Du er her:

I hogstområdet er det tatt ut liggende død ved. På vollen ved Vensåsseter ligger et 50-tall halvråtne stokker.

I hogstområdet er det tatt ut liggende død ved. På vollen ved Vensåsseter ligger et 50-tall halvråtne stokker.

NOA gjør 300 artsregistreringer ved Vensåsseter i Lommedalen

NOA har gjort nye artsregistreringer i hogstområdet ved Vensåsseter i Bærum. NOA har også fått tips om en tømmerlunne med et 50-talls råtne stokker på vollen ved Vensåsseter. Stokkene kan komme fra hogstområdet.

NOA (Naturvernforbundet i Oslo og Akershus) anmeldte i april ødeleggelsen av en truet art ved Vensåsseter i Lommedalen. Tips NOA har mottatt viser at mer liggende død ved nå er fjernet fra området. Det ser ut som om det er kjørt traktor inn i området, og winch kan være benyttet for å trekke stokkene ut. Bildet viser at enkelte stokker også er saget av.

Om det er de samme stokkene som ligger i en lunne på vollen ved Vensåsseter vites ikke, men på mange av disse stokkene kan man se poresopp. Poresopp, eller kjuker, er nettopp den type sopp som NOA leter etter i hogstområder. NOA mener at uttaket fra hogstområdet har funnet sted etter at NOA oppdaget og anmeldte ødeleggelsen av en truet art bare 80 meter unna.

Hengelav
Etter at NOA klaget på de opprinnelige planene om flatehogst, gjorde Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) vedtak om at I skogpartiet med arter av hengelav, som ligger i tilknytning til området med liggende død ved, skal det settes igjen areal som dekker lavenes krav til livsmiljø.”

Image
Blå sirkler er trær med hengelav, gule sirkler er forekomster av truede (VU) arter, gule firkanter er nær-truede (NT) arter, rødt område er NOAs forslag til MiS-biotop (område som bør spares for hogst-avvist av Fylkesmannen), grønt område mener NOA bør undersøkes nærmere (avvist av Fylkesmannen). Dødved-området ligger midt i området med blå sirkler. Vensåsseter nederst i bildet.

I en del av hogstområdet er det spesielt mye død ved, og tetteheten av trær med hengelav er stor innefor et areal på minst 10 dekar i nærhet til dette området. Trær med hengelav er ofte bosted for mange flere insekter enn trær uten hengelav, som igjen kan ha betydning for blant annet fuglelivet. For å gjøre det klart hvor hengelaven i hogstområdet befinner seg, har NOA gjort omtrent 300 registreringer av arten hengestry  (en hengelav). Hengestry er en livskraftig art som ikke er truet, men registreringene vil synliggjøre i hvilken grad trær med hengestry berøres av hogsten når den gjennomføres.

Skogbrukets miljøregistreringer
Skogbruket har sitt eget system for registrering og kategorisering av miljøverdier. En av kategoriene er «hengelav». Når hengelav finnes i tilstrekkelig tetthet i et område, kan området gis beskyttelse som en «MiS-biotop», det vil si et avgrenset område som skal spares for hogst. Ved Fylkesmannens klagebehandling hevdet NOA at en betydelig del av hogstområdet måtte settes av som MiS-biotop blant annet på grunn av hengelav. Dette ble avvist av FMOA.

Det er interessant at FMOA likevel hensyntar den høye konsentrasjonen av hengelav i området, og vil skjerme deler av denne for hogst. Dette er i tråd med kriteriene for registrering av MiS-biotoper, og antyder at MiS-kriteriene gjør seg gjeldene i Fylkesmannens klagesaksbehandling uten at det er etablert en MiS-biotop. Det er imidlertid innenfor skogbruket spesielle kriterier for hvor mye hengelav slike trær må ha og hvordan målingene skal utføres. Hvordan kriteriene skal følges ved hogsten ved Vensåsseter er uklart.

Frivillig vern?
I tilfeller der vesentlige naturverdier er truet burde både fylkesmenn og hogstselskap informere grunneier om den generøse ordningen som finnes for frivillig vern. Ordningen kan i produktive lavlandsstrøk gi grunneier en skattefri erstatning langt større enn skogens økonomiske verdi.

Artsjakt
Offentlige databaser og skogbrukets kvalitetsrutiner er utilstrekkelige, skognæringen makter ikke å ta hensyn til truede arter når de flatehogger skogene. Innenfor teiger i Oslomarka som skal flatehogges og som NOA har tid til å besøke, finner NOA gang på gang rødlistede arter. Dersom du vil bli med på spennende artsjakt med NOA, så ta kontakt på skogsaker@noa.no. Les mer her.

Artikkelen ble sist oppdatert: 12.05.2017