Trær og busker

Alm

Ulmus glabra

Blad sagtannet, sterkt rue av korte stive hår på oversiden. Bladstilk mindre enn 3 mm lang. Knoppene er spisse og har rustfargete hår. Blomstrer før løvsprett. Vindbestøvet og vindspredd. Har blitt brukt både til barkebrød og til å lage ski.

Ask

Fraxinus excelisior

Stort tre, opp til 15-20 m. Rak stamme og grågrønn bark. Blad ulikefinna med 3-6 par finner. Blomster små og svart-fiolette i tette klaser før løv-sprett. Flat nøtt med vingekant. Hvordan tror du at den sprer seg?

Bjørk

Betula sp.

Stort tre, 7-20 m. Hvite stammer med svarte felter. Bladstilk halvparten så lang som bladplate. Rakler som sprer pollen før løvsprett. Kan brukes til garn-farging. Garnet får da en klar gul farge.

Furu

Pinus sylvestris

Stort tre med lange, parvise nåler. Hver nål blir 2-4 år i Sør-Norge. Nye nåler kommer bare på nye skudd. Sambu. Ved siden av alm har furu blitt brukt til barkebrød.

Gran

Picea abies

Høyt tre med korte, parvise nåler. Sambu. Kvae fra gran har blitt brukt som tyggegummi. Har du prøvd det?

Gråor

Alnus incana

Tre eller stor busk med lysegrå bark. Vinterknopper butte, hårete. Unge kvister korthårete. Blad matte, dobbelt sagtannete, spisse eller avrundete. Små frukter som ligner på kongler. Sambu. Or gir ikke bismak på mat den kommer i kontakt med. Derfor har den blitt brukt til å lage kjøkkenredskaper.

Hassel

Corylus avellana

Stor busk eller av og til et tre, 2-6 m. Blad hårete, avrundete, dobbelt sagtannede, tilspissede. Røde kjertelhår på bladstilken. Blomstrer før løvsprett (rakler). Hasselnøtter – du spiser vel det til jul?

Lind

Tilia cordata

Stort tre opp til 20-30 m. Myke, hjerkeformete blader. Blomsterstand med 4-15 blomster. Lind er løs i veden og lett å arbeide med. Derfor er den mye benyttet til treskjæring.

Morell

Prunus avium

Blad spisse, sagtannete eller dobbelt sagtannete, dunhårete under. Store purpurfargete kjertler øverst på bladskaftet. Blomstrer etter løvsprett. Blomster hvite. Liker du moreller?

Osp

Populus tremula

Høyt tre med blankt gulgrønn bark. Bladstilk lang og flat. Blad runde med buktende kant. Har du sett hvordan bladene skjelver? Veden brukes til å lage fyrstikker.

Svarthyll

Sambucus nigra

Stor busk. Blad mørkegrønne. Blomster i stor, flat skjermkvast, opp til 25cm bred. Hvit krone med sterk lukt. Frukt svart, spiselig som moden. Liker du hyllebærsaft? Det er bare svarthyll en kan lage det av. Rødhyll er litt giftig.

Fremmede arter

Ingen av disse tre artene hører hjemme i området! De er kommet annet steds fra! Fra hagesenteret kanskje? Det er ganske vanlig at hageplanter sprer seg ut i naturen fra hagesentre og hager! Dette er gjerne planter som kommer fra andre steder i verden som har omtrent det samme klimaet som Norge.

Blåhegg Amelanchier spicata – ganske vanlig, forvillet og naturalisert. Blåhegg ser ikke ut til å være så varmekjær, men stiller en del krav til jordsmonnet. Blåhegg er en fjernintroduksjon (antagelig nordøstlige Nord-Amerika) og ville aldri uten menneskets hjelp innfunnet seg i Europa. Så den er et varig menneskelig spor.

 

Platanlønn Acer pseudoplatanus er et mellomeuropeisk treslag. (Den ligner litt på vår hjemlige lønn, men dette er altså en annen art). Det kom hit som parktre og har forandret opprinnelige bjørke-, ore- og edelløvskogene til det ugjenkjenelige. Stedvis er det det vanligste treslaget nå!

 

Gullregn Laburnum anagyroides - tydelig varmekjær, og sprer seg en del i kratt og veikanter i Oslo-området i områder der det er mye frøproduksjon, spesielt nær gamle villastrøk. Gullregn er en mellomeuropeer. Så den har ikke reist like langt som blåheggen!

 

De aller fleste plantene fra andre land er ingen trussel! De klarer bare å vokse der hvor jord blir liggende bar. MEN vi har noen eksempler på problematiske, aggressive introduserte arter!

Deres spredning og voksemåte gjør at man frykter de kan forandre norske økosystemer i stor skala. Til dels har de allerede gjort det. De danner rene bestander. Andre arter som vokste der før minker eller til og med forsvinner. På denne måten minker det biologiske mangfoldet. Det vi gjerne får inn er arter fra områder som er klimatiske like Norge. Skal alle områder med det klimaet få de samme artene?

Syns du det er spennende å møte disse turist-plantene? Litt rart å tenke på kanskje at de kommer fra helt andre steder? Men kanskje ikke så bra når en plante som kjempebjørnekjeks får lov til å spre seg. Den ble opprinnelig innført som prydplante fra Kaukasus. I dag sprer den seg mye i Norge, særlig i by-nære områder. Plantesaften til kjempebjørnekjeks kan gi skader på synet og gjør hud ekstremt lysømfintlig.

Av de tre introduserte plantene vi har nevnt over er det platanlønn som er betraktet som særlig problematisk. Det er den det er klart at utkonkurrer planter som vokste der fra før av. De to andre er man ikke sikre på følgene av enda. Dette er vel kanskje det største problemet med innføring av nye planter til landet: Man vet ikkehvilke følger det vil få!

Her er oversikt over situasjonen og hva som gjøres i Oslo kommune:

http://www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/biologisk_mangfold/trusler/article49748-16245.html

Har du sett den i din hjemkommune? Hva gjøres for å løse problemet der?

Hvordan kan vi unngå at denne type planter sprer seg? Det er ikke lov til å ta med seg planter på rot fra andre land. Det gjør at jord-bakterier ikke sprer seg mellom land. Men det er fortsatt lov til å ta med seg frø. Her er det viktig at den enkelte tar ansvar og ikke sår ut frø som ikke hører hjemme her! Frø fra andre land vil kunne bli ugress i naturen når de kommer til nye steder. En bør også være oppmerksom på at en del planter som selges på hagesentre, vil kunne bli ugress dersom de plantes ute. Velg derfor helst planter som opprinnelig er fra Norge!

 

Oppdatert 2011.03.16.

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.03.2011