut av et bur
Og mot sig ser friheten smile.
Det er harmonien som kveger vårt sinn,
En gave fra Skaperens hender
Et samspill av krefter som trenger sig inn
Til de fineste vev som vi kjenner.
Det dukket da op under tidenes gang
Et ønske om fred i naturen
Ei bare av hensyn til sinnenes trang,
Men også til hjelp for kulturen;
Ti like fra kunnskap og tak og for tuft,
Og jorden som skal under plogen
Det trengs som lærer den store fornuft
Fra villmarken og i fra skogen
Og vandrer vi inn på den vernede grunn
I naturparkens fredlyste haller,
Hvor blomsten får stråle og vokse sig sund
og drene trygt på dig kaller
mens småfuglen synger sin livsjubel ut
og zefyren vifler om kinnet:
et tapt paradis oss sender et bud
og ber oss det legge på minnet
Vi stanser og ser på det fredede tre
Som stod i århundreder lange
Om tale det kunde, vi vilde det be
Fortelle historier ange
Vi hører kun fugler på gren og i topp
Som priser den verdige kjempe
Men vilde vi røve dets sprettende knopp,
Da måtte den lyst vi nok dempe
De nakne klipper langs fjellandets kust
Dette skjold mot havstormens jetter,
Her rekker av sjøfugl, hvis lystende bryst
Er en pryd i de nordiske netter
Et skudd inn i flokken, og skinnende fjær
Er plettet av blod! Deres unger
Har ikke lenger en mor så kjær
Men skriker av frost og hunger
Hver den som står på den hegnede grunn
Og ei det forbudte begærer
Han eier en liten lykkelig stund
Med naturen som kyndige lærer
Men den som vil røve den hellige fred,
Han har kun av gleden forliset,
Og ikke sin sjel på det signede sted
Og må ut igjen fra paradiset
14.februar 1942
Kongepingviner i Lofoten
I Lofoten satte Naturvernforbundet ut kongepingviner mellom 1936 og 1940. Men kolonien klarte seg dårlig.
14.februar 1942
I august 1936 ble ni kongepungviner sendt nordover med D/S "Neptun", helt fra Syd-Georgia til Lofoten. De kostbare fuglene hadde blitt "stilt til rådighet" av konsul Lars Christensen, og ble plassert ut på Røst i Lofoten og Gjestvær i Vestfinnmark. Forslaget til utplasseringen kom fra forfatteren Carl Schøyen, som hadde fått i oppdrag å sette dem ut. Men pingvinene trivdes dårlig, og flyktet snart fra øyene de var plassert på.
Pingvinene kom til rette igjen ved Svolvær og Andøya, og ble sendt tilbake, men trivdes dårlig. Lokalbefolkningen på Moskenes slo ihjel en av dem, fordi de mente den så ut til å lide. En av pungvinene ble senere slått ihjel av en forskrekket bondekone, som mente det var et uvesen, og en annen ble trolig skutt ved en feil av en aklejeger. En tredje ble ved et uhell tatt på line av en fisker. som kunne rapportere at kjøtet var "lyst, fett og velsmakende".
En ny koloni ble plassert ut sommeren 1938 på røst, inkludert gullpingviner og brillepingviner. De svømte snart av gårde, og det gikk rykter om at folk hadde sett dem så langt sør som Stavanger. Men enkelte mente dette kunne ha vært en lomvi "som hadde optprådt på en litt uvant måte og agert pingvin". Naturvernforbundet, som hadde stått bak eksperimentet, overlot til befolkningen å følge det opp, og oppmuntrer i årsmeldingen til at "enhver opplysning om pingviner på vår kyst straks blir sendt direkte til Landsforbundet".
27.mars 1942
Naturvern under krigen
Lederen Afolf Hoel samarbeidet aktivt med den nazistiske okkupasjonsmakten. Samtidig fortsatte vanlige medlemmer av Naturvernforbundet å engasjerte seg for naturvern også under krigen.
27.mars 1942
Rett før krigen fikk naturvernarbeidet et oppsving. Det ble dannet egne kretsforeninger i Nordland og Agder i 1938. Adolf Hoel, som var leder fra 1935 til 1945, var svært aktiv i Nasjonal Samling, særlig på grunn av sitt ønske om at Norge skulle hevde sine interesser i polare strøk. Hoel ble utnevt til rektor for Universitetet i Oslo av Quisling, og ble etter krigen dømt for landssvik. Dette var en skamplett på Naturvernforbundets omdømme, og først på 50-tallet var organisasjonen operativ som vanlig.
Men Naturvernforbundet besto av mer enn nazi-sympatiserende ishavsimperialisme. Mens Hoel i hovedsak hadde engasjert seg i ishavet, fortsatte det "vanlige" naturvernet på fastlandet. Medlemmene i Østlandske kretsforening var i krigsårene var Naturvernforbundet stadig aktive, og enkelte av medlemmene var provoserte over okkupasjonsmaktens manglende respekt ikke bare for norsk uavhengighet og menneskeliv, men også for naturen. Carl Schøyen var rasende over nedhugging av gamle eiketrær på Jeløya. "Tyskerne, som jo hørte til de over all måte ufeilbarlige, har også i vårt land drevet en meget flittig rasering", skiver Schøyen syrlig. Han påpekte at tyskerne hadde felt et snes hundreårlige eiketrær på Torderød Gård, uten respekt for Riksantikvarens fredning, og at en rekke vakre prydtrær, inkludert en hundreårig kjempeeik var hygget ned, og at tyskerne "graver som rotter overalt". Tyskerne skaffet seg materialer "på den enkle måten at de har sendt en underoffiser med noen utenlandske krigsfanger opp i den nærmeste skogen og hugget de første og beste trær uten anvisning, så sikre var de på at de eide landet". Naturvernforbundet klarte å få stoppa nedhugging av en alle med trær, som allikevel ble til brensel året etter. Schøyen la ikke fingrene mellom i sin kritkk av den tyske okkupasjonsmakten. Så var også teksten skrevet og publisert etter krigens slutt, juni 1945.
16.februar 1952
Ny naturvernlov blir til
Det var utarbeidelsen av loven om Naturvern i 1910 som utgjorde startsskuddet for det som skulle bli Naturvernforbundet. I 1951 bidro Naturvernforbundet til en ny og mer ambisiøs lov.
16.februar 1952
Med lov skal landet bygges, men lover kan også stoppe landet fra å bli bygd ned. Naturvernforbundet bidro til å utarbeide det som skulle bli Naturvernloven av 1954. Naturvernforbundets kretsforeninger på Østlandet, i Agder, Rogaland, Vestlandet og Nordland sendte inn sine bemerkninger til lovutkastet i 1951, og i 1952 deltok formannen i foreningen, og i Østlandske kretsforening, på konferanse om saken. Naturvernforbundet bidro til å utforme en lov som skulle gi nye hjemler for å verne natur i Norge.
Et av målene til Naturvernforbundet var å få anledning til å opprette natsjonalparker. Sverige hadde på dette tidspunkt allerede 15 nasjonalparker, og kampen for å få dem opprettet i Norge hadde satt i gang allerede i 1920. '"Kort sagt kan vi sammenfatte naturvernets oppgaver slik: Hindre at den grenen vi stter å blir saget av, så vi mister kontakten med den naturen vårt folk har levt i og kjempet for gjennom århundrer".
26.januar 1956
Thorvald Kierulf valgt til ny leder
Thorvald Kierulf ble i 1956 valgt til ny leder og satt til 1963. Kierulf var også formann i Naturvernrådet fra 1956 til 1962.
26.januar 1956
Store norske leksikon skriver at "i en vanskelig tid med små ressurser representerte han kontinuiteten og drivkraften i vernearbeidet. Han var utrettelig i arbeidet med å få fredet naturområder som Jutulhogget (1959) og nasjonalparkene Rondane (1962) og Børgefjell (1963)."
29.oktober 1962
Nytt navn: Norges Naturvernforbund
Nye vedtekter vedtas på et ekstraordinært landsmøte og landsforbundet tar navnet Norges Naturvernforbund.
29.oktober 1962
6.november 1962
Forløperen til Natur og Ungdom starter opp
Norges Feltbiologiske Ungdomsforening (NFU) ble startet 6. november 1962 og det etableres god kontakt med Naturvernforbundet. NFU hadde sitt utspring på Universitetet i Oslo der en liten gjeng med bi
6.november 1962
21.desember 1962
Norges første nasjonalpark
Østlandske kretsforening medvirker sterkt til at Rondane nasjonalpark i Hedmark og Oppland opprettes som Norges første.
1.juli 1963
Magne Midttun første generalsekretær
Midttun ble Naturvernforbundets første generalsekretær i 1963 og satt i stillingen i hele 15 år.
1.juli 1963
Midttun stod i spissen for å omorganisere Landsforbundet for naturvern i Norge til en moderne og demokratisk medlemsorganisasjon. Etter omorganiseringen skrev Aftenposten at det nye forbundet vil sikkert få vind i seilene, noe som om høy grad skulle slå til.
18.november 1967
Natur og Ungdom stiftes
Norges Feltbiologiske Ungdomsforening (NFU) og Oslo Katedralskoles Naturvernforening (OKNV) tar mot slutten av 1967 initiativ til en landsomfattende ungdomsorganisasjon. NFU endrer navn til Natur og U
18.november 1967
På et ekstraordinært landsmøte i mars 1968 gjøres et prinsippvedtak om tilslutning til Naturvernforbundet. På Naturvernforbundets landsmøte i juni ble NU enstemmig tatt opp som ungdomsorganisasjon. NU hadde 300 medlemmer og 12 lokale klubber. Les mer
1.april 1971
Lunner - første lokallag i en kretsforening
Lunner Naturvernforening stiftes som lokallag av Oppland Naturvern, og blir dermed det første lokallaget som del av en kretsforening.
1.april 1971
12.mai 1973
Nasjonalparkføderasjon
Den europeiske føderasjonen for natur- og nasjonalparker etableres. Norges Naturvernforbund deltar aktivt i det forberedende arbeidet og stiftelsen.
12.mai 1973
5.januar 1976
Ny medlemsrekord
I løpet av 1976 passerer Naturvernforbundet 32.000 medlemmer. Et medlemsantall som ikke skulle bli større før seint på 80-tallet.
5.januar 1976
12.juli 1978
Alta-kampen
Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget stiftes.
30.oktober 1979
Veig og Dagalifallene vernes
Veig, som har vært truet av utbygging siden 1920-åra, gis varig vern mot vasskraftutbygging. De sørlige deler av vassdraget innlemmes i Hardangervidda nasjonalpark (1981).
30.oktober 1979
Ved opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark (3422 km2 ) i 1981 var også vernet av Dagalifallene (og Veig) et faktum. Vernevedtaket og vekt leggingen av Dagalifallets store verdi medførte at vassdraget i praksis ble vernet ned til Svangtjern oppstrøms Godfarfoss. I realiteten var dette en stor seier for Naturvernforbundet og ikke minst for oberst Oscar Breien som førte an i striden om vassdraget den gang. Men det var så vidt ”båten bar” for den unge miljøvernminister Gro Harlem Brundtland da avstemningen internt i Arbeiderpartiet ga henne flertall med knappest mulig margin.
14.januar 1981
Nye Alta-aksjoner
Nye sivile ulydighetsaksjoner fra Folkeaksjonen mot utbygging etter at anleggsarbeidene i Alta startes opp igjen . Aksjonene stanses av politiet.
13.oktober 1983
Save the rain til Naturvernforbundet
Hundertwasser, østerriksk maler og grafiker (verdens mest solgte), gir plakaten Save the Rain i 6 000 eksemplarer, som selges til inntekt for Norges Naturvernforbunds arbeid med vern av norsk natur.
13.oktober 1983
27.mai 1986
Bern-konvensjonen ratifiseres
Norge ratifiserer (den europeiske) Bern-konvensjonen. Konvensjonen forplikter Norge til å verne planter og dyr, samt deres leveområder.
27.mai 1986
15.september 1989
Regnskogfondet stiftes
I 1989 tok Naturvernforbundet intitiativ til etableringen av Regnskogfondet, i samarbeid med Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling. Regnskogfondet samarbeider i dag med over 70 miljø- og me
15.september 1989
15.oktober 1990
Miljøheimevernet mobiliseres
Høsten 1990 bevilget forbrukerminiser Solveig Solli 2 millioner kroner til opprettelsen av et "miljøheimevern", som skulle mobilisere forbrukere og folkelige organisasjoner til felles handling. Dett
1991
Medlemsrekord
I 1991 hadde Naturvernforbundet 40.413 medlemmer, noe som er det høyeste antallet i forbundets historie. Etter at medlemstallet hadde steget jevnt siden tidlig 80-tall nådde det toppen i 1991.
1991
3.juni 1992
Internasjonalt miljøtoppmøte
Miljøkonferansen i Rio de Janeiro ble startskuddet for FNs klimakonvensjon og Konvensjonen for biomangfold. Naturvernforbundet deltok deltok som representant i den norske regjeringsdelegasjonen både
3.juni 1992
28.november 1994
Miljø-nei til EU
Naturvernforbundet var ikke aktive i den første folkeavstemninga om EU, men i 1994 deltok vi i debatten, og argumenterte mot medlemskap på miljøgrunnlag. Miljøperspektivet ble en viktig del av ne
28.november 1994
6.mai 1996
Felles allianse mot gasskraft
Våren 1996 gikk Naturvernforbundet sammen med 25 andre miljøorganisasjoner og partier i den såkalte "klima-alliansen". De laget en motmelding til regjeringens melding om gasskraftverk, som ble ove
6.mai 1996
17.oktober 1996
TV-aksjon startet ENØK-eventyr
I 1996 gikk TV-aksjonen til tiltak for miljø og utvikling, under navnet "Miljø for livet". Aksjonen tilførte store midler til utenlandsprosjekter i miljøbevegelsen, og Naturvernforbundet sparket i
1.juli 1998
Vellykka kyst-tokt mot miljøgifter
Sommeren 1998 la Naturvernforbundet ut på tokt mot miljøgifter i norske fjorder. Målet var å finne ut hvor utslippene av miljøskadelig PCB-utslipp kom fra. Kampanjen besøkte 21 havner mellom Kri
1.juli 1998
Den store giftjakta skapte store overskrifter. Sjokkmålinger i Florvågen ved Bergen, i Stavanger og Kristiansand havn, og ved ferieparadiset Tjøme i Vestfold skapte store medieoppslag. Over 200 presseklipp kom, og det politiske presset vokste for å rydde opp i farlige miljøgifter. Kampanjen førte til en massiv nasjonal satsning på å rense opp i norske fjorder, der både verftsindustrien og staten spyttet i penger.
15.januar 2001
Tiden for store vasskraftutbygginger forbi?
"Regjeringen har varslet at tiden for nye store vannkraftutbygginger er over. Vi har nådd en grense. Med den vekt de fleste av oss tillegger frie fossefall og elveløp, må terskelen legges høyere f
31.mai 2001
Maridalen vernet etter 20 års kamp
I et overspent øyeblikk seint på 80-tallet unnfanget Naturvernforbundet i Oslo og Akershus en grensesprengende visjon: Kunne vi se for oss en vernet, grønn akse tvers gjennom Oslo, fra fjord til fj
28.februar 2007
Fødselshjelp for klimaforliket
Naturvernforbundet innledet 2007 med å utfordre de politiske partiene til å inngå et bredt forlik om klimapolitikken. Forslaget fikk varm mottakelse både i mediene og blant politikerne. Alle parti
16.oktober 2007
Tar opp kampen for miljøvennlig oppvarming
I 2007 startet Naturvernforbundets vellykkede arbeid med å bidra til rask utfasing av oljefyrer i norske boliger. Mens norske klimagassutslipp har gått opp 5,2 prosent siden 1990, har utslippene fra
9.desember 2007
Gjennombrudd for regnskogforslag
Naturvernforbundet og Regnskogfondets forslag om å gi støtte til regnskogbevaring i fattige land fikk stort gjennomslag i regjeringen. I 2007 satte den rødgrønne regjeringen av tre milliarder kron
5.desember 2008
Trillemarka vernet
Et av Norges mest verdifull skogområder, Trillemarka i Buskerud, blir vernet. Vernet var på hele 148 kvadratkilometer og noe Naturvernforbundet hadde jobbet i mange år for å få gjennom.
5.desember 2008
31.mars 2009
Vern av Vefsna
Vefsna var det siste av de tolv største vassdragene i Norge som ikke var vernet eller bygd ut. I 2006 ble over 40 års kamp fra Naturvernforbundet kronet med seier: I sin Soria Moria-erklæring gik
31.mars 2009
19.mai 2009
Stoppet unødvendige telefonkataloger
I 2009 klarte Naturvernforbundets Sverre Stakkestad å stoppe fulldistribusjonen av telefonkataloger i Norge. Papirforbruket og CO2 -regnskapet for å dele ut katalogen til alle landets husstander va
5.juni 2009
Oslomarka vernet med lov
New York har Central Park, Oslo har Marka. I over 50 år har Naturvernforbundet i Oslo og Akershus engasjert seg for å beskytte Oslomarka. I 2009 ble Markaloven vedtatt, til glede for byens innbygger
5.juni 2009
12.desember 2009
Klimatoppmøte i København
Naturvernforbundet har vært en aktiv deltager i klimatoppmøtene i forbindelse med FNs klimakonvensjon. Store forventninger var knytta til klimatoppmøtet i København, der flere prominente statleder
12.desember 2009
11.mars 2011
Nytt nei til åpning av Lofoten
Lofoten, Vesterålen og Senja ble nok en gang ikke åpnet, til stor jubel fra miljøbevegelsen.
1.oktober 2013
Lofoten verna for fire nye år
Naturvernforbundet var svært fornøyde da samarbeidsavtalen mellom Høyre, FrP, Venstre og KrF fastslo at det ikke skulle skulle åpnes for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen
"Om Naturens Mindesmærker og deres Bevarelse"
Professor Nordal Wille holder foredraget "Om Naturens Mindesmærker og deres Bevarelse" i Geografisk selskab, Kristiania
"Naturens Udseende forandres mere og mere i vort Fædreland, ligesom i alle andre kultiverede Lande, og den Jordoverflade som Naturkræfterne har tildannet i Tidernes Løb, blir forandret, og ofte ødelagt ved Menneskenes Indgriben."
Det er der Wille står, og han begeistrer. Han taler lenge, og forsamlingen lytter. De blir så grepet at de straks går med på Willes forslag om å nedsette en komité som skal lage et forslag til Norges første lov om naturfredning. Med seg får Wille blant andre ekspedisjonssjef Thorbjørn Heyerdahl, geolog Hans Reusch og skogdirektør Michael Saxlund. Allerede året etter blir loven vedtatt. Wille & Co. har fått verktøyet de trenger, men komiteen har enda en viktig oppgave. Folket må opplyses! Det trengs en egen organisasjon som kan arbeide med saken, hvis den skal nå ut over den lille kretsen av ildsjeler. Komiteen kaller sammen «representative mænd landet over», og den 18. februar 1914 blir Landsforening for naturfredning i Norge stiftet, også det skjer i Domus Academica. Naturvernforbundets historie starter.
Naturvernforbundet etableres
Landsforeningen for naturfredning i Norge etableres.
Det som senere ble hetende Naturvernforbundet etableres og egne lover i seks paragrafer vedtas. Lovene har et tydelig demokratisk preg. Det bestemmes at landsforeningen skal tre i arbeid når tre kretsforeninger er startet. Fra formålsparagrafen hitsettes: ”Landsforeningens formaal er at vække og vedlikeholde sansen og interessen hos vort folk for at verne landets natur og at samle arbeidet herfor under en fælles ledelse.”
Det blir bestemt at Landsforeningen skal begynne sitt arbeid når i alt tre kretsforeninger er i gang. Først ut er Østlandske kretsforening 29. april 1914. Deretter følger Nord-Norges kretsforening 21. juli samme år og Trøndelag kretsforening 2. november 1915. I oktober 1916 trer Landsforeningen i virksomhet med zoologen Hjalmar Broch som første formann.
Østlandske Kredsforening stiftes
Østlandske Kredsforening for Naturfredning i Norge stiftes.
Foreningen endrer i 1952 navn til Østlandske kretsforening for naturvern og i 1954 til Østlandske Naturvernforening. I dag heter det Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.
Nord-Norges kretsforening stiftes i Tromsø
I juni 1914 gikk det ut en innbydelse til å danne en kretsforening i Nord-Norge. Og 21. juni ble det første konstituerende møtet holdt, med flere av Tromsøs fremste menn.
18. oktober ble det egentlige konstituerende møtet holdt, og kretsforeningens lover ble vedtatt. 16. mai 1920 holdt kretsforeningen sin første generalforsamling.
I de første årene ble det etter kretsforeningen forslag vedtatt tre fredninger. Den ene av en særpreget gran med krok-kongler, og to steder med Altaihaukeskjegg og Polarflokk, to planter som bare vokste på disse stedene i Skandinavia. I mai 1929 var kretsforeningen pådriver for å få vernet plante- og dyrelivet på et 2,75 mål stort område på Nordkappfjellet og Hornvika.
Les mer om Naturvernforbundets historie i nord her
I 1937 konstateres det at arbeidet har ligget nede fra 1923. Fra 1937 ble det arbeidet for å etablere en egen forening for Nordland.
Den gamle mester fredes
Eika "Den gamle mester" i Krødsherad, Buskerud, fredes. Dette var noe av det første Landsforeningen for naturfredning gjorde etter oppstarten i 1914.
Trøndelag kredsforening stiftes
Trøndelagens kretsforening for naturfredning i Norge stiftes.
Den første saken Trøndelags kretsforening jobbet med var fredning av Sylene til botanisk naturpark.
I årsberetningen for 1916 heter det: Styret har i aarets løb arbeidet for at faa medlemmer for foreningen; men som det fremgaar av fortegnelsen, kunde tilslutningen været meget bedre. Arbeidet med hvervning av nye medlemmer maa fremdeles drives energisk, skal rnedlemsantaflet staa i nogenlunde forhold til foreningens betydning og virkeomraade.
Vestlandske Kredsforening opprettes
Vestlandske Kredsforening for naturfredning i Norge opprettes..
Blant de første større sakene lokalforeningen jobbet med, er aktuell også nesten hundre år etter: spørsmålet om bevaring av villrein på Hardangervidda. "Stammens sterke tilbakegang i våre fjelltrakter har lenge vakt alvorlig bekymring hos venner av vårt lands natur, og det er på høy tid at det tas energiske skritt for å verne om den. Som et ledd i dette arbeid har foreningens styre 17. mars 1920 til landbruksdepartementet indsendt et utførlig motivert forslag om, at vildrenen må bli lotalfredet året rundt inden et ikke for lite område på Hardangervidda," heter det i en av de første årsrapportene.
Thorbjørn Heyerdahl ny leder
Ekspedisjonssjef Thorbjørn Heyerdahl blir i 1919 valgt til ny leder av Naturvernforbundet. Han sitter til 1924.
Tofteholmen fredes og gis i gave til Naturvernforbundet
Tofteholmen fredes etter initiativ av landsforeningen. Holmen er gitt i gave til landsforeningen av kammerherre Håkon Mathisen og fabrikkeier Anton B. Nielsen.
Skogpark gis i gave
Stubberud skogpark på ca. 100 mål, under gården Norhaug i Bærum, overdras til Østlandske kredsforening av eieren oberst Egeberg Ottesen. Parken ble fredet 7. juni samme år.
Vil avskaffe skuddpremie
Landsforeningen sender brev til Landbruksdepartementet om at skuddpremie på bjørn må avskaffes.
Da hadde det vært skuddpremie på bjørn siden 1733, en ordning som varte helt til 1932. Først i 1973 ble bjørnen totalfredet her i landet. Da hadde den vært så godt som utryddet siden før andre verdenskrig.
Eiker fredes i Os
"Vasbraateken" og "Iglevandseken", to eiker på Indreøen, Os i Hordaland, og "Kalnesfuruen", samme sted, fredes ved etter initiativ av Vestlandske kredsforening.
"Disse to eketrær, av hvilke den førstnævnte i brysthøide maaler 4,72 meter og den andend 4,42 meter i omfang, hører til de
største og vakreste i Bergens omegn," heter det i årsberetningen. I de første årene var vern av enkelttær en viktig sak for Naturvernforbundet og flere titalls trær ble vernet fram mot andre verdenskrig.
Vettisfossen blir vernet
Vestlandske kredsforening bidrar til at Vettisfossen - Nord-Europas høyest uregulerte fossefall - blir vernet.
Fra årsberetningen i 1925 heter det: "Den største og vigtigste sak, som foreningen i den sidste toaars periode har arbeidet med, er Vettisfossens redning, og det er omsider lykkedes at bringe denne sak i havn."
Grunneieren fikk 15.000 kroner for å verne fossen, et beløp som det tok to år å få samlet inn. Blant annet bidro statsminister Johan Ludwig Mowinckel med 1200 kroner.
Maries Minde gis i gave Naturvernforbundet
Maries Minde, en 24,3 mål skogbevokst havnehage ved Øgårdsvollen, Nordre Fløgenseter, Våler i Solør, fredes privat. Området er gitt som gave til Landsforeningen i gavebrev av 25.04.1928.
Rogaland kredsforening dannes
Rogaland kretsforening for naturfredning i Norge dannes. I mars 1952 endres navnet til Rogaland Naturvern.
Norges første naturreservat
Plante- og dyrelivet i Bekkenesholmen naturpark i Tysfjord fredes ved konglig resulosjon etter anbefaling av Naturfredningsforeningen. Bekkenesholmen regnes som Norges først naturreservat
Tidlig tiltak mot forurensning
Etter initiativ av høyesterettsdommer D. H. Christiansen og oppfølging fra Landsforeningen for naturfredning sendes det brev til veidirektøren og Skogdirektoratet om "den forgiftning som grantrærne synes å være utsatt for ved den stadig økende biltrafikk og dermed følgende ekshaustgass".
Vern av fuglelivet på Rott
Det yrende fuglelivet på Rott i Rogaland har vært gjenstand for oppmerksomhet fra naturelskere i over 400 år. I 1936 fikk Naturvernforbundet gjennomslag for å verne stedet, som nå er underlagt Ramsar-konvensjonen.
Rott i Sola kommune i Rogaland omtales som "Norges sørligste fuglevær" Fuglelivet på øya Rott ble omtalt så tidlig som i 1745 av Amtmann Bendix de Fine, som omtalte øyas "graagjess, Tadder eller Rad-gjæs, Ringgjæs, hegre, flere ender, lomer, jon eller Søe-ørn, skarv, alker, teister adskillige maager, æderfugl, terner, store og smaa tield, havangler, morteferie etc og om vinteren endel Svane". I følge Amtmannen ble det første vernetiltaket satt i verk den 6. januar 1632 av kong Christian den 4. selv. forbudt "at skyde paa øerne udi Stavanger og Udsteen Closter-leene undtagen de dertil berettigede ere under Vedbørlig straf".
Den 17. april 1936 fikk Naturvernforbundets avdeling i Rogaland gjennomslag for at første del av det som i dag er Rott-Håstein-Kjør fuglefredningsområde i Rogaland ble vernet. Fuglefredningsområdet skulle "omfatte hare og alt fugleliv, så nær som kråke og ravn." Rott hadde på dette tidspunktet nylig vært utsatt for en stor invasjon av rotter (!), som tok livet av det meste av fugleliv. Omkring 1920 regnet man med at det ruget ca 1000 Toppskarv på Rott. I 1935 ruget det siste Toppskarvparet i Skarvura. Siden har de mystiske, store, sorte fuglene vært forsvunnet som rugefugl på øya. Men rottene ble etter hvert utryddet, og bestandene tok seg opp igjen. I dag er Rott underlagt den Europeiske Ramsar-konvensjonen for bevaring av våtmarksområder.
Svalbards fugler reddet fra reven
Den 4. juni 1937 ble utallige alker og annen sjøfugl på Svalbard reddet fra skjebnen som fuglefór, takket være Naturvernforbundets innsats.
Fuglene på Svalbard ble lenge fanget og brukt som fór på revefarmer. "Titusener av alker og egg blev hvert år ført til Norge (...) fangsten foregikk dessuten på en så hensynsløs måte at tusener av skadeskutt fugl blev liggende igjen på berghyllene og utover sjøen" , kunne Naturvernforbundet berette. Naturvernforbundet sendte forslag om opprettelse av naturpark allerede i 1933, og engasjerte seg også for å opprette vern mot rovjakt på artene på Svalbard. I 1937 kom en midlertidig seier, da det ble opprettet forbud mot å fange eller drepe fugl og samle inn egg på Svalbard "uten til eget forbruk". Dette var et første steg i det som skulle bli et av verdenst største verneområder - med Naturvernforbundets hjelp.
25-årsfeiring med polfarerdikt
I 1939 feiret Naturvernforbundet 25 år, og anledningen ble blant annet markert med et høystemt dikt av Hanna Resvoll-Holmsen, polfareren og biologen som hadde vært med fra oppstarten.
Da jorden lå nyskapt fra Skaperens hånd
Fikk mennesket det hele å styre;
Foruten en sjel blev det Også gitt ånd,
Der skjenket det evner så dyre.
Det kunde da tyde den hellige lov:
å bruke det hele med lempe,
en ikke behandle naturen som rov,
og sig selv som en drabelig kjempe.
Når stille vi går i den skjønne natur
Vi føler en åndelig hvile.
Det er som om tanken slapp ut av et bur
Og mot sig ser friheten smile.
Det er harmonien som kveger vårt sinn,
En gave fra Skaperens hender
Et samspill av krefter som trenger sig inn
Til de fineste vev som vi kjenner.
Det dukket da op under tidenes gang
Et ønske om fred i naturen
Ei bare av hensyn til sinnenes trang,
Men også til hjelp for kulturen;
Ti like fra kunnskap og tak og for tuft,
Og jorden som skal under plogen
Det trengs som lærer den store fornuft
Fra villmarken og i fra skogen
Og vandrer vi inn på den vernede grunn
I naturparkens fredlyste haller,
Hvor blomsten får stråle og vokse sig sund
og drene trygt på dig kaller
mens småfuglen synger sin livsjubel ut
og zefyren vifler om kinnet:
et tapt paradis oss sender et bud
og ber oss det legge på minnet
Vi stanser og ser på det fredede tre
Som stod i århundreder lange
Om tale det kunde, vi vilde det be
Fortelle historier ange
Vi hører kun fugler på gren og i topp
Som priser den verdige kjempe
Men vilde vi røve dets sprettende knopp,
Da måtte den lyst vi nok dempe
De nakne klipper langs fjellandets kust
Dette skjold mot havstormens jetter,
Her rekker av sjøfugl, hvis lystende bryst
Er en pryd i de nordiske netter
Et skudd inn i flokken, og skinnende fjær
Er plettet av blod! Deres unger
Har ikke lenger en mor så kjær
Men skriker av frost og hunger
Hver den som står på den hegnede grunn
Og ei det forbudte begærer
Han eier en liten lykkelig stund
Med naturen som kyndige lærer
Men den som vil røve den hellige fred,
Han har kun av gleden forliset,
Og ikke sin sjel på det signede sted
Og må ut igjen fra paradiset
Kongepingviner i Lofoten
I Lofoten satte Naturvernforbundet ut kongepingviner mellom 1936 og 1940. Men kolonien klarte seg dårlig.
I august 1936 ble ni kongepungviner sendt nordover med D/S "Neptun", helt fra Syd-Georgia til Lofoten. De kostbare fuglene hadde blitt "stilt til rådighet" av konsul Lars Christensen, og ble plassert ut på Røst i Lofoten og Gjestvær i Vestfinnmark. Forslaget til utplasseringen kom fra forfatteren Carl Schøyen, som hadde fått i oppdrag å sette dem ut. Men pingvinene trivdes dårlig, og flyktet snart fra øyene de var plassert på.
Pingvinene kom til rette igjen ved Svolvær og Andøya, og ble sendt tilbake, men trivdes dårlig. Lokalbefolkningen på Moskenes slo ihjel en av dem, fordi de mente den så ut til å lide. En av pungvinene ble senere slått ihjel av en forskrekket bondekone, som mente det var et uvesen, og en annen ble trolig skutt ved en feil av en aklejeger. En tredje ble ved et uhell tatt på line av en fisker. som kunne rapportere at kjøtet var "lyst, fett og velsmakende".
En ny koloni ble plassert ut sommeren 1938 på røst, inkludert gullpingviner og brillepingviner. De svømte snart av gårde, og det gikk rykter om at folk hadde sett dem så langt sør som Stavanger. Men enkelte mente dette kunne ha vært en lomvi "som hadde optprådt på en litt uvant måte og agert pingvin". Naturvernforbundet, som hadde stått bak eksperimentet, overlot til befolkningen å følge det opp, og oppmuntrer i årsmeldingen til at "enhver opplysning om pingviner på vår kyst straks blir sendt direkte til Landsforbundet".
Naturvern under krigen
Lederen Afolf Hoel samarbeidet aktivt med den nazistiske okkupasjonsmakten. Samtidig fortsatte vanlige medlemmer av Naturvernforbundet å engasjerte seg for naturvern også under krigen.
Rett før krigen fikk naturvernarbeidet et oppsving. Det ble dannet egne kretsforeninger i Nordland og Agder i 1938. Adolf Hoel, som var leder fra 1935 til 1945, var svært aktiv i Nasjonal Samling, særlig på grunn av sitt ønske om at Norge skulle hevde sine interesser i polare strøk. Hoel ble utnevt til rektor for Universitetet i Oslo av Quisling, og ble etter krigen dømt for landssvik. Dette var en skamplett på Naturvernforbundets omdømme, og først på 50-tallet var organisasjonen operativ som vanlig.
Men Naturvernforbundet besto av mer enn nazi-sympatiserende ishavsimperialisme. Mens Hoel i hovedsak hadde engasjert seg i ishavet, fortsatte det "vanlige" naturvernet på fastlandet. Medlemmene i Østlandske kretsforening var i krigsårene var Naturvernforbundet stadig aktive, og enkelte av medlemmene var provoserte over okkupasjonsmaktens manglende respekt ikke bare for norsk uavhengighet og menneskeliv, men også for naturen. Carl Schøyen var rasende over nedhugging av gamle eiketrær på Jeløya. "Tyskerne, som jo hørte til de over all måte ufeilbarlige, har også i vårt land drevet en meget flittig rasering", skiver Schøyen syrlig. Han påpekte at tyskerne hadde felt et snes hundreårlige eiketrær på Torderød Gård, uten respekt for Riksantikvarens fredning, og at en rekke vakre prydtrær, inkludert en hundreårig kjempeeik var hygget ned, og at tyskerne "graver som rotter overalt". Tyskerne skaffet seg materialer "på den enkle måten at de har sendt en underoffiser med noen utenlandske krigsfanger opp i den nærmeste skogen og hugget de første og beste trær uten anvisning, så sikre var de på at de eide landet". Naturvernforbundet klarte å få stoppa nedhugging av en alle med trær, som allikevel ble til brensel året etter. Schøyen la ikke fingrene mellom i sin kritkk av den tyske okkupasjonsmakten. Så var også teksten skrevet og publisert etter krigens slutt, juni 1945.
Ny naturvernlov blir til
Det var utarbeidelsen av loven om Naturvern i 1910 som utgjorde startsskuddet for det som skulle bli Naturvernforbundet. I 1951 bidro Naturvernforbundet til en ny og mer ambisiøs lov.
Med lov skal landet bygges, men lover kan også stoppe landet fra å bli bygd ned. Naturvernforbundet bidro til å utarbeide det som skulle bli Naturvernloven av 1954. Naturvernforbundets kretsforeninger på Østlandet, i Agder, Rogaland, Vestlandet og Nordland sendte inn sine bemerkninger til lovutkastet i 1951, og i 1952 deltok formannen i foreningen, og i Østlandske kretsforening, på konferanse om saken. Naturvernforbundet bidro til å utforme en lov som skulle gi nye hjemler for å verne natur i Norge.
Et av målene til Naturvernforbundet var å få anledning til å opprette natsjonalparker. Sverige hadde på dette tidspunkt allerede 15 nasjonalparker, og kampen for å få dem opprettet i Norge hadde satt i gang allerede i 1920. '"Kort sagt kan vi sammenfatte naturvernets oppgaver slik: Hindre at den grenen vi stter å blir saget av, så vi mister kontakten med den naturen vårt folk har levt i og kjempet for gjennom århundrer".
Thorvald Kierulf valgt til ny leder
Thorvald Kierulf ble i 1956 valgt til ny leder og satt til 1963. Kierulf var også formann i Naturvernrådet fra 1956 til 1962.
Store norske leksikon skriver at "i en vanskelig tid med små ressurser representerte han kontinuiteten og drivkraften i vernearbeidet. Han var utrettelig i arbeidet med å få fredet naturområder som Jutulhogget (1959) og nasjonalparkene Rondane (1962) og Børgefjell (1963)."
Nytt navn: Norges Naturvernforbund
Nye vedtekter vedtas på et ekstraordinært landsmøte og landsforbundet tar navnet Norges Naturvernforbund.
Forløperen til Natur og Ungdom starter opp
Norges Feltbiologiske Ungdomsforening (NFU) ble startet 6. november 1962 og det etableres god kontakt med Naturvernforbundet. NFU hadde sitt utspring på Universitetet i Oslo der en liten gjeng med biologistudenter var aktive.
Norges første nasjonalpark
Østlandske kretsforening medvirker sterkt til at Rondane nasjonalpark i Hedmark og Oppland opprettes som Norges første.
Magne Midttun første generalsekretær
Midttun ble Naturvernforbundets første generalsekretær i 1963 og satt i stillingen i hele 15 år.
Midttun stod i spissen for å omorganisere Landsforbundet for naturvern i Norge til en moderne og demokratisk medlemsorganisasjon. Etter omorganiseringen skrev Aftenposten at det nye forbundet vil sikkert få vind i seilene, noe som om høy grad skulle slå til.
Natur og Ungdom stiftes
Norges Feltbiologiske Ungdomsforening (NFU) og Oslo Katedralskoles Naturvernforening (OKNV) tar mot slutten av 1967 initiativ til en landsomfattende ungdomsorganisasjon. NFU endrer navn til Natur og Ungdom Norsk Ungdoms Naturverforbund (NU). Ved etableringen har ungdomsforbundet (NU) 12 klubber.
På et ekstraordinært landsmøte i mars 1968 gjøres et prinsippvedtak om tilslutning til Naturvernforbundet. På Naturvernforbundets landsmøte i juni ble NU enstemmig tatt opp som ungdomsorganisasjon. NU hadde 300 medlemmer og 12 lokale klubber. Les mer
Lunner - første lokallag i en kretsforening
Lunner Naturvernforening stiftes som lokallag av Oppland Naturvern, og blir dermed det første lokallaget som del av en kretsforening.
Nasjonalparkføderasjon
Den europeiske føderasjonen for natur- og nasjonalparker etableres. Norges Naturvernforbund deltar aktivt i det forberedende arbeidet og stiftelsen.
Ny medlemsrekord
I løpet av 1976 passerer Naturvernforbundet 32.000 medlemmer. Et medlemsantall som ikke skulle bli større før seint på 80-tallet.
Veig og Dagalifallene vernes
Veig, som har vært truet av utbygging siden 1920-åra, gis varig vern mot vasskraftutbygging. De sørlige deler av vassdraget innlemmes i Hardangervidda nasjonalpark (1981).
Ved opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark (3422 km2 ) i 1981 var også vernet av Dagalifallene (og Veig) et faktum. Vernevedtaket og vekt leggingen av Dagalifallets store verdi medførte at vassdraget i praksis ble vernet ned til Svangtjern oppstrøms Godfarfoss. I realiteten var dette en stor seier for Naturvernforbundet og ikke minst for oberst Oscar Breien som førte an i striden om vassdraget den gang. Men det var så vidt ”båten bar” for den unge miljøvernminister Gro Harlem Brundtland da avstemningen internt i Arbeiderpartiet ga henne flertall med knappest mulig margin.
Nye Alta-aksjoner
Nye sivile ulydighetsaksjoner fra Folkeaksjonen mot utbygging etter at anleggsarbeidene i Alta startes opp igjen . Aksjonene stanses av politiet.
Save the rain til Naturvernforbundet
Hundertwasser, østerriksk maler og grafiker (verdens mest solgte), gir plakaten Save the Rain i 6 000 eksemplarer, som selges til inntekt for Norges Naturvernforbunds arbeid med vern av norsk natur.
Bern-konvensjonen ratifiseres
Norge ratifiserer (den europeiske) Bern-konvensjonen. Konvensjonen forplikter Norge til å verne planter og dyr, samt deres leveområder.
Regnskogfondet stiftes
I 1989 tok Naturvernforbundet intitiativ til etableringen av Regnskogfondet, i samarbeid med Felleskampanjen for jordas miljø og utvikling. Regnskogfondet samarbeider i dag med over 70 miljø- og menneskerettighetsorganisasjoner i 11 regnskogsland for å redde regnskog, og har ennå et sterkt samarbeid med Naturvernforbundet.
Miljøheimevernet mobiliseres
Høsten 1990 bevilget forbrukerminiser Solveig Solli 2 millioner kroner til opprettelsen av et "miljøheimevern", som skulle mobilisere forbrukere og folkelige organisasjoner til felles handling. Dette var resultatet av intensiv organisering og arbeid av Naturvernforbundets leder Dag Hareide, som lanserte ideen på Naturvernforbundets landsmøte i mai samme år. Store organisasjoner ble med, og i sin levetid skulle nettverket knytte til seg hundretusenvis av individuelle deltagere. Vinteren 2014 ble Grønn Hverdag, som det etter hvert ble hetende, slått konkurs, men mange av prosjektene vil videreføres av Naturvernforbundet og Fremtiden i våre hender.
Medlemsrekord
I 1991 hadde Naturvernforbundet 40.413 medlemmer, noe som er det høyeste antallet i forbundets historie. Etter at medlemstallet hadde steget jevnt siden tidlig 80-tall nådde det toppen i 1991.
Internasjonalt miljøtoppmøte
Miljøkonferansen i Rio de Janeiro ble startskuddet for FNs klimakonvensjon og Konvensjonen for biomangfold. Naturvernforbundet deltok deltok som representant i den norske regjeringsdelegasjonen både på forberedelseskonferansene og under selve miljøkonferansen i Rio.
Miljø-nei til EU
Naturvernforbundet var ikke aktive i den første folkeavstemninga om EU, men i 1994 deltok vi i debatten, og argumenterte mot medlemskap på miljøgrunnlag. Miljøperspektivet ble en viktig del av nei-sidas argumentajson, som ledet til en knapp seier for EU-motstanderne.
Felles allianse mot gasskraft
Våren 1996 gikk Naturvernforbundet sammen med 25 andre miljøorganisasjoner og partier i den såkalte "klima-alliansen". De laget en motmelding til regjeringens melding om gasskraftverk, som ble overlevert Stortinget, og 100 000 underskrifter ble samla inn mot gasskraftverk samme år.
TV-aksjon startet ENØK-eventyr
I 1996 gikk TV-aksjonen til tiltak for miljø og utvikling, under navnet "Miljø for livet". Aksjonen tilførte store midler til utenlandsprosjekter i miljøbevegelsen, og Naturvernforbundet sparket i gang SPARE-prosjektet i tidligere Sovjetrepublikker. Over en million elever har lært om klima og energieffektivisering siden den gang, og SPARE-prosjektet er nå virksomt i over 11 land.
Vellykka kyst-tokt mot miljøgifter
Sommeren 1998 la Naturvernforbundet ut på tokt mot miljøgifter i norske fjorder. Målet var å finne ut hvor utslippene av miljøskadelig PCB-utslipp kom fra. Kampanjen besøkte 21 havner mellom Kristiansund og svenskegrensa i juli og august, de fleste av dem i en gammel innleid losbåt. Kampanjen bidro til en omfattende nasjonal handlingsplan mot forurensing av fjordene, estimert til 50 milliarder kroner.
Den store giftjakta skapte store overskrifter. Sjokkmålinger i Florvågen ved Bergen, i Stavanger og Kristiansand havn, og ved ferieparadiset Tjøme i Vestfold skapte store medieoppslag. Over 200 presseklipp kom, og det politiske presset vokste for å rydde opp i farlige miljøgifter. Kampanjen førte til en massiv nasjonal satsning på å rense opp i norske fjorder, der både verftsindustrien og staten spyttet i penger.
Tiden for store vasskraftutbygginger forbi?
"Regjeringen har varslet at tiden for nye store vannkraftutbygginger er over. Vi har nådd en grense. Med den vekt de fleste av oss tillegger frie fossefall og elveløp, må terskelen legges høyere for nye inngrep i urørt natur." Dette var beskjeden fra Regjeringen i 2001. Dette sterke budskapet markerte et midlertidig høydepunkt i kampen for å beskytte verneverdige norske vassdrag.
Maridalen vernet etter 20 års kamp
I et overspent øyeblikk seint på 80-tallet unnfanget Naturvernforbundet i Oslo og Akershus en grensesprengende visjon: Kunne vi se for oss en vernet, grønn akse tvers gjennom Oslo, fra fjord til fjell? Nærmere bestemt: En historisk, vernet korridor fra middelalderruinene på Hovedøya i sør, via Akerselva med kulturhistoriske industrimiljøer, gjennom Maridalens unike kulturlandskap og videre inn i gammelskogen opp mot Mellomkollen i nord? Den 31. august kom vernevedtaket i statsråd, etter 20 års kamp.
Fødselshjelp for klimaforliket
Naturvernforbundet innledet 2007 med å utfordre de politiske partiene til å inngå et bredt forlik om klimapolitikken. Forslaget fikk varm mottakelse både i mediene og blant politikerne. Alle partier unntatt Fremskrittspartiet gav forslaget sin støtte. Siden har klimaforliket vært grunnlaget for det tverrpolitiske klimasamarbeidet på Stortinget.
Tar opp kampen for miljøvennlig oppvarming
I 2007 startet Naturvernforbundets vellykkede arbeid med å bidra til rask utfasing av oljefyrer i norske boliger. Mens norske klimagassutslipp har gått opp 5,2 prosent siden 1990, har utslippene fra oppvarming av norske bygg har gått ned. I 2012 var utslippene fra oppvarming i boliger 11 prosent lavere enn i 2011. Det handler ikke bare om lave strømpriser, men om målrettet arbeid for å skifte ut oljefyrer i boliger over hele Norge.
Gjennombrudd for regnskogforslag
Naturvernforbundet og Regnskogfondets forslag om å gi støtte til regnskogbevaring i fattige land fikk stort gjennomslag i regjeringen. I 2007 satte den rødgrønne regjeringen av tre milliarder kroner til regnskogbevaring, og forpliktet seg til å sette av 15 milliarder over fire år.
Trillemarka vernet
Et av Norges mest verdifull skogområder, Trillemarka i Buskerud, blir vernet. Vernet var på hele 148 kvadratkilometer og noe Naturvernforbundet hadde jobbet i mange år for å få gjennom.
Vern av Vefsna
Vefsna var det siste av de tolv største vassdragene i Norge som ikke var vernet eller bygd ut. I 2006 ble over 40 års kamp fra Naturvernforbundet kronet med seier: I sin Soria Moria-erklæring gikk den rødgrønne regjeringen i 2005 inn for å verne Vefsna mot kraftutbygging. I 2006 kom vernevedtaket, til jubel fra naturvernere over hele landet.
Stoppet unødvendige telefonkataloger
I 2009 klarte Naturvernforbundets Sverre Stakkestad å stoppe fulldistribusjonen av telefonkataloger i Norge. Papirforbruket og CO2 -regnskapet for å dele ut katalogen til alle landets husstander var uakseptabelt.
Oslomarka vernet med lov
New York har Central Park, Oslo har Marka. I over 50 år har Naturvernforbundet i Oslo og Akershus engasjert seg for å beskytte Oslomarka. I 2009 ble Markaloven vedtatt, til glede for byens innbyggere og iherdige naturvernere.
Klimatoppmøte i København
Naturvernforbundet har vært en aktiv deltager i klimatoppmøtene i forbindelse med FNs klimakonvensjon. Store forventninger var knytta til klimatoppmøtet i København, der flere prominente statledere deltok, blant annet Barack Obama. Men møtet skulle vise seg å bli en skuffelse. Sammen med andre representanter for sivilsamfunnet, ble Natruvernforbundet stengt ute av forhandlingene underveis, men også utenfor forhandlingslokalene var det mye som skjedde. 12. januar samlet 100 000 mennesker seg i køvenhavns gater for å markere støtte til en bindende klimaavtale.
Nytt nei til åpning av Lofoten
Lofoten, Vesterålen og Senja ble nok en gang ikke åpnet, til stor jubel fra miljøbevegelsen.
Lofoten verna for fire nye år
Naturvernforbundet var svært fornøyde da samarbeidsavtalen mellom Høyre, FrP, Venstre og KrF fastslo at det ikke skulle skulle åpnes for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Møreblokkene, Skagerrak og Iskanten.
Derfor er jeg medlem
Erling Solvang
Det viktigste jeg har gjort for å ta vare på naturverdiene er å bli medlem av Naturvernforbundet. Her treffer jeg mange naturglade mennesker med stor kunnskap og omtanke for mangfold av liv og hensynkrevende leveområder. Jeg er selv en del av denne sammenhengen. Herlig å kjempe for!
Bredo Berntsen
Jeg har ennå, som et klenodium, kvitteringen fra 1963 for min kontingent til Naturvernforbundet - for kroner ti! Naturperler som gammelskogen i Oslomarka og Sjoas glitrende stryk og fosser var i fare. Her trengtes åpenbart vern, og det gjaldt å bidra.
Maria Charlotte Skrede
Jeg er medlem av Naturvernforbundet fordi jeg synes det er viktig å sikre en bærekraftig og fornybar framtid. Naturvernforbundets arbeid med å stanse farlige klimaendringer og ta vare på sårbar natur er viktig!
Tone Helene Angsund
Jeg er med i Naturvernforbundet fordi de gjør en veldig bra, og dessverre viktig jobb i å bevare naturen som jeg og hunden min Simba er så glad i.
Gjermund Gjestvang
Jeg er aktivt medlem av Naturvernforbundet fordi det gir mening, ikke minst er det lærerikt å møte folk som er begeistret opptatt av det samme.
Per Flatberg
Jeg er medlem i Naturvernforbundet fordi jeg vil gjøre mitt for å ta vare på vår natur for etterkommerne. Først og fremst er det vassdraga jeg slåss for. Elvene er selve livsnerven i mange lokalsamfunn, og vi har ikke råd til å miste flere.
Christian Eitrem
Jeg ble medlem av Naturvernforbundet i 1965. Interessen for naturen kom gjennom barneårenes lek i skog og mark. Jeg bodde flere år i USA, også der i nærkontakt med naturen. Hjemkomsten førte omgående til medlemskap i Naturvernforbundet. Det klassiske naturvern var hovedinteressen. Men etterhvert kom et utvidet natur- og miljøvern begrep. Naturvernforbundet har gått i bresjen med å bekjempe trekk ved samfunnsutviklingen som forringer selve naturgrunnlaget.
Honoria Hamre
Far, arkitekt og bygningsverner, tok meg og min søster med ut, først i nærmiljøet, så lenger avgårde til fotturer i den norske fjellheimen. Fra bygningsvern til naturvern er det ikke langt, og far lærte oss å sette pris på de flotte landskapene vi besøkte. Da jeg ble voksen og fikk høre om Naturvernforbundet, ble det helt opplagt at jeg måtte melde meg inn.
Finn Otto Kvillum
Primært ble jeg medlem for å støtte lokallaget i Bærum i deres arbeid for best mulig å bevare Bærums opprinnelige landskapskarakter, ikke minst kulturlandskapet. Men jeg ønsket også gjennom mitt medlemskap å støtte opp om Naturvernforbundets arbeid med nasjonale og overordnede naturvernspørsmål. Etter hvert har jeg innsett fylkeslagenes meget viktige rolle i naturvernarbeidet.
Kjell Derås
Jeg er med fordi forsvaret ville gjøre om mitt barndoms fiskeparadis til Nordens største skytefelt!Fordi menneskeskapte klimaendringer er den største trusselen mot både fjellreven og Byrkije/Børgefjell nasjonalpark!
Ingeborg Gjærum
Jeg er medlem fordi jeg tror at for å vinne de viktige miljøsakene må vi stå sammen. Naturvernforbundet er et lag hvor vi står sammen og kjemper for at også fremtidige generasjoner - i Norge og resten av verden - skal oppleve naturen og leve i et trygt og stabilt klima. Jeg kan ikke tenke meg noen mer effektiv måte å redde verden på!
Lone Haugland
Bærekraft - Ivaretakelse - Hensyn
Åshild Lappegård Lahn
Jeg er med i Naturvernforbundet fordi de jobber for naturen over hele landet og hele kloden, fra å bære padder over veien til en global klimaavtale.
Bredo Berntsen
Jeg har ennå, som et klenodium, kvitteringen fra 1963 for min kontingent til Naturvernforbundet - for kroner ti! Naturperler som gammelskogen i Oslomarka og Sjoas glitrende stryk og fosser var i fare. Her trengtes åpenbart vern, og det gjaldt å bidra.
Christian Eitrem
Jeg ble medlem av Naturvernforbundet i 1965. Interessen for naturen kom gjennom barneårenes lek i skog og mark. Jeg bodde flere år i USA, også der i nærkontakt med naturen. Hjemkomsten førte omgående til medlemskap i Naturvernforbundet. Det klassiske naturvern var hovedinteressen. Men etterhvert kom et utvidet natur- og miljøvern begrep. Naturvernforbundet har gått i bresjen med å bekjempe trekk ved samfunnsutviklingen som forringer selve naturgrunnlaget.
Erling Solvang
Det viktigste jeg har gjort for å ta vare på naturverdiene er å bli medlem av Naturvernforbundet. Her treffer jeg mange naturglade mennesker med stor kunnskap og omtanke for mangfold av liv og hensynkrevende leveområder. Jeg er selv en del av denne sammenhengen. Herlig å kjempe for!
Finn Otto Kvillum
Primært ble jeg medlem for å støtte lokallaget i Bærum i deres arbeid for best mulig å bevare Bærums opprinnelige landskapskarakter, ikke minst kulturlandskapet. Men jeg ønsket også gjennom mitt medlemskap å støtte opp om Naturvernforbundets arbeid med nasjonale og overordnede naturvernspørsmål. Etter hvert har jeg innsett fylkeslagenes meget viktige rolle i naturvernarbeidet.
Gjermund Gjestvang
Jeg er aktivt medlem av Naturvernforbundet fordi det gir mening, ikke minst er det lærerikt å møte folk som er begeistret opptatt av det samme.
Honoria Hamre
Far, arkitekt og bygningsverner, tok meg og min søster med ut, først i nærmiljøet, så lenger avgårde til fotturer i den norske fjellheimen. Fra bygningsvern til naturvern er det ikke langt, og far lærte oss å sette pris på de flotte landskapene vi besøkte. Da jeg ble voksen og fikk høre om Naturvernforbundet, ble det helt opplagt at jeg måtte melde meg inn.
Ingeborg Briseid Kraft
1. Mennesker er en del av naturen og naturen er vårt livsgrunnlag
2. Uberørt natur legger til rette for rekreasjon, som igjen bidrar til økt livskvalitet
3. Dyr og planter har rett til å leve i sine naturlige omgivelser
2. Uberørt natur legger til rette for rekreasjon, som igjen bidrar til økt livskvalitet
3. Dyr og planter har rett til å leve i sine naturlige omgivelser
Ingeborg Gjærum
Jeg er medlem fordi jeg tror at for å vinne de viktige miljøsakene må vi stå sammen. Naturvernforbundet er et lag hvor vi står sammen og kjemper for at også fremtidige generasjoner - i Norge og resten av verden - skal oppleve naturen og leve i et trygt og stabilt klima. Jeg kan ikke tenke meg noen mer effektiv måte å redde verden på!
Johanne Hjelle Nitter
Jeg er medlem av Naturvernforbundet fordi de tar natur, miljø og klima på alvor. Deres utrettelige arbeid er gull verdt i kampen for en bærekraftig framtid!
Kjell Derås
Jeg er med fordi forsvaret ville gjøre om mitt barndoms fiskeparadis til Nordens største skytefelt!
Fordi menneskeskapte klimaendringer er den største trusselen mot både fjellreven og Byrkije/Børgefjell nasjonalpark!
Fordi menneskeskapte klimaendringer er den største trusselen mot både fjellreven og Byrkije/Børgefjell nasjonalpark!
Kjell Fredrik Løvold
Fordi menneskenes forhold til naturen er like viktig som forholdet mennesker i mellom.
Fordi kvaliteten på naturrelasjonen er alle menneskers ansvar, også mitt.
Fordi Naturvernforbundet er den organisasjonen i Norge som har den bredeste tilnærmingen og derfor er best i stand til å minne oss alle på hvor viktig forholdet til naturen er.
Fordi kvaliteten på naturrelasjonen er alle menneskers ansvar, også mitt.
Fordi Naturvernforbundet er den organisasjonen i Norge som har den bredeste tilnærmingen og derfor er best i stand til å minne oss alle på hvor viktig forholdet til naturen er.
Lars Haltbrekken
Jeg er med i Naturvernforbundet - fordi jeg bryr meg. Naturvernforbundet har «alltid» vært der og trengs stadig
Lone Haugland
Bærekraft - Ivaretakelse - Hensyn
Maria Charlotte Skrede
Jeg er medlem av Naturvernforbundet fordi jeg synes det er viktig å sikre en bærekraftig og fornybar framtid. Naturvernforbundets arbeid med å stanse farlige klimaendringer og ta vare på sårbar natur er viktig!
Marius Schulze
Vi må kjempe mot naturødeleggerne, oljeindustrien og de multinasjonale selskapene som flår denne planeten. Samlet kan vi si ifra at det finnes grenser og at naturvern har en hensikt også for oss mennesker. Jeg stoler på at Naturvernforbundet gjør denne jobben. Derfor er jeg medlem.
Marte Rostvåg Ulltveit-Moe
Jeg er medlem i Naturvernforbundet fordi miljøet trenger noen som står utenfor maktstrukturene og kan lansere nye løsninger for en bedre verden.
Nils Tore Skogland
Jeg er med i Naturvernforbundet siden organisasjonen tar et helhetlig hensyn til natur, miljø, klima og økologi, at våre anbefalinger er faktabasert, at vi er demokratisk oppbygget og uavhengig av økonomiske særinteresser.
Paul Lindviksmoen
Det er viktig at vi har motkrefter mot alle utspillene om miljøødeleggende virksomhet som stadig dukker opp.
Vårt private og offentlige forbruk har vokst altfor langt ut over det som er bærekraftig. Naturvernforbundet er ett av organene som kan bidra til at bremsene settes på.
Vårt private og offentlige forbruk har vokst altfor langt ut over det som er bærekraftig. Naturvernforbundet er ett av organene som kan bidra til at bremsene settes på.
Per Flatberg
Jeg er medlem i Naturvernforbundet fordi jeg vil gjøre mitt for å ta vare på vår natur for etterkommerne. Først og fremst er det vassdraga jeg slåss for. Elvene er selve livsnerven i mange lokalsamfunn, og vi har ikke råd til å miste flere.
Per Ingvald Kraft
Jeg er medlem fordi jeg er avhengig av økosystemer med stort mangfold som fungerer, avhengig av sunn natur for å overleve og for å leve. Naturvernforbundet representerer en stor positiv menneskelig ressurs som kjemper på naturens side.
Synnøve Kvamme
Naturvernforbundet ser klima og naturvern i samanheng
Naturvernforbundet fokuserer på berekraftig ressursforvaltning
Naturvernforbundet er ein demokratisk grasrotorganisasjon
Naturvernforbundet fokuserer på berekraftig ressursforvaltning
Naturvernforbundet er ein demokratisk grasrotorganisasjon
Tone Helene Angsund
Jeg er med i Naturvernforbundet fordi de gjør en veldig bra, og dessverre viktig jobb i å bevare naturen som jeg og hunden min Simba er så glad i.
Trine Strømme
Jeg er medlem i Naturvernforbundet fordi det betyr noe i den store sammenhengen.
Alle som er medlem er med å bidra til det som er verdens viktigste kamp – vern av vår uerstattelige natur. Er du ikke medlem, kan du heller ikke si at du bryr deg!
Alle som er medlem er med å bidra til det som er verdens viktigste kamp – vern av vår uerstattelige natur. Er du ikke medlem, kan du heller ikke si at du bryr deg!
Trude Blomseth Thy
Jeg er medlem i Naturvernforbundet fordi de gjør en god innsats for å ta vare på uberørt natur til glede og nytte for oss som lever nå og de som kommer etter oss. Og fordi Naturvernforbundet har stor faglig tyngde på sine saksfelt.
Annonser
