Du er her:


Turveier og grønne lunger

Historien bak turveinettet i Oslo går tilbake til 1930- og 1940-årene, da forutseende personer begynte å streke opp traseer på kartet - grønne forbindelseslinjer mellom boligområdene og Marka, og på tvers av boligområdene. Oslo kommune grep ideen og samarbeidet seg frem til det som i dag er Oslos overordnede turveinett - ordnet alfabetisk og numerisk - noe som letter administrasjonen. Derfor de kryptiske betegnelsene fra A1 langs Lysakerelva i bydelene Ullern og Vestre Aker til turvei E22 i bydel Søndre Nordstrand. Turveinettet skal gjøre Marka og fjorden lett tilgjengelig fra boligområder slik at byens befolkning i størst mulig grad skal slippe å gå via trafikkerte gater.

På 1950 tallet kom planleggere og politikere fra hele Europa for å se på Grøntplanen. Grøntstrukrturen i Oslo er berømt for sine ”Grønne fingre” fra Marka til fjorden, utarbeidet av byplanlegger Hals på 1920-tallet. Disse ”fingrene” er nå kappet og forkrøblet.

Grønn Rute” som er et forslag til en sammenhengende gang- og sykkelvei fra Sinsen til Bygdøy i en egen, grønn 30 meter bred trasé. Opprinnelig var traséen regulert til en ny jernbane, men har i dag en broget reguleringsmessig status, som muliggjør til dels betydelige ødeleggelser av grøntstrukturen og av mulighetene til å gjennomføre turveien etter hensikten.

”Grønn Rute” er bare et eksempel. Fortetting er en viktig og riktig strategi for byens utvikling, men må skje med kvalitet. Bevaring og gjenoppretting av en sammenhengende grøntstruktur er en nødvendig forutsetning for en vellykket fortetting. Oslo trenger parkene og grønne korridorer, de er viktige bidrag til helse, rekreasjon og velvære, de er en viktig del av vår identitet og kultur, og er et særpreg ved den grønne byen som politikerne ynder å fremstille den som.

Fortetting skjer i dag styrt av utbyggere og ikke av hensynet til framtidig grøntstruktur og bymiljøkvaliteter. Enkeltprosjekter vedtas løsrevet fra helhetlige visjoner om den gode by. På denne måten blir det ”de små stegs tyranni”.

Eksempel på inngrep i grøntstrukturen i Oslo:

”Grønn rute”:

  • Parkeringsplass ved Hensenga.
  • Frognerparken, Engelske park ved Casinetto
  • Øvre Silkestrå
  • Friggfeltet, kunst gress, inngjerding
  • Tørtberg, Marienlyst park, boliger
  • NRK-utbyggingen
  • Skolehagene ved Marienlyst skole
  • Halvprivatisert parkering "Halvor Blinderns Grav"
  • Alkoholhjem/ Barnehage / Kirkegård i skogen vest for Veste Aker kirke
  • Ungbo/ barnehage Collettløkka
  • Skolebygg Vestre Aker skole, Colletthagen
  • Midlertidig skolepaviljong Ullevål sykehus, Colletthagen
  • Salg av midlertidige boliger/ brakker Bredo Stabells vei
  • Badebakken ved Akerselva
  • Grefsen stasjon

Status Akerselva:

Langs Akerselva er situasjonen at man bygger for tett ut i elva og for høyt. Akerselva blir langs lange strekninger en canyon. I tillegg blir tilførselsveiene til Akerselva mindre tilgjengelige og av dårligere kvalitet. I følge formannskapsvedtak skal man ikke bygge nærmere elva enn 20 m. Helt fra 1920 har Park og idrettsetaten/ friluftsetaten kjøpt opp områder langs Akerselva for å etablere Akerselva Miljøpark.  

Følgende utbyggingsområder de siste årene er ødeleggende for elva:

  • Bjørvika: Bjørvikaplanen tillater bebyggelse for nær Akerselva mellom Nyland allé og sporområdet. Avstanden mellom elva og bebyggelsen er helt nede i 11 m. Dessuten knekkes Nylandsveien ned over selve elva.
  • Nedenfor Nybrua: Bygd ut i elva og fylt ut i elva. Boliger adresse: Slåmotgangen 2
  • Gamle Grynerhagen parkeringsplasser ved studentboligene i gamle kornsiloen.
  • Waldemars hage: 8 etg.  14 meter fra elva og 12 etg 25 meter fra elva
  • Schultsehaugen bygger 14 m fra elva
  • Badebakken: Forringelse av Grønn rutes adkomst til Akerselva.
  • Nydalen - Gullhaug torg 4: Privatisering av vestre elvebredden ovenfor NRK - drama

Gaustad/ Gaustadbekken:

  • Rikshospitalet
  • OBOS påGaustad
  • Domus Atletica
  • Bygg for silisiumforskning
  • Esso/ McDonalds
  • Klaus Torgårsvei
  • Gaustadveien, Speidersletta. Boliger ovenfor Sogn hagekoloni