Du er her:

Bli med på skattejakt i marka


Bro syd for Hagatjern. Ved krysset mot Langlia syd/øst
Nå er vi på sporet! Enda et element av alt det som gjør Marka til det eldoradoet det er for oss friluftsfolk: Et eldgammelt veinett mellom plassene og setrene. Ikke veier i vår oppfatning av ordet, men tilrettelegging av terrenget slik naturen har skapt det, for å lette framkommelig­heten. Her gikk Bernhard Herre, her gikk Asbjørnsen. Og sannsynligvis var det her de første blåmerka stiene gikk. Godt dokumentert på eldgamle kart, men gått i glemmeboka etter krigen. Nå skal de frem fra glemselen - bli med på jakten!
I et tiår har Jens Gram, NOAs tidligere styreleder og æresmedlem, hatt et eldgammelt kart i sin samling. Kartblad 19 B, Hønefoss. Utgitt i 1901, men med kartarbeid i Marka fra 1864. En gullgruve for folk med interesse for Markas historie.

Veier før 1900
Etter å ha lest dagbokopptegnelsene fra Carl Christian Gustav Brun fra turer i Nordmarka i perioden 1867 - 90, som ble gitt ut som bok i fjor, oppdaget Jens en ny detalj på kartet: Stiene mellom plassene sto mange steder angitt som godt opparbeidet gårdsvei. Veier i Nordmarka før forrige århundreskifte???

Selvsagt ikke – i vår betydning av ordet ”vei”, men helt opplagt noe langt mer enn en ordinær sti, som bare er en tilpasning til hvor det var lettest å gå i terrenget. Nei, gårdsveiene var mer bearbeidet: I bratte lier finner vi små avsatser eller hyller der veien går fram, gjerne med en steinmur i nedkant. Over bekker går det mange steder nydelig oppbygde steinbroer. Og over myrer er det ofte kavlet med stein eller stokker for å få et noe fastere dekke. Tung redskap har de ikke hatt, men funnet fram til smarte traseer og tatt naturens egen utforming og egenskaper i bruk for å finne og tilrettelegge en trygg og enkel trasé.

Atter i dagens lys
For Jens begynte det med å lete fram en gårdsvei som ikke så ofte er tilgjengelig. Etter neddemmingen av Langlivannet i sin nåværende utstrekning i 1949, ble en av disse gårdsveiene demmet ned. Men i forbindelse med vedlikehold av den nye dammen, har vannet vært tappet ned i sommer, og fram kom restene av fordums ”anlegg” i Marka: En steinkistedam, fløtningsanretninger og – den gamle gårdsveien mellom Kjelsås i Sørkedalen og Langlia. Ned fra Salthølskoia på vestsida, over dammen, og opp igjen på østsida.

Men det slutter selvsagt ikke her. Fra Langlia går en annen gårdsvei nordøstover til Sandungssmalet. Også den angrepet av nyere skogsbilveier, men bare noen meter fra bilveien, kan en se restene av det gamle veinettet, en flott oppbygd steinbro krysser bekken. Og lenger opp, der flatehogstene ennå ikke har endevendt gammelskog og skogbunn: Gårdsveien i gammel prakt, med innhogde bokstaver i en stor stein.

De første blåmerka stiene
Da major Hertzberg kom med sitt nye Nordmarkskart i 30-årene, ser vi at de nymerkede stiene fra DNT og Friluftsklubben mange steder følger det gamle vegnettet fra blad 19.

Etter enda flere stikkprøver viser det seg at sporene etter dette første nettet av ferdselsårer i Marka er mange, om enn svært oppbrutt av skogsdriften, med tunge maskiner og nybygde veier. Fordi bilveiene tok over som ferdselsåre for fastboende og skogsdrift, og fotturistene ble fortrengt fra de gamle stiene av endeløse hogstflater og tett ungskog, gikk de gamle gårdsveiene ut av bruk. Og med så mye annet, når ingen lenger bruker dem, eller endog vet om dem, går slike kulturminner i glemmeboka.

Lenke
Bli med å finne restene av de gamle gårdsveiene

Bro syd for Hagatjern. Ved krysset mot Langlia syd/øst

Merkede steiner nord for Hagatjern mot Sandungen.

Syd/vest siden av dammen.

Vegen på nordøstsiden av dammen ved Langlivann.

Utsnitt av kart fra 1901