Du er her:

Reir i skog som skal flatehogges

Fuglemor fløy ut av denne hule bjerkestokken som såvidt balanserer i skrå stilling, og NOA fikk tatt dette bildet av reiret. Ungene var ganske nyklekket, men vil antagelig aldri bli flyvedyktige. Hostmaskinene holder på i området.

Båndtvang i skogen, men flatehogstene fortsetter som før

Det er hekkesesong i skogen, og dette legger NOA godt merke til når vi er ute og kontrollerer skog som skal flatehogges. Flatehogstene finner gjerne sted i den eldre og mer artsrike skogen, der fuglene trives godt og bygger reirene sine.

Igår var NOA på Krokskogen og besøkte flere områder som skal flatehogges. Rundt omkring piper sultne fuglunger fra reir som om få dager er historie.

I tillegg til fuglereir med unger, fikk NOA se små jerpekyllinger løpe i lyngen. De går nok en tøff tid i møte om de ikke tilfeldigvis finner veien ut av hogstområdet.

Hvorfor tar ikke skogbruket hensyn?
Skogbruket hevder å ikke kunne ta hensyn i hekketiden fordi maskinene er så dyre. Hogstselskapet Viken skog sier i Akershus Amtstidende den 21. juni 2017: Med maskiner til mange millioner er industrien avhengig av ferskt tømmer hele tida. Skal vi drive skogbruk er det nytteløst å gå bort fra å hogge i hekketida.

Slike påstander bør gås nærmere etter i sømmene. Innenfor bedriftsøkonomien, som man med en spissformulering kan si er det dominerende forvaltningsregimet for skogbruk i Norge, finnes en enkel og altoverskyggende logikk: Størst mulig avkastning på hver krone investert.

Spørsmålet om hogst i hekketiden må ikke få bli et enten-eller-spørsmål for skogindustrien, men heller et spørsmål om å styre avkastningsmålene i skogbruket i natur- og miljøvennlig retning. Problemstillingen er klassisk. Skogindustrien får stadig operere nesten uten reguleringer.

Hver tredje fugleart i Norge skal nå være på rødlista, og den viktigste årsaken er at de mister områder for næringssøk og hekking.