Du er her:

Alnaskolen2016

Foto: Siri Khalsa.

Hva kan man gjøre og hvordan

Hva som skal undersøkes og hvordan vil måtte variere, avhengig av årstid, klassetrinn, skolens,  elevenes og lærernes forutsetninger mm. Skolene må utarbeide egne opplegg som prøves ut, evalueres og stadig forbedres. Elevene bør ta del i denne prosessen.

I størst mulig grad bør uteaktiviteter legges til elevenes nærområder, for å øke sannsynligheten for at elevene kan ferdes på egen hånd eller sammen med venner eller familie. Skolene må finne  et “feltarbeidsområde”  som passer best for den enkelte skole. Skolen kan få utdelt et slikt området i skog eller nærtliggende grøntområde av skogvokterne i bymiljøetaten. Sammen kan skolen og skogvokterne finne et praktisk området som ikke ødelegger naturverdier.

Uteskole består av to deler: Uteskole og friluftsliv.

Uteskole – innebærer en læreprosess med følgende elementer:

Forarbeid: Foregår i klasserommet. Samtale om dagens oppgaver og tema for uteøkt. Temaet bør knyttes til er som oftest knyttet til temaet trinnet holder på med i de ulike fag.  Gjennom arbeid med teoristoff, og begreper, samt planlegging, forbereder elever og lærere uteaktivitetene.

Uteaktiviteter: I uteaktivitetene arbeider elevene med temaet og fagstoffet, både praktisk og teoretisk. Arbeidsmetodene varierer fra natursti og orientering med ulike oppgaver eller faktaspørsmål, hinderløyper, ulike leker, opplæring i praksis (f. eks kart og kompass, ski/skøyter, hvordan lage bål) og ”forsking” og undring/opplevelser i elevgrupper, med voksne eller alene. De utforsker omgivelsene, observerer, er fysisk aktive, kommuniserer med hverandre og samarbeider. Elevene, som kommer fra ulike kulturer, får mange fellesopplevelser og uteskolen kan gi mange og nye erfaringer

Etterarbeidet foregår inne på slutten av dagen hvor vi bearbeider stoffet gjennom samtale, repetisjon av ord og begreper og bruk av uteskolebok, temabok eller forskerbok, avhengig av trinn,  og faginnhold i dagen. Uteaktivitetene følges opp i ulike fag, på skolen og i lekser. Ved spesifikt å bruke ”forskerbok” i naturfag lærer de seg til å tilnærme seg faget med et mer nøyaktig ”forskerspråk" -  lære å skrive om naturfaglige emner på en mer faglig måte.

Friluftsliv

Den andre viktige delen i uteskoledagen er ”friluftsliv”. Her er praktisk arbeid (bruk av kniv, øks, sag) og tilrettelegging, (tenne bål, lage mat), ”sosialt samvær”, kos rundt bålet, måltid og lek viktige elementer. Alle utedagene har andel av ”skole” og ” friluftsliv” i seg, men men ”fagdelen” øker med alderen. I tillegg ønsker vi at sosial læring og samarbeid skal være innvevd i hele uteskoledagen.

Vi kan også si det slik at uteskolen er bygd på 4 søyler:

SPRÅK: Vi jobber med og forsøker å utvide elevenes repertoar av ord og begreper.

FAG: Vi jobber med trinnets ulike temaer og fag og bruker de ulike arbeidsformene som er spesielle for uteskolen.

KULTURBIDRAG: Vi ønsker at alle skal få erfaring med norsk friluftsliv, aktiviteter som ski, skøyter og ferdsel i naturen som er viktig i norsk kultur.

FYSISK AKTIVITET: Gjennom aktiviteter i naturen, lek og fysiske aktiviteter som ski, skøyter og tur, ønsker vi å bidra til at elevene blir mer fysisk aktivie og blir glade i å bruke kroppen. Forskning viser også at mestring av kroppen fører til at man får større selvtillit og lærer mer.

I tilegg til disse fire søylene ønsker vi at uteskolen skal skape en felles arena for elevene. I uteskolen kan man knytte vennskap med andre elever, det skaper gode arenaer for annen type kontakt mellom  voksne og barn og gir dem et ypperlig sted å utvikle samarbeid, samhold og sosial kompetanse.

 

UTESKOLE INTEGRERT I ULIKE FAG

 

 

 

Ulike tema for ulike klasser/klassetrinn

Opplegg til ulike årstider

 

Lage et årshjul, der samme aktivitet kan  gjentas, også årene etter, for å føre statistikk.

Naturfag

  • Vegetasjon
  • dyreliv
  • naturlige kretsløp, økologi
  •  kjemiske og fysiske prosesser i trekullproduksjon og gruvedrift
  • Naturvern
  • Trekullproduksjon, kjemi
  • Gruvedrift, fysikk og kjemi
  • Steinbrudd, geologi
  • Geologi. Se http://www.naturfag.no/undervisningsprogram/vis.html?tid=2060146

 

Samfunnsfag

  • Kulturhistorie:  Funn som forteller om tidlig bosetting, fangstgroper, steinrøyser, næringsvirksomhet som jord- og skogbruk, trekullproduksjon, gruvedrift. Driftsformer. Finne skildringer av området i bøker. Lage tidslinje/tidsepokene.  Sammenheng mellom natur-bosetting-sysselsetting-forurensning

Stedsnavn. Alder på bosetting i området

  • Geografi: bruk av kart, utforske og se landskapstrekk og landskapsformer, klima- og vegetasjonssoner. Økosystem – forurensning – drøfte hvordan man kan hindre forurensing.
  • Samfunnsfag: Nåværende og tidligere arealbruk, arealplaner for området, påvirkning av området, nytten for skolen og elevene av et slikt område, betydningen for lokalmiljøet.  Fritidsbruk
  • Lokalhistorie kan settes i sammenheng med verdenshistorien.

 

Mat og helse

  • Matlaging ute
  • Spiselige vekster
  • Bruk av naturen i gamle dager, hva ble brukt som mat for både menneske og husdyr. Hva betyr barkebrødstider.

 

Kroppsøving

  • Ulike former for fysisk aktivitet
  • Friluftsliv kontra sport.

 

Matematikk

  • Erfare mengder, størrelser, lengde, volum.
  • Statistikk, måling.

Eks.: Konkret  erfaring med størrelser, 100 meter eller 1 kilometer. Beregn antall skritt på  100 meter. Skritt opp, ta tiden og beregn farten.

Areal. Marker areal som f. eks 1 m2, 3m2 5m2 10m2. Elevene kan ha ulike løsninger. Beregn antall trær på et område på 1 km2.

Hvor mange kubikkmeter er en trestokk (som ligger på bakken)

Beregne høyden på det høyeste treet i området, likesidete trekanter.

 

 

Norsk

  • Utvide ordforrådet, begrepsforståelse, navn på organismer, naturtype og naurfenomen
  • Eventyr
  • stedsnavn
  • produsere tekster/rapporter og presentere mundtlig og skriftlig
  • ulike sjangre, skjønnlitterære og fagorienterte tekster. Diskutere.Bruk av digitale ressurser.
    Bearbeiding av naturopplevelser er velegnet til å arbeide med sammensatte tekster, egenproduksjon, kritisk vurdering og analyse.

1.-7. trinn

Aktivitetene tilpasses de ulike klassetrinnene

Tverrfaglighet

Oppleggene vil være tverrfaglig slik at man kan dekke flere fag i uteskolen. Ikke alle fagene vil være representert i alle oppleggene samtidig

 

Kjennskap til nærområdet

Området beskrives og kartfestes